Stikkelsbær på fl
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 253 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, den samme tynne, høyrehellende kursiven som på side 246-252. Sida er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Overskriftene står over metodespalten og er understreket med tykk bølgestrek. Dette er den første av fire oppføringer på sida, og den eneste som ikke har noen mengdekolonne i det hele tatt: teksten løper i full bredde over tre linjer, fra venstre marg og helt ut i bildekanten. Ingredienslista er derfor tom, og det er en opplysning om boka, ikke en mangel i transkripsjonen. HØYRE KANT: linje 1 og 2 løper helt ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet, og det kan mangle en bokstav eller to i linjeslutten («kan» på linje 1, «utover» på linje 2). Begge linjeslutningene bør kontrolleres i den fysiske boka. Siste ord på sida (tredje linje) er ikke til å lese sikkert og er ført som [uleselig ord] - se usikre_lesninger. Sidetallet øverst er skrevet med blyant i en annen hånd enn teksten, med en femtallsform som ikke finnes i Jennys egne tall; det er ikke brukt som kontrollgrunnlag.
Usikre lesninger
ribskan også leses «rebs». Avgjort i sifferpasset 28.10 etter å ha sett blekket i oppforstørring fem ganger på fire forekomster: overskrifta «Ribskompott» og mengdelinja «1 kg ribs» på side 251, og overskriftene «Ribs syltetøy» og «Ribs på flasker» på side 250 og 251. Bokstaven mellom r og b er en smal, bar oppstrek, og over den i de to overskriftene ligger det en prikk. Hennes e er en bredere, rundere bue, slik den står i «kompott» og «syltetøy» på de samme linjene. To av tre transkribenter leste «rebs» på sidene 250 til 255 og én leste «Ribs» på side 257; ordet er normalisert til ribs i hele bolken, som er det vanlige norske ordet. Lesninga bør likevel bekreftes i den fysiske boka, siden ordet står sytten ganger.småkan også leses «som å», «smaa». Hun løfter pennen inne i ordet: «sm» og «å» står som to grupper med luft imellom, og m-en har den runde, lukkede opptakten som gjør at «sm» leses som «som». Ringen over a-en er tydelig ved 12x. Lest «små bær».utenkan også leses «utøn». Zoomet 11x: u med tydelig overstrek, t med tverrstrek gjennom foten, e, n. Ingen skråstrek over o-formen - det er en u, ikke en ø.[uleselig ord]kan også leses «avntund», «amtund», «antund». Siste ord i oppføringa, alene på tredje linje, med punktum etter. Skrevet som to grupper med et pennløft imellom. Første gruppe: en lukket a-bolle, så en spiss nedstrek (v-form), så to runde buer. Andre gruppe: t med tverrstrek gjennom foten, fire buer, og en høy d-løkke - nøyaktig samme form som «tund» i «stund» på linja over, kontrollert side om side ved 11x. Det gir bokstavrekka «a-v-n-t-u-n-d» eller «a-m-t-u-n-d», som ikke er et ord jeg kan plassere. Ingen prikk og ingen overstrek noe sted i ordet. Bildet er skarpt nok; det er lesninga som mangler. MÅ leses i den fysiske boka.opvarmeskan også leses «opvarmet». m-en har rund, lukket opptakt og leses lett som «a» pluss bue; kontrollert mot «samme» i oppføring 2 på samme side, som har to slike.
Framgangsmåte
- Lages som ribs på fl.
- Er det harde små bær, kan det stå seg uten og oppvarmes en stund utover [uleselig ord].
Boka har ingen mengdekolonne til denne oppføringa i det hele tatt. Teksten løper i full bredde over tre linjer fra venstre marg, og ingredienslista står derfor tom. Det er en opplysning om boka, og vi føyer ikke til mengder hun ikke har skrevet. Framgangsmåten viser til ribsen på flasker midt på side 251. Henvisninga står som hennes eget steg, og vi henter ikke inn framgangsmåten derfra. Hun forkorter flasker til «fl.». Bæret er ført som ribs i hele bolken. Bokstaven mellom r og b er sett i oppforstørring og er en smal oppstrek med prikk over i overskriftene, mens e-en hennes er en bredere bue. Ordet står sytten ganger i bolken, og lesninga bør bekreftes i den fysiske boka. Det siste ordet i oppføringa er ikke til å lese. Bokstavformene gir rekka a-v-n-t-u-n-d eller a-m-t-u-n-d, der de fire siste har nøyaktig samme form som «tund» i «stund» på linja over, og det er ikke et ord transkripsjonen kan plassere. Bildet er skarpt nok; det er lesninga som mangler, og ordet må leses i den fysiske boka. Setninga blir stående uten slutt til da. De to første linjene løper dessuten ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet, så det kan mangle en bokstav eller to etter «kan» og etter «utover». Vi oppgir ingen porsjoner. Uten mengder er det ingenting å regne utbyttet av. Vi oppgir ingen tid. Hun skriver «en stund», uten tall.
