Mors kokebokHovde 1937
← forrige409 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Nord lans lefser

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 213 i originalboka · morskokebok.no

BakstBrød
Nord lans lefser, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 213. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 400 gfint hvetemel eller rugmelBoka skriver «400 g fint hv mel eller rug». «hv mel» står i to ord uten forkortelsespunktum på denne linja. At «rug» betyr rugmel, er vår lesning; hun skriver bare «rug».
  • 200 (enhet ukjent)grynmjølBoka skriver «200 h grynmjøl». Tegnet mellom tallet og varen er lest som h, og det er ingen måleenhet vi kjenner. Det er heller ikke gjentakelsestegnet hennes, som er lite og sitter over grunnlinja. Enheten står derfor som ukjent, og linja bør kontrolleres i den fysiske boka. Grynmjøl er fint mel av bygg (Bokmålsordboka, NAOB).
  • ca 4,5 dlnysilt melkBoka skriver «ca 4,5 dcl ny silt melk»; dcl er desiliter. «Ny silt» står i to ord og betyr melk silt rett etter melking, upasteurisert. Her gjelder også næringsmiddelregelverk, i tillegg til spørsmålet om innkjøp. Vi foreslår ingen erstatning.
  • Rore anStår alene som egen linje inne i mengdeblokken, etter en strek på tvers av sida, og fungerer som overskrift over de to linjene under. Det er ikke en vare. Hva de to neste mengdene skal brukes til, sier boka ikke uttrykkelig.
  • 200 ghvetemel eller rugmelBoka skriver «200 gr hvete eller rug». Hun skriver ikke «mel» på denne linja; at det er mel, følger av linja øverst i oppskrifta. Linja står under overskrifta «Rore an».
  • ca 3 (enhet ukjent)rå melkBoka skriver «ca 3 dt rå melk». Bokstaven etter d har tverrstrek, så den er lest som t, og «dt» er ingen måleenhet vi kjenner. Linja over i samme oppskrift bruker «dcl». Enheten står derfor som ukjent, og linja bør kontrolleres i den fysiske boka. Linja står under overskrifta «Rore an».

Framgangsmåte

  1. Bakes ut i byggmel. Hun skriver «bygg mel» i to ord, og mengden står ikke.
  2. Smøres i smør, sukker og kanel. Hun skriver «Smøres i», og ingen av de tre varene har mengde.
  3. Kjevles ut til tynne små lefser som legges oppå hverandre. Ordet «tynne» er understreka i boka.
  4. Så stekes de litt og avkjøles helt. Hvor lenge, står ikke.
  5. Smøres med røren og stekes gjennomstekte. Hun skriver at de ikke skal bli helt sprø.
  6. Legges på press og oppbevares som flatbrød. Hun skriver «flat brød» i to ord. Hvor lenge de skal ligge i press, står ikke.
  7. Dynkes med lunka vann og smøres.

Oppskrifta begynner i framgangsmåten med «Bakes ut». Hun sier ikke hvordan deigen av de tre øverste mengdene settes sammen, og det steget mangler i boka. Mengdeblokken står i to bolker, skilt av en strek på tvers av sida, med linja «Rore an» som overskrift over den andre bolken. At «røren» i nest siste del av framgangsmåten er den andre bolken, er vår slutning; hun skriver ikke det. Fem varer står bare i framgangsmåten og er derfor holdt utenfor ingredienslista: byggmel, smør, sukker, kanel og lunka vann. Ingen av dem har mengde. To enheter i mengdeblokken går ikke opp og står som ukjente: tegnet «h» på grynmjøl-linja og «dt» på linja med rå melk. Begge bør kontrolleres i den fysiske boka. Tittelen er lest «Nord lans lefser»; det står ingen d mellom n og s i «lans». Porsjoner står på null fordi antallet lefser avhenger av hvor store de kjevles, og hun sier bare «tynne små». Tida står på null fordi boka ikke oppgir et eneste tidstall, og to av leddene — avkjøling helt og liggetid i press — er åpne.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige409 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Nord lans lefser

Navnet var i omløp på trykk før Jenny begynte boka. Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir to treff på «Nordlandslefse» i avisa Namdalen 20. april 19321 og to i Vesteraalens avis 16. april 19362.

Store norske leksikon skriver at Nordland, Trøndelag og Vestlandet har spesielt mange lefseoppskrifter, og at lefser andre steder enn på Østlandet oftest smøres med smør, sukker, kanel eller brunost3. Her er smøret smør, sukker og kanel. Leksikonet opplyser også at tjukklefse inneholder hevemiddel som natron, hjortetakksalt eller bakepulver3; i denne deigen er det ingen.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

NAOB forklarer grynmel som fint mel siktet av avfall ved grynmaling av bygg4.

Kjøkkenet

«Bakes ut i bygg mel.» Norsk Folkemuseum oppgir i sin lefseoppskrift at byggmel brukes til utkjevlinga fordi det gjør kjevlinga lettere5.

Lefsene legges på press og oppbevares som flatbrød, og dynkes med lunka vann før de smøres. Store norske leksikon skriver at tørre lefser lagres i tørr, sprø form som flatbrød og bløtes før bruk3.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.