Mors kokebokHovde 1937
← forrige84 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Ribbe

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 43 i originalboka · morskokebok.no

KjøttMiddag
Ribbe, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 43. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
3 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ca 2 kgribbe
  • ca 3 tssaltFramgangsmåten sier aldri når saltet skal på. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
  • 1 tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til teskjeene på linja over. Framgangsmåten sier aldri når pepperen skal på.
  • 1 suppeausevannDette målet får jeg ikke regnet om. «Suppeause» står ikke i håndmålstabellen på side 5, boka sier ikke hva den rommer, og siste stavelse i ordet er dessuten utydelig i håndskrifta.
  • ikke oppgittfeitt fra pannaStår i ingrediensspalten hennes, men er egentlig en serveringsanvisning: «sarveres med fet fra pannen».
  • ikke oppgittsylta grønne tomaterTilbehør, skrevet i ingrediensspalten uten mengde.

Framgangsmåte

  1. Vask og tørk kjøttet.
  2. Legg ribba i en oppvarmet panne.
  3. Stek den ca 20–30 minutter.
  4. Slå så vannet over, og sett ribba i stekeovnen i 2–3 timer.
  5. Øs vannet og feittet over hvert tiende minutt.
  6. Skjær ribba opp i passe stykker.
  7. Server med feittet fra panna og sylta grønne tomater.

Salt og pepper står i ingredienslista, men framgangsmåten sier aldri når de skal på. Ovnsvarme oppgir hun ikke. Vannmålet «1 suppeause» lar seg ikke regne om; se forklaringa i lista. Steketidene — 20–30 minutter i panna og 2–3 timer i ovnen — er hennes egne og står i stega. Porsjonstallet og tidstallet nedenfor er mitt anslag for hele arbeidet.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige84 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Ribbe

Svineribbe er ribbestykket av gris, og Store norske leksikon oppgir at 55 prosent av nordmennene spiste ribbe julaften i 20141. Retten vokste fram gradvis: kjøttproduksjon på svin ble ikke særlig utbredt før poteten kom til Norge på 1700-tallet, og leksikonet skriver at retten «ses derfor i sammenheng med støpejernkomfyrens utbredelse», som ble vanlig eie for folk flest fra begynnelsen av 1900-tallet1.

Samme artikkel skriver at ribba tradisjonelt serveres med surkål av hvitkål eller rødkål, «gjerne i følge med» medisterkake og medisterpølse, svisker eller epler, og at poteten hører med1. Surkål står som neste oppskrift på denne sida. Overvekten av ribbe på Østlandet, 76 prosent, knytter leksikonet til kanaliseringspolitikken i etterkrigstiden, som samlet korn- og svineproduksjonen der, mens pinnekjøttet står sterkest på Vestlandet1. Denne oppskrifta er skrevet før den omleggingen.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Sylta grønne tomater er tilbehøret hun fører opp, ved siden av feittet fra panna. Tomatplanten kom til Norge på 1900-tallet. Den dyrkes på friland i de varmeste strøkene av landet, men størst betydning har dyrkinga i veksthus, med Rogaland som viktigste område2. Hvor tomatene i et kjøkken på Ørland i 1937 kom fra, har jeg ikke funnet kilde på.

Boka om seg selv

Boka fører en ribbe til, på side 103.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.