Arbudsregler

![[Arbudsregler — fortsettelse], Mors egen skrift](../bilder/oppskrift/lesbar/s004-arbeidsregler-forts.jpg)
- Ta på dig riktige klær (forkle, hette og grytekluter) før du kjem til gjennomgåelse
- Ta ut åska og tenn op i komfyrene. Fei op rusk med det same
- Fyll vannkjelane
- Smør gryter og kjeler og ligg dem på arbudsbordet
- Vask hendene godt
- Sett fram arbudskopper, redskapstalerken og smakeskål
- Legg høvelig med ved i komfyren.
- Pass varmen og trekken.
- Lokket skal ligge på grytene, såner som når du koker op kraft, kjøtt og fiskegryter, koker fløte og damper inn forskjellige ting.
- All mat skal koke langsomt
- Bruk ikke mer arbudskopper enn du treng.
- Legg vinn på å få maten ferdig til fastsatt tid
- Vær nøiaktig med alt etter arbeide
- Arbeid stilt og rolegt og ungå unødigt snakk
- Gå ikke fra kjøkkenet før alt er på plass
Femten regler, og de tre første handler ikke om mat. De handler om å få kjøkkenet til å virke: ta ut aska, tenn opp i komfyrene, fyll vannkjelene. Det var arbeidet som måtte gjøres før noen kunne begynne å lage mat, hver eneste dag. Regel 7 sier «legg høvelig med ved i komfyren», regel 8 «pass varmen og trekken» — varmen var ikke en knapp, den var noe en passet. Reglene sier ingenting om strøm, kjøleskap eller rennende varmtvann, og det er ikke fordi de er utelatt.
Usikre lesninger
Arbudsreglerkan ogsa leses «Arbeidsregler». Bokstaven etter «arb» er hennes u — to staver med rund bunn — ikke hennes e, som er en liten lukket løkke. Samme form i «arbudsbordet» (regel 4), «arbudskopper» (regel 6 og 11). Men i regel 13 og 14 skriver hun «arbeide» og «Arbeid» med tydelig ei. Hun bruker altså begge former: den korte i sammensetninger, den fulle når ordet står alene.sånerkan ogsa leses «sånner», «sånn». Trøndersk form. Betyr «slik som».
Historien bak retten
Arbudsregler

Bakgrunn
Reglene står i en institusjon med lang fartstid. Norges første husmorskole åpnet på Abildsø i 1865, og i 1920-åra fantes det 56 husmorskoler i landet. Husstell hadde vært lovregulert som fag siden 1908, og i 1936 ble faget økonomisk styrket gjennom skoleloven.1,2
Sju av de femten reglene handler om komfyren, og reglene sier selv hva slags komfyr det var. Den andre regelen er «Ta ut åska og tenn op i komfyrene», den sjuende «Legg høvelig med ved i komfyren», den åttende «Pass varmen og trekken». Aske, ved og trekk. Skolekjøkkenet på Hovde fyrte med ved, og det er boka som sier det, ikke jeg. Landstallene forteller bare hvor alminnelig det var: i 1937 bodde tre av fire nordmenn i bolig med innlagt elektrisitet, men «svartovnen» holdt stand i norske kjøkken helt fram til andre verdenskrig, også der gass og strøm fantes.3,4
Kravene om nøyaktighet, orden og stillhet hører hjemme i en større tankegang. Ideen om kjøkkenet som et moderne laboratorium, organisert etter tayloristiske prinsipper, kom fra USA og ble presentert i Norge på 1920-tallet. Om de femten reglene er formet av den tenkningen, eller rett og slett av det praktiske i å drive ett skolekjøkken med en hel klasse samtidig, gir kildene ikke grunnlag for å avgjøre.5
Vet du noe om dette?
Dette er ikke en oppskrift, men noe hun lærte og skrev ned. Kjenner du framgangsmåten, eller husker du den fra et annet kjøkken — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?