Mors kokebokHovde 1937
← forrige474 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sylta gresskar

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 249 i originalboka · morskokebok.no

Saus
Sylta gresskar, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 249. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 kgoppskåret gresskarBoka skriver «1 kg opsk gresskar», der «opsk» er hennes forkortelse for oppskåret.
  • 1 kgsukkerBoka skriver «1 " sukker». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på linja over, så mengden er ett kilo.
  • 2½ dlutblandet eddikBoka skriver «2½ dcl utbl iddik», og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. «utbl» er forkortelse for utblandet, og boka sier ikke hvor sterk eddiken er eller hvor mye den er blandet ut. Hun skriver «iddik» med i i mengdelista og «eddik» med e i framgangsmåten; begge formene står i blekket.
  • 25 ghel ingefærBoka skriver «25 g heil ingefær». Femtallet står bart, uten null etter seg, og slike skal etter prosjektets regel alltid kontrolleres i boka; transkripsjonen leser 25. «heil» er dialektforma av hel.

Framgangsmåte

  1. Ha sammen sukker, eddik og hel ingefær og kok saus.
  2. Skum sausen.
  3. Gresskaret skjæres opp i biter.
  4. Kan enten legge i vann med eddik natta over eller [uleselig ord] i kokende vann omkring 2 minutter.
  5. Er gresskaret hardt, er det og for [uleselig ord] tukke og ha det i kokende vann.
  6. Ha i sausen og kok bitene møre, eller til de er klare.
  7. Tas opp.
  8. Kok inn sausen litt med omrøring.
  9. Bitene has i, og det gis et oppkok.

Mengdene er hennes, i kilo, desiliter og gram. Gjentakelsestegnet på sukkerlinja viser tilbake til kiloet på linja over, så sukkeret er ett kilo. Eddiken står som utblandet uten at boka sier hvor mye vann som er i den, og det er en mengde vi ikke kan regne ut. Vannet står ikke i mengdelista. Hun bruker det tre ganger i framgangsmåten: bitene kan ligge i vann med eddik natta over, eller få omkring to minutter i kokende vann, og er gresskaret hardt skal det i kokende vann igjen. Ingen av de tre gangene har en mengde, og eddiken er i tillegg utblandet med vann uten at forholdet står noe sted. Vi har ikke ført vann inn i lista, fordi det ikke står i hennes egen. Marmeladen under på samme side har det samme hullet. To ord er borte i bildekanten der sida krummer bort fra kameraet, og de står som uleselige. Begge må leses i den fysiske boka. Setningen som begynner «Er gresskaret hardt» henger ikke sammen språklig i noen lesning vi får til, og ordet «tukke» er ikke et ord; en y med underlengde, som «tykke» krever, er ikke der. «med eddik» er skutt inn som en liten parentes over linja i boka, et tillegg hun har klemt inn etterpå, og det er ført inn på plassen sin. Hun skriver «klåre» med å, og «gresskar» med to s i denne oppføringa mot «greskar» med én i den neste på samme side. Begge formene er kontrollert og står som de står. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo gresskar, ett kilo sukker og 2½ desiliter eddik gir omkring halvannen liter ferdig sylta gresskar når sausen er kokt inn, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen samla tid. Det eneste tidstallet i oppføringa, omkring 2 minutter, gjelder bare det ene av to valg for forbehandling av gresskarbitene, og boka gir ingen tid for selve syltinga.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige474 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Sylta gresskar

Store norske leksikon fører sursylting som en av metodene under sylting: grønnsaker legges først i saltvann og deretter i en lake av eddik med krydder og sukker, produktet oppbevares lufttett og kalles ofte pickles.1 Hennes lake er sukker, eddik og hel ingefær, og ingefær er forklart under oppføringa på side 30. Sida skifter emne fra tyttebær til gresskar, og de to oppføringene her er de eneste med eddik på de fire sidene.

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir fjorten treff på «gresskar» fordelt på åtte sider2 og trettifire treff på «tyttebær» fordelt på nitten.3 Det er læreboka til skolen som utdannet husstellærerne, trykt fire år før dateringa på permetiketten hennes, og det er ikke dokumentert at Hovde brukte den.

Morteren og krydderne

Råvarene

Gresskar er en slekt i gresskarfamilien, opprinnelig fra Andesfjellene og Mellom-Amerika, og dyrket i minst 8000 år i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika; gresskardyrking ble omtalt i Europa i 1542.4 Plantene trenger en varm, lang sommer, mye næring og vann, og tåler ikke frost.4 Fruktkjøttet brukes syltet, kokt eller stekt og har lavt næringsinnhold, omtrent som agurk.4 Leksikonet nevner mandelgresskar som den arten som blant annet brukes til sylting, og skriver at det oftest er den arten vi i Norge kaller squash.4

Ordene

Mengdelista skriver «iddik» med i, mens framgangsmåten på samme side skriver «eddik» med e, og begge formene står i blekket. «Utbl» er forkortet uten punktum. Det Norske Akademis ordbok forklarer «utblande» som å gjøre en væske mindre konsentrert, mindre kraftig ved å tilsette annen, mildere væske, og gir «ferdig utblandet saft» som eksempel.5 Hva leksikonet oppgir om eddikstyrker, står under potetsalaten på side 174 og kryddersilda på side 209, og hvilken styrke hun blandet ned til, sier sida ikke.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.