Mors kokebokHovde 1937
← forrige336 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rabarbragrøt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 175 i originalboka · morskokebok.no

DessertGrøt
Rabarbragrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 175. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
25 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ½ kgrabarbra
  • 7 dlvannMålet er lest «dl». Strøk fra linja over krysser ordet, så avlesningen er ikke helt sikker; men «del» og «dl» betyr det samme hos henne — desiliter.
  • etter smaksukkerBoka skriver «sukker efter smak» og oppgir ingen mengde.
  • 60-70 gpotetmel«gr» er gram. Begge nullene er runde og lukkede, så tallene er 60 og 70.

Framgangsmåte

  1. Kok rabarbraen i vannet.
  2. Smak til med sukker.
  3. Jevne til slutt med potetmelet. Boka sier ikke om melet skal røres ut i litt kaldt vann først.
  4. Lag aldri for store porsjoner om gangen — hun skriver selv at grøten lett blir seig.

Advarselen om seig grøt er hennes egen, ordrett: «Lag aldrig for store porsjoner, da den lett blir seig.»

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige336 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rabarbragrøt

Store norske leksikon skriver at det er bladstilkane på rabarbraplanten som blir brukte til mat, og at stilkane blir brukte til suppe, graut, kompott, syltetøy og fruktvin1 — grøt er blant de bruksmåtene leksikonet fører opp. Leksikonet skriver også at rabarbra har vore dyrka i Europa i litt over 200 år, og at «Rabarbra blir dyrka over store delar av Noreg»1.

Morteren og krydderne

Råvarene

Syren i retten kommer fra råvaren: «Den sure smaken kjem av oksalsyre og eplesyre»1. Bladene inneholder omtrent dobbelt så mye oksalsyre som stilkene, og unge stilker inneholder minst oksalsyre og fiber1. Hun oppgir ½ kg rabarbra til 7 dl vann og «sukker efter smak», uten å skille mellom tidlige og sene stilker.

Kjøkkenet

Jevningen kommer sist. Bokmålsordboka definerer jevning som en «røre (av væske og mel, smør eller lignende) til å jevne saus, suppe eller lignende med», med eksempelet «lag en jevning av hvetemel og kaldt vann»2. Her er jevningen potetmel: Store norske leksikon skriver at «Potetmel er stivelse som er utvunnet av poteter»3, og at stivelse ved oppvarming i vann «sveller ... ut til stivelsesklister»4.

Advarselen hennes — «Lag aldrig for store porsjoner, da den lett blir seig» — finner vi ikke forklart i noen av disse kildene.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.