Mors kokebokHovde 1937
← forrige226 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Skinkestek

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 114 i originalboka · morskokebok.no

KjøttMiddag
Skinkestek, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 114. Klikk for å se den større.
Porsjoner
10
Tid
3 t 15 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • 2½ kgskinke eller fin bogBoka skriver «2½ kg skinke eller» på første linje og «fin t bog.» på den andre, der t-en står alene med tydelig mellomrom på begge sider. Bog er bogstykket.
  • 2–3 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
  • 1 tspepperLæreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
  • 1–2 suppeauserkokende vannBoka skriver «1-2 supause kokende vann.», og linja er understreket. «supause» er trolig suppeause, en øse- eller sleivfull. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for ause, og boka sier ingen steder hva en ause rommer, så jeg har ikke regnet om noe.
  • 70 gmargarin«marg» er margarin (ordlista). Dette er fettet i den brune sausen.
  • 70 gmelHva slags mel, sier boka ikke.
  • ikke oppgittkraft fra pannaStår i ingredienslista uten mengde. Det er steikekrafta, vannet hun har øst over.
  • ½ tssennepEn klammeparentes i boka binder denne linja og rødvinlinja under sammen med merknaden «kan undværes».
  • ½ dlrødvin«dcl» er desiliter (ordlista). Klammet sammen med sennepen over, med merknaden «kan undværes».
  • ikke oppgittvann til utvanningFramgangsmåten sier at skinka legges i vann natta over eller noen timer. Vannet står ikke i ingredienslista.
  • ikke oppgittraspede rå gulrøtterStår i framgangsmåten under «Til pynt», uten mengde. Håndmålstabellen side 5 setter 12–14 middels gulrøtter til 1 kg, men her er det ingen mengde å regne på.
  • ikke oppgittrå epler til raspingStår i framgangsmåten under «Til pynt», uten mengde.
  • ikke oppgitttomatskiverStår i framgangsmåten under pynt, uten mengde.
  • ikke oppgitthele kokte sviskerStår i framgangsmåten under pynt, uten mengde. Håndmålstabellen side 5 setter 20 svisker til 100 g, men her er det ingen mengde å regne på. Hun skriver «svesker».
  • ikke oppgittepleskiverStår i framgangsmåten under pynt, uten mengde. Epler nevnes to ganger i pyntelinja, først raspet og rått, så i skiver.
  • ikke oppgittsyltetøy, helst tyttebærStår i framgangsmåten under pynt: «epleskiver med syltetøy på helst tytteber». Ingen mengde.
  • ikke oppgittsylta løkNest siste setning i framgangsmåten. Ingen mengde.
  • ikke oppgittsylta gresskarSamme setning, som alternativ til sylta løk. Ingen mengde.
  • ikke oppgittsurkålSiste ord i oppskrifta: «serveres til og surkål». Ingen mengde.

Framgangsmåte

  1. Skinka legges i vann natta over eller noen timer.
  2. Svoren skrapes, og den tørkes godt.
  3. Svoren skjæres over i ruter.
  4. Salte. Strøs på. Dette er skjøvet inn mellom to linjer i boka med mindre skrift, og «strøes» er understreket.
  5. Legges i panna med ⟨tomt rom⟩ ned, og slå på vannet. Mellom «med» og «ned» står et tomt rom på om lag fem centimeter i boka der ordet aldri ble skrevet; meningen er trolig at skinka legges med svoren ned, men det står ikke.
  6. Øs det over steika hvert kvarter.
  7. Står til den er pent brun.
  8. Takes ut, og svoren tækes av.
  9. Settes igjen i ovnen og står 1 time med begge brunningene + ½ time per kilo.
  10. Dessuten beregnes rimelig tid.
  11. Brun saus, som ikke må være for mørk eller for tykk.
  12. Sausen kan undværes; i stedet fint fett. Siste ord er ikke avklart i transkripsjonen — «fiit» står der, og meningen er trolig fett.
  13. Til pynt: raspede rå gulrøtter og epler, tomatskiver eller hele kokte svisker og epleskiver med syltetøy på, helst tyttebær.
  14. Sylta løk eller sylta gresskar serveres til, og surkål.

Ingenting her lot seg regne om mot håndmålstabellen på side 5. Skinka, margarinen og melet står i kilo og gram fra før, og rødvinen i desiliter. De tre teskjemålene — salt, pepper og sennep — står som hun skrev dem, siden tabellen ikke har noen ts-linje; jeg har lagt til 1933-lærebokas tall for salt og pepper, som er de to varene den navngir. Målet jeg ikke får tak på, er «1-2 supause kokende vann»: tabellen har ingen linje for ause, og boka sier ingen steder hva en ause rommer. Steketida regner hun selv ut: 1 time med begge brunningene pluss ½ time per kilo, som for 2½ kilo blir vel to timer, og så «rimmelig tid» i tillegg uten at hun sier hvor mye. Ovnsvarmen mangler helt. To ting i blekket står åpne: det tomme rommet i «Legges i panna med ⟨ ⟩ ned» der ordet aldri ble skrevet, og ordet etter «isteden fint». Sennepen og rødvinen er klammet sammen i boka med merknaden «kan undværes». Pyntelