Mors kokebokHovde 1937
← forrige533 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 266 i originalboka · morskokebok.no

BakstGjærbakst
, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 266. Klikk for å se den større.

Framgangsmåte

  1. Sjå etter syltetøy- og saftbeholdningen minst 1 gang for måneden.
  2. Er det noe som gjærer, så kok det opp med litt sukker.
  3. Kokes til det slutter å skumme.

Dette er ikke en oppskrift, men et stellråd: hvor ofte beholdningen skal etterses, og hva en gjør med syltetøy eller saft som har begynt å gjære. Oppføringa har ingen overskrift i boka, verken understreking eller innrykk, og står skilt fra «Merkning» over med én blank linje. Boka oppgir ingen mengder. Det er ingen mengdekolonne, og det eneste målet i teksten er «litt sukker». Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder. Hun skriver «for måneden» med f, ikke pr. «gjæra» har en lukka bolle som vokal, og hennes æ og a er nesten like, så vokalen kan ikke skilles sikkert. Infinitivsmerket står som «og», «slutter og skummar», og vi har skrevet å. Endelsen i «skummar» ser ut som a, men «slutter» i samme setning har er, så formene veksler, og ordet bør ses i den fysiske boka. «Sjå» har tydelig ring over a-en. Vi oppgir ingen porsjoner. Det er ingenting å regne utbytte av her. Vi oppgir ingen tid. «Minst 1 gang for måneden» er hvor ofte en skal se etter, ikke hvor lenge noe tar, og hun sier ikke hvor lenge omkokinga varer, bare at det kokes til det slutter å skumme.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige533 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Dette er et stellråd. Syltetøy- og saftbeholdningen skal etterses minst én gang for måneden, og det som har begynt å gjære kokes opp med litt sukker. Blant de transkriberte sidene i verket er dette den eneste oppføringa som gir et tilsynsintervall.1

Gjæring står to steder i bolken med motsatt fortegn. I husholdningssafta på sidene 264 og 265 skal safta stå og gjære i ei krukke i én til to uker; her er gjæringa tegnet på at noe har begynt å gå galt.1 Jens Gabriel Hauge og Anton Hauge skriver i Store norske leksikon at gjæring er en ufullstendig nedbryting av karbohydrater og andre forbindelser ved hjelp av bakterier og sopp, som gir dem energi til vekst, og at melkesyregjæring kan virke konserverende fordi melkesyra hemmer mikroorganismer.2 Hvilken gjæring hun ser i glassa, sier artikkelen ingenting om.

Eggene og smøret

Kjøkkenet

Omkokinga bruker begge midlene bolken ellers bygger på. Hva varmebehandling gjør, står under ribskompotten på side 251 og solbæra på flaske på side 255, og hva sukker gjør, under fortsettelsen av de rørte tyttebæra på side 247. Her er mengda «litt sukker», og sluttpunktet er at det slutter å skumme.1

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 247, 251, 255 og 259-268 ikke fritt tilgjengelig
  2. Store norske leksikon: gjæring

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.