Husholdnings-saft. (2 gangs saft)
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 264 i originalboka · morskokebok.no


Tredje og siste oppføring på sida. Overskrifta står på to linjer: «Husholdnings-saft.» med bølgestrek under, og under den «(2 gangs saft)» i parentes uten understreking; begge er ført i tittelfeltet. Oppsettet er to spalter: sju mengdelinjer i en smal kolonne til venstre (x 180-1250 i bildet) og åtte framgangsmåtelinjer til høyre på de samme linjene, og deretter tre linjer i full bredde under begge spaltene. Mengdekolonnen er delt i to bolker av en strek under «5 " citronsyre»: de fem første linjene hører til gjæringa, de to siste («1 l saft», «ca 500 g sukker») til kokinga etterpå. «eller gelekoking» på andre mengdelinje er ikke en mengde, men fortsettelsen av «1 kg bærrester etter saftkoking.» på linja over; den er ført som egen linje fordi den står som egen linje i boka. Ett gjentakelsestegn i lista, på linja «5 " citronsyre», i den vanlige n-forma; det viser tilbake til «gr» på linja over og er normalisert til " etter prosjektets regel. «Bland sam.» i fullbreddepartiet er understreket med rett strek. HØYRE KANT: alle linjene i høyre spalte og i fullbreddepartiet løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet.
Usikre lesninger
1 gæra saftkan også leses «1 gjæra saft», «1 gangs saft», «1 gara saft». MÅ LESES I BOKA. Zoomet 9x, 14x og 16x med kontrastforsterkning. Etter ettallet ser jeg én g med underlengde, så et sammentrukket par - en lukka oval med en smalere bue rett etter - og til slutt en a. Jeg sammenlignet med «gangs» i overskrifta «(2 gangs saft)» på samme side, zoomet i samme oppløsning: der er ordet bredere og har TO underlengder (g og g) og en avsluttende s. Det ordet står ikke her. Jeg sammenlignet også med «Gjæra»/«gjæra» på side 262, zoomet 12x og 11x: der er det G/g, en j med egen underlengde, det samme sammentrukne æ-paret, r og a. Formen her er den samme minus j-en. Lesinga «gæra» er derfor forma i blekket; «gangs» er utelukket på glyffantall, men gir bedre mening i setningen, og «gjæra» krever en j jeg ikke kan peke på. Innholdet støtter gjæringslesinga: oppskrifta nedenfor sier «La dette stå i ei krukke å gjære fra 1-2 uker».40 gr sukkerkan også leses «40 g sukker», «46 gr sukker», «10 gr sukker». Zoomet 11x. Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk, nullen etter er rund og lukket. Etter tallet kommer g med underlengde og en r, og deretter et smalt opphold før «sukker».5 " citronsyrekan også leses «5 gr citronsyre», «6 " citronsyre». Zoomet 10x. Bart femtall uten null etter seg, og slike skal etter regelen alltid til kontroll i boka - formen er nesten identisk med hennes sekser. Merket etter tallet er det lille n-forma gjentakelsestegnet over grunnlinja, normalisert til ". Hele linja er understreket med rett strek.ca 500 g sukkerkan også leses «ca 300 g sukker», «ca 500 gr sukker». Zoomet 10x. Femtallet har stengel, lukket bolle og egen vannrett topplinje; nullen etter har flat topp - femtallsregelen - og den siste nullen er rund og lukket. De to nullformene står ved siden av hverandre og er kontrollparet.1 l kolt vannkan også