Mors kokebokHovde 1937
← forrige262 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Fin kjøttdeig til boller. pud. timbaler,

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 133 i originalboka · morskokebok.no

KjøttMiddag
Fin kjøttdeig til boller. pud. timbaler,, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 133. Klikk for å se den større.

Notiser hun fører opp under denne

Klar kjøttsuppe Notis

m/kjøttboller opsnitta kokt gulrøtter og kokt makaroni.

Les den for seg

Porsjoner
8
Tid
1 t 15 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner8

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgskrapt kjøttUforandret. Mengden står i kilo fra før. Hva slags kjøtt det er, sier hun ikke.
  • 30 gsaltUforandret. Mengden står i gram fra før.
  • 30 gpotetmelBoka skriver «30 〃 potetsmel»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på saltlinja.
  • 1½ dl eller 1½ lfløtemelkBoka skriver «1½ dcl l fløte melk». Transkripsjonen ser både «dcl» — med en vannrett strek tvers over, som kan være en overstryking — og en frittstående l for liter, og får ikke avgjort om hun strøk «dcl» og rettet til liter eller omvendt. «dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista). Jeg velger ikke mellom dem. «fløtemelk» er melk med fløte i (ordlista), men framgangsmåten skiller melk og fløte fra hverandre.
  • ikke oppgittmuskatnøttSiste mengdelinje er bare «muskattnøtt.», uten mengde.
  • ikke oppgittkjøttkraft til kokingaStår i framgangsmåten og ikke i mengdespalta: bollene has opp i kokende kjøttkraft. Ingen mengde er oppgitt.

Framgangsmåte

  1. Kjøttet skjæres rent for slinter og [uleselig ord]. Ordet etter «og» får transkripsjonen ikke lest: førstebokstaven har nedløkke, ulikt hennes s, og bokstavrekka blir ikke et ord de kjenner. Sammenhengen peker mot sener, men det står ikke det de ser.
  2. Has i en haug og arbeid det med saltet i en halv time.
  3. Melet has i, spe med melken, riktig forsiktig. Hun skriver «rektig», med e der «riktig» skulle hatt i.
  4. (Fløten til slutt.)
  5. Krydre til slutt.
  6. Bollene lages avlange med teskje.
  7. Has opp i kokende kjøttkraft.
  8. Får et oppkok og siden bare trekke.

Det eneste som var å regne om, er gjentakelsestegnet på potetmellinja, som henter «gr» fra saltlinja. Kjøttet står i kilo og salt og potetmel i gram fra før. Væskemålet får jeg ikke avgjort: hun har skrevet både «dcl» og l på samme linje, den ene med en strek tvers over som kan være en overstryking, og forskjellen mellom halvannen desiliter og halvannen liter til ett kilo kjøtt er stor. Jeg har ført opp begge og valgt ingen av dem. Muskatnøtta står uten mengde, og krafta bollene kokes i, står bare i framgangsmåten, også den uten mengde. Hun bruker ordet fløtemelk i mengdespalta, men skiller melk og fløte i framgangsmåten — «spe med melken» og «(Fløten tilslutt)» — uten at det står to linjer i lista. Koketida på bollene sier hun ikke; hun sier bare at de får et oppkok og siden skal trekke. Tidsanslaget mitt er den halve timen hun selv setter av til å arbeide saltet inn, pluss speing, forming og trekking.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige262 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Fin kjøttdeig til boller. pud. timbaler,

Kirsten K. Bertheau Nøklebye skriver i Store norske leksikon at farse er hakket eller malt kjøtt eller fisk, spedd med mel, melk, egg eller liknende.1 Tittelen sier hva farsen skal bli til: boller, pudding og timbaler. Det Norske Akademis ordbok forklarer timbal som en liten postei stekt i vannbad,2 og pudding som en matrett av halvfast masse kokt eller stekt i form.3

Bollene formes avlange med teskje og has opp i kokende kjøttkraft. De får ett oppkok og skal siden bare trekke.

Rotgrønnsakene

Råvarene

Bindemiddelet er 30 gram potetmel til kiloen kjøtt. Det Norske Akademis ordbok forklarer potetmel som stivelse i pulverform utvunnet av poteter.4 Væska er halvannen desiliter fløte og melk, og oppskrifta sier at fløten kommer til slutt.

Ordene

«Kjøttet skjæres reent for slinter,» skriver hun. Det Norske Akademis ordbok fører slinter som flertall av slinte, merker ordet som dialektalt og viser videre til slintre.5

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.