Mors kokebokHovde 1937
← forrige171 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Sagosaftgrøt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 83 i originalboka · morskokebok.no

DessertGrøt
Sagosaftgrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 83. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 5 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 9 dlvann«dcl» er dl.
  • ikke oppgitthel kanelBoka oppgir ingen mengde.
  • 160 grød sagoMengden står i gram. Jeg har ikke funnet rød sago i vanlig dagligvarehandel. Rød sago er sago med rødfarge, og det er gryna som tykner grøten, mens safta av rips og solbær farger den uansett. Jeg foreslår vanlig sago av den grunn; forslaget er mitt, ikke hennes.
  • 4 dlsaft av rips og solbær«dcl» er dl.
  • ikke oppgittsukkerBoka oppgir ingen mengde; grøten smakes til.

Framgangsmåte

  1. Kok opp vannet med kanelen.
  2. Ha i gryna og kok dem til de er møre, ca 20 minutter.
  3. Ha i safta og smak til med sukker.
  4. Blir den for tykk, kan du ha i litt vann.
  5. Blir den for tynn, litt potetmeljevning.

Potetmelet til jevning i siste steg står ikke i ingredienslista, og boka oppgir ingen mengde. Koketida på ca 20 minutter er hennes og står i steget; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige171 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Sagosaftgrøt

Grøten er saft jevnet med sago. Hva sago er, står under Citronsuppa på side 46.

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Autentisk sago framstilles av margen i sagopalmer, sukkerpalmen og konglepalmer, men i dag produseres det hovedsakelig av potetstivelse eller av maniokplanten, og da kalles det tapiokagryn. Ordet kom inn via engelsk, som igjen har det fra malayisk.1

Safta er av rips og solbær. Store norske leksikon skriver at rips er den mest hardføre bærbusken og den vanligste bærbusken i norske hager, dyrket siden tidlig på 1500-tallet.2

I artikkelen om norsk mat og matkultur skriver leksikonet at hagebær og frukt ble systematisk konservert gjennom safting og sylting, og at det fra offentlig hold ble oppmodet til å konservere frukt og bær.3

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.