leses «1 l kaldt vann», «1 l kolt vatn». Zoomet 2x. k, o, l og en t med tverrstrek. Ingen a og ingen d. Samme form i fullbreddepartiet («bærrester og kolt vann»).1-2 ukerkan også leses «1-2 ukur», «4-2 uker». Zoomet 2x. Ettallet er en bar rett strek, toeren har flat fot på grunnlinja.sirups saft.kan også leses «sirupsaft.», «surups saft.». Zoomet 7x. Jeg leser s, en vokal med overstrek, r, u, p og s, og deretter et opphold før «saft». Overstreken hører i hennes hånd til u og y, så den første vokalen kan være u og ikke i. Bør ses i boka.oplöstkan også leses «opløst», «oplost». Zoomet 2x. Over o-en ligger et merke; om det er to prikker (ö) eller én skråstrek (ø) lar seg ikke avgjøre i fotografiet. Ö med to prikker finnes i boka fra før, på side 200 og 208.kokende vannetkan også leses «kokendevannet», «kokende vann». Zoomet 8x. Ordet er skrevet over noe annet - det ligger en tydelig overskriving midt i ordet, med to-tre bokstavformer oppå hverandre. Lesinga «kokende» er den beste jeg får ut av blekket, men rettelsen må ses i boka.Bland sam.kan også leses «Bland samm.», «Bland sam». Zoomet 2x. Forkortelse med punktum, understreket med rett strek. Merk at hun skriver både «same» med én m (side 255) og «samme» med to andre steder.dag ligkan også leses «daglig». Zoomet 2x. Oppholdet mellom «dag» og «lig» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linja. Siste ord på sida.Vil en vær sikkerkan også leses «Vil en være sikker», «Vil en vær sikkert». Zoomet 2x. «vær» uten e til slutt.bærresterkan også leses «bærester», «bærrestar». Zoomet 2x på begge forekomstene (mengdelinje 1 og fullbreddelinje 1). Dobbel r i begge.botenfallside 265 kan også leses «botnfall», «bundfall», «bøtenfall». Zoomet 4x. b, o, t med tverrstrek gjennom foten, e, n, f, a, l, l. Ordet står to ganger - «botenfall» på andre linje og «botenfalle» på tredje - og begge er kontrollert i samme oppløsning. Meningen er «bunnfall», men blekket viser e mellom t og n.botenfalleside 265 kan også leses «botnfalle», «bundfalle». Zoomet 4x på tredje linje. Samme bokstavrekke som på andre linje, med en e til slutt.haldside 265 kan også leses «held», «hold». Zoomet 2x. h, a (lukka bolle uten ring over), l, d. Ført som det står.Kan sta sig sur.side 265 kan også leses «Kan stå sig sur.», «Kan sta sig svr.». Zoomet 4,2x på «Kan sta» og 5x på «sig». Det er ingen ring over a-en i «sta», så ordet er ført uten. «sig» står helt ute i bildekanten der sida krummer bort fra kameraet; s, i med prikk og g med underlengde er synlige, men linjeslutten bør kontrolleres i den fysiske boka.Bådeside 265 kan også leses «Bade», «Bode». Zoomet 5x med luft over linja. Ringen over a-en er liten, men lukka og tydelig. Ved 7,5x uten luft over linja falt ringen utenfor utsnittet og ordet så ut som «Bade» - utsnittet må ha takhøyde.¼side 265 kan også leses «1/4», «½». Zoomet 4,5x. Utskrevet form: en liten ener, en lang skråstrek som går ned gjennom grunnlinja, og den kursive y-forma fireren på grunnlinja. Normalisert til ¼ etter prosjektets regel.flside 265 kan også leses «fl.», «flaske». Hennes faste forkortelse for flaske. Ingen forkortelsesprikk som jeg kan se ved 4,5x.
