Håndmål
| 1 spiseskje hvetemel | 25 gr |
| 1 spiseskje sukker | 35 gr |
| 1 spiseskje smør | 35-50 gr |
| 1 spiseskje potetmel | 40-50 gr |
| 1 spiseskje risgryn | 30 gr |
| 1 strøken dl mel | ca 50 gr |
| 1 strøken dl sukker | 80 gr |
| 1 strøken dl havregryn | 35-40 gr |
| 1 strøken dl ris | 90 gr |
| 1 strøken dl bønner, erter | 80 gr |
| 1 strøken dl smelta smør | 100 gr |
| 1 strøken dl hakka nyretalg | 50 gr |
| 20 stk svisker | 100 gr |
| 1 alm. gelatinplate | 2 gr |
| 1 mandel | 1 gr |
| 1 strøken l opsk. poteter | 150 gr |
| 1 strøken l opsk. kålrabi | 600 gr |
| 1 strøken l opsk. gulrøtter | 500 gr |
| 12-14 middelstore gulrøtter | 1 kg |
| 2 alm. store kålrabi | 1 kg |
| 1 kg kokte poteter | 600 gr |
Konverteringsnøkkelen for hele boka. Brukes av alle omregninger.
Usikre lesninger
150 gr (1 strøken l opsk. poteter)kan også leses «750 gr». Kontrollert mot originalen i 6x forstørrelse. Første siffer er en rein skråstrek uten tverrstrek og uten vannrett topp, formet nøyaktig som ettallet som innleder samme linje. Sjuerne hennes — «175» og «57» på side 34 — har kraftig tverrstrek. Sifferet er 1. Tallet gir likevel ingen mening ved siden av 600 for kålrabi og 500 for gulrot på de to neste linjene. Se åpne spørsmål.1 kg kokte poteter = 600 grkan også leses «1 l kokte poteter». Kontrollert mot originalen: det står kg, med hennes vanlige k med knute og g med underløkke. «1 l» er utelukket. Linja er altså ikke en vektangivelse av et volum, men trolig et svinnmål: 1 kg poteter gir 600 gr ferdig kokt og skrelt.
Bakgrunn
Metersystemet var ikke nytt i 1936. Loven som innførte det i Norge ble sanksjonert 22. mai 1875, to dager etter at Meterkonvensjonen ble undertegnet i Paris. Gram og desiliter var altså for lengst offisielle da hun satte opp tabellen — men det er volummålene, spiseskjeen og desiliteren, som er utgangspunktet hennes. Grammene er det hun regner seg fram til.1,2
Den arbeidsdelingen holder seg. Store norske leksikon oppgir i dag 1 dl sukker til 80 gram — nøyaktig samme tall som står i boka hennes, nitti år senere. For mel oppgir samme kilde 70 gram per desiliter, mens hun skriver «ca 50 g». Avviket er reelt, og kildene vi har lest forklarer det ikke.3
Slike tabeller hadde et stort publikum. Den mest dominerende kokeboka i samtida var Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok fra 1914, med rundt 2300 oppskrifter, som preget norske husholdninger i mer enn femti år. Schønberg Erken var selv husholdningslærer og drev sin egen husmorskole fra 1908 til 1927 — samme yrkesgruppe som lærte Jenny opp.4,5