Mors kokebokHovde 1937
← forrige508 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Multe syltetøy

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 258 i originalboka · morskokebok.no

Multe syltetøy, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 258. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 kgmulterBoka skriver «1 kg multer», og linja har en rett strek under seg som hun har satt der selv. Hva streken markerer sier boka ikke.
  • 750 gsukkerBoka skriver «750 g sukker». Sjueren har topplinje og tverrstrek, og nullen etter femtallet har flat topp; tallet er kontrollert mot sidebildet.
  • 2 dlmultesaftBoka skriver «2 dcl multesaft», og dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Ordet står i ett i boka.
  • 1½ dlvannBoka skriver «Mer 1½ dcl vann.» på den siste mengdelinja. Vi leser «Mer» som at vannet kommer i tillegg til multesafta, men boka sier det ikke tydeligere. Brøken er skrevet utskrevet med skråstrek, og dcl er hennes skrivemåte for desiliter.

Framgangsmåte

  1. Kokes som alminnelig syltetøy.

Mengdene er hennes, i kilo, gram og desiliter. Vi har skrevet hennes «dcl» som dl, og ingenting annet er regna om. Multesafta står i mengdelista uten at boka sier hvor den kommer fra. Hun oppgir ingen oppskrift på den her, og de to desilitrene er en vare som må være laga på forhånd. Framgangsmåten er én linje, og hun forkorter «alm.» for alminnelig. Boka sier ikke hvilken av de alminnelige syltetøyoppskriftene hun peker på: den har «Alm tyttebærsyltetøy» på side 246, «Alm. blåbærsyltetøy» på side 254 og «Alm Jorbærsyltetøy» på side 255. Vi gjentar ingen av dem her. Overskrifta er skrevet med et tydelig penneløft mellom «Multe» og «syltetøy», like bredt som ordmellomrommene ellers, og med punktum til slutt. Den er ført som to ord, selv om bølgestreken går sammenhengende under begge. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo multer, 750 gram sukker, 2 desiliter multesaft og 1½ desiliter vann gir omkring halvannen liter ferdig syltetøy når det er kokt inn, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra. Oppskrifta hun viser til må leses for koketida.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige508 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Multe syltetøy

Sida skifter emne til multer med denne oppføringa. Molte er en flerårig urt i bjørnebærslekta, vanlig i Norge på kalkfattig torvgrunn, i sumpskog og på lynghei opp til rundt 1400 meter over havet; frukta modnes i juli og august, og bæra er så skjøre at de må plukkes for hand.1 Planten dyrkes nesten ikke, så bæra plukkes ute i naturen, og det gjør dem dyre i butikk.1 Multa er det eneste bæret på de fire sidene som nesten ikke blir dyrket.

Sukkeret er 750 gram per kilo bær, og framgangsmåten er fire ord: «Kokes som alm. syltetøy».

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Tidsskrift for Den norske legeforening skriver i artikkelen «Multe – viktig kilde til antioksidanten ellaginsyre» at multe inneholder benzosyre, som virker som et naturlig konserveringsmiddel, og at multe derfor gjærer mindre lett under lagring enn de fleste andre bær, med unntak av tyttebær.2 Benzosyra er det samme stoffet tyttebæret har, forklart under råsalaten på side 8 og saftsuppa på side 78; multa og tyttebæret er dermed de to bæra i boka vi har en navngitt kilde på at bærer et konserverende stoff sjøl. Den samme artikkelen oppgir at frukta er svært rik på C-vitamin, og at den viktigste fenolsyra i bæret er ellagsyre, 60 milligram per 100 gram fersk frukt.2

Boka om seg selv

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir tre treff på «multer» fordelt på tre sider3 og seks treff på «molter» fordelt på fem4, mot 33 treff på «jordbær» fordelt på 22 sider5 og 57 treff på «bringebær» fordelt på 28.6 Hva den boka er, og hvorfor den er interessant for oss, står under sylta gresskar på side 249.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.