Blekk, samme tynne høyrehellende kursiv som i resten av sylte- og saftbolken. Sida har fire oppføringer. De to første (fortsettelsen fra side 264 og «Mos») går i full bredde uten mengdekolonne; «Flaske lakk.» er satt opp i to spalter med en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene; «Svovling.» går igjen i full bredde. Sidetallet 265 øverst er blyant i en annen hånd enn teksten og er ikke brukt til å kalibrere hennes egne sifferformer. Linjene heller svakt oppover mot høyre. Det som ligger langs toppen av bildefila er en artefakt av fotograferinga og oppdelinga av oppslagene, ikke en opplysning om boka. Første av fire oppføringer. Fem linjer i full bredde øverst på sida, uten overskrift og uten mengdekolonne: teksten begynner midt i en framgangsmåte som starter på side 264. Den sida ble transkribert parallelt i samme bolk, og siste oppføring der er «Husholdnings-saft. (2 gangs saft)», som slutter «La dette stå i ei krukke å gjære fra 1-2 uker. Rør om daglig» - dette er fortsettelsen av den. Oppføringa går altså over to sider, og det bør også føres som fortsetter_paa på side 264. Tom ingrediensliste er en opplysning om boka, ikke en mangel i transkripsjonen. Brøken «1/4» på siste linje er skrevet utskrevet i full høyde med skråstrek og er normalisert til ¼ etter prosjektets regel. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa. Første linje slutter med «La det» og tredje med «Kan sta sig» helt ute i bildekanten der sida krummer bort fra kameraet.
- Porsjoner
- 2
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 1 kgbærrester etter saftkoking eller gelekokingBoka skriver «1 kg bærrester etter saftkoking.» og «eller gelekoking» på linja under. Den andre linja er ikke en mengde, men fortsettelsen av den første, og vi har ført de to sammen her.
- 1 lkaldt vannBoka skriver «1 l kolt vann». Hennes «kolt» er kaldt; det står k, o, l og t, ingen a og ingen d, og samme form står i framgangsmåten.
- 40 gsukkerStår: «40 gr sukker»
Kan også leses: «40 g sukker» eller «46 gr sukker» eller «10 gr sukker»
Zoomet 11x. Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk, nullen etter er rund og lukket. Etter tallet kommer g med underlengde og en r, og deretter et smalt opphold før «sukker».Boka skriver «40 gr sukker», og «gr» er hennes skrivemåte for gram. Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk, nullen etter er rund og lukka. - 5 gsitronsyreStår: «5 " citronsyre»
Kan også leses: «5 gr citronsyre» eller «6 " citronsyre»
Zoomet 10x. Bart femtall uten null etter seg, og slike skal etter regelen alltid til kontroll i boka - formen er nesten identisk med hennes sekser. Merket etter tallet er det lille n-forma gjentakelsestegnet over grunnlinja, normalisert til ". Hele linja er understreket med rett strek.Boka skriver «5 " citronsyre». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over, så mengden er fem gram. Femtallet står bart, uten null etter seg, og slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i boka, fordi forma hennes er nesten identisk med sekseren. Hele linja er understreket med rett strek. - 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Denne linja og den neste står under streken i mengdekolonnen og hører til kokinga etter gjæringa.
- ca 500 gsukkerStår: «ca 500 g sukker»
Kan også leses: «ca 300 g sukker» eller «ca 500 gr sukker»
Zoomet 10x. Femtallet har stengel, lukket bolle og egen vannrett topplinje; nullen etter har flat topp - femtallsregelen - og den siste nullen er rund og lukket. De to nullformene står ved siden av hverandre og er kontrollparet.Boka skriver «ca 500 g sukker». Femtallet har egen vannrett topplinje, nullen etter har flat topp og den siste nullen er rund og lukka; de to nullformene står ved sida av hverandre og er kontrollparet for linja.
Framgangsmåte
- Lages til som 1 gjæra saft.
- Til denne safta har en rester etter alle slags saft- og gelekoking.
- Går til sirupssaft.
- Vil en være sikker på at det står seg utover vinteren, kan den kokes på flaske.
- Bland sammen bærrester og kaldt vann, sukker og sitronsyre som er oppløst i det kokende vannet.
- La dette stå i ei krukke å gjære fra 1-2 uker.
- Rør om daglig.
- Kok det hele opp.
- Avkjøl det litt.
- Vri det.
- La det bunnfalle til neste dag.
- Sil så safta og hold bunnfallet tilbake.
- Kokes som alminnelig saft.
- Kan stå seg sur.
- Både som søt og sur saft bør det kokes på flaske et kvarter.
