Rørte tyttebær
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 246 i originalboka · morskokebok.no


Blekk, en tynn og nokså høyrehellende penn. Sida er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre, på de samme linjene, slik at mengder og metode løper ved siden av hverandre og ikke under hverandre. Hver understreket overskrift er en egen oppføring. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med bølgestrek. Oppføring 4 av fire, nederst på sida. To mengdelinjer til venstre, to metodelinjer til høyre. Oppskrifta fortsetter øverst på side 247 med «og sukkret er smelta (ca ½ t) For store porsjoner lenger. Større sukkermengde til det som skal stå vinteren - ellers ikke.»; det er kontrollert at det ikke står noe mer under disse to linjene på side 246. Begge talla er lest ekstra nøye: i «300» er de to nullene bundet sammen med en vannrett overgangsstrek slik at den siste nullen får flat topp og ligner en sjuer — det er den dokumenterte 3-0-bindinga, og sifferet til venstre er en klar treer. I «500» er det femtallets utgangsstrek som gir den første nullen flat topp, altså femtallsregelen, som dermed gjelder i denne hånda.
Usikre lesninger
300kan også leses «307», «800». Zoomet 22x. Første siffer er en treer med to buer. Den første nullen er en lukket oval; den andre har flat topp fordi den første nullens utgangsstrek går vannrett inn i den. Flat topp på en null er altså ikke bevis for et femtall foran — kontrollen er sifferet til venstre, og det er en treer.500kan også leses «700», «300». Zoomet 22x. Første tegn er en femtallsstengel med lang vannrett topplinje som løper rett inn i den påfølgende nullen og gir den flat topp. Klassisk femtallsregel, og den gjelder i denne hånda.treausekan også leses «treauser», «tresause». t-r-e-a-u-s-e, med overstrek over u-en. «ause» er dialektformen av øse.svanskaftkan også leses «snanskaft», «snauskaft», «svauskaft», «mauskaft». Dette ordet får jeg ikke til å bli et kjent norsk ord, og det er den klart svakeste lesninga på sida. Terskelbehandlet og zoomet 14-20x består det av: en lukket rund løkke med kort hale under grunnlinja (samme form som s-en i «skaft» lenger ute i det samme ordet), så to buer, så en lukket bolle (a), så to buer, og så «skaft». Buegruppene har runde topper og spisse bunner, altså n-form heller enn u-form, og ingen av dem har overstrek. Leser man første buegruppe som v blir det «svanskaft»; leser man den lukkede løkka pluss to buer som m-en med rund opptakt blir det «mauskaft». Ingen av lesningene er et ord. Linja MÅ ses i den fysiske boka.dannakan også leses «dannu», «dannan», «dannet». Terskelbehandlet og talt: d, så en lukket bolle (a), så to buer, så en mørk lukket flekk med én bue etter (n med rund opptakt), så en siste gruppe på to buer som ender i en liten krøll. Den siste gruppa er ikke en lukket bolle og ser altså ikke ut som hennes vanlige sluttende a. Det er ingen høy løkke med tverrstrek, så «dannet» er utelukket på formen. Jeg leser «danna», som passer med «safta», «bæra» og «smeltna» ellers i bolken, men den siste bokstaven bør kontrolleres i boka.s korn.kan også leses «s. korn.», «små korn.». Mellom «sig» og «korn» står en enslig s med et tydelig mellomrom på begge sider, og et lite høytsittende merke like til høyre for den som kan være et punktum eller en flekk. Ingenting mer står der. Bokstaven kan være en forkortelse (for «små»?) eller en ansats hun forlot. Ført som den står, uten punktum.sigkan også leses «seg». Andre tegn er en bar strek uten løkke, altså i. Hun skriver «seg» i oppføring 1 på samme side.sukkretside 247 kan også leses «sukkeret». Ingen e mellom k og r; ordet er skrevet sammentrukket. På side 248 står «sukkeret» med e.½ tside 247 kan også leses «½ time». Brøken er utskrevet med lang skråstrek og toer i full størrelse på grunnlinja, altså den utskrevne forma, normalisert til ½. Etter den står en enslig høy løkke med tverrstrek gjennom foten — en t, ikke et l.Størreside 247 kan også leses «Storre», «Støre». Ø-en har kort skråstrek over o-en. Ordet står med stor S midt i avsnittet.vinteren -side 247 kan også leses «vinteren,». Etter ordet står en tydelig vannrett strek på midthøyde, altså en tankestrek.
Fortsettelsen av «Rørte tyttebær» nederst på side 246. Tre linjer i full bredde øverst på sida, uten overskrift og uten mengdekolonne; teksten begynner midt i setninga som slutter «...til det har danna sig s korn.» på side 246. Tomt tittelfelt er innhold her, ikke en mangel: boka har ingen overskrift på disse linjene. Brøken er skrevet ut med skråstrek («1/2») og er normalisert til ½ etter prosjektets regel. «t» står for time.
- Porsjoner
- 3
- Tid
- 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 1 kgtyttebærBoka skriver «1 kg tyttebær».
- 300-500 gsukkerStår: «300»
Kan også leses: «307» eller «800»
Zoomet 22x. Første siffer er en treer med to buer. Den første nullen er en lukket oval; den andre har flat topp fordi den første nullens utgangsstrek går vannrett inn i den. Flat topp på en null er altså ikke bevis for et femtall foran — kontrollen er sifferet til venstre, og det er en treer.Boka skriver «300-500 gr sukker». Begge talla er kontrollert mot sidebildet i 22 ganger forstørrelse: det står 300 til 500 gram.
Framgangsmåte
- Rør med treøse eller svanskaft til det har danna seg s korn.
- Rør til sukkeret er smelta, omkring en halv time.
- For store porsjoner tar det lenger tid.
- Bruk større sukkermengde til det som skal stå vinteren, ellers ikke.
Mengdene er hennes: ett kilo bær og 300 til 500 gram sukker. Spennet i sukkermengden er hennes eget, og fortsettelsen av oppskrifta øverst på side 247 sier hva det skal brukes til. Oppskrifta slutter midt i setninga nederst på side 246 og fortsetter øverst på side 247. Tidsangivelsen og resten av setninga står der. Redskapet er usikkert lest. «treause» er dialektforma av treøse. Det andre ordet, som vi fører «svanskaft», er den svakeste lesninga på sida: det kan også leses «mauskaft», og ingen av lesningene er et kjent norsk ord. Linja må leses i den fysiske boka. Mellom «sig» og «korn» står en enslig s med mellomrom på begge sider. Den kan være en forkortelse eller en ansats hun forlot, og den er ført som den står. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo bær og 300 til 500 gram sukker gir omkring halvannen liter rørte bær, nok til tre halvliters glass. Tida er hennes. De omkring 30 minuttene står i fortsettelsen øverst på side 247, der hun skriver «ca ½ t», og de gjelder røringa. Dette er fortsettelsen av de rørte tyttebæra nederst på side 246. Tre linjer i full bredde øverst på sida, uten overskrift og uten mengdekolonne. Teksten begynner midt i setninga som slutter nederst på side 246, og ingredienslista er tom her fordi mengdene står med den første delen av oppskrifta. Hun skriver «ca ½ t», og t står for time. Brøken er skrevet ut med skråstrek i boka og normalisert i transkripsjonen. Sukkerspennet på side 246, 300 til 500 gram, får sin begrunnelse her: den største mengda hører til det som skal stå vinteren. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av mengdene på side 246: ett kilo bær og 300 til 500 gram sukker gir omkring halvannen liter rørte bær, nok til tre halvliters glass. Tida er hennes, omkring 30 minutter.