Mengdene er hennes, i kilo, liter og gram. Vi har løst opp gjentakelsestegnet på sitronsyrelinja, som viser tilbake til «gr» på linja over, og ellers er ingenting regna om. Mengdekolonnen er delt i to av en strek under sitronsyra. De fem første linjene hører til gjæringa, de to siste, «1 l saft» og «ca 500 g sukker», til kokinga etterpå. Boka sier ikke om literen saft er det gjæringa skal gi, eller en mengde som kommer i tillegg. Andre mengdelinje, «eller gelekoking», er ikke en mengde. Den er fortsettelsen av «1 kg bærrester etter saftkoking.» på linja over, og den står som egen linje i boka fordi det ikke var plass på den første. Oppføringa fortsetter øverst på side 265. Framgangsmåten her slutter midt i arbeidet, med «Rør om daglig», og kokinga, silinga og flaskekokinga står på den neste sida. Første steget viser til en annen oppskrift, og lesninga er usikker. Blekket viser «1 gæra saft»: etter ettallet står én g med underlengde, et sammentrukket æ-par og en a. «1 gangs saft» ville gitt bedre mening ved sida av overskrifta «(2 gangs saft)», men det ordet har to underlengder og en s til slutt, og det står ikke der. «gjæra» krever en j som ikke lar seg peke på. Vi har skrevet gjæra, fordi innholdet peker den veien, hun lar safta gjære i ei krukke i én til to uker, men linja må leses i den fysiske boka. Tre andre steder bør også leses i boka: «sirups saft», der den første vokalen kan være u og ikke i, siden overstreken i hennes hånd hører til u og y; «kokende vannet», som er skrevet oppå noe annet, med to eller tre bokstavformer over hverandre; og femtallet i sitronsyrelinja, som står bart uten null etter seg. Hun skriver «oplöst» med én p og to prikker over o-en, «vær» for være, «sam.» forkorta og understreka for sammen, «dag lig» i to ord og «citronsyre» med c. Vi har skrevet oppløst, være, sammen, daglig og sitronsyre. Alle linjene i høyre spalte og i fullbreddepartiet løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. Anslaget på to flasker er vårt, regnet av hennes egne mengder: en liter kaldt vann på ett kilo bærrester gir omkring en liter saft når det er vridd og sila, og en liter saft med 500 gram sukker blir omkring 1¼ liter ferdig saft. Det er nok til to halvliters flasker og litt til. Vi oppgir ingen tid for disse linjene. Gjæringa på én til to uker er venting, ikke koketid, og tida på flaska står i fortsettelsen øverst på side 265, som setter et kvarter. Boka har ingen mengdekolonne på disse linjene. Oppføringa er fortsettelsen av «Husholdnings-saft. (2 gangs saft)» nederst på side 264, og mengdene står der, på sida foran: ett kilo bærrester, en liter kaldt vann, 40 gram sukker og fem gram sitronsyre til gjæringa, og en liter saft og omkring 500 gram sukker til kokinga etterpå. Lista står tom her fordi disse fem linjene ikke har noen egen mengdekolonne. Teksten begynner midt i en setning, uten overskrift, med «Kok det hele op». Hun skriver «botenfall» og «botenfalle» med e mellom t og n, begge kontrollert i oppforstørring. Meninga er bunnfall, og vi har skrevet det, men blekket viser e-en. «hald» står uten ring og uten e, og vi har skrevet hold. «Kan sta sig sur» har ingen ring over a-en, og «sig» ligger helt ute i bildekanten der sida krummer bort fra kameraet; linjeslutten bør leses i den fysiske boka. Brøken står utskrevet i full høyde med skråstrek i boka og er skrevet ¼ her etter prosjektets regel. «fl» er hennes faste forkortelse for flaske, og «alm.» for alminnelig. Vi oppgir ingen porsjoner her. Utbyttet er regna på side 264, der mengdene står: omkring 1¼ liter ferdig saft, nok til to halvliters flasker og litt til. Tida er hennes: et kvarter på flaska, både for søt og sur saft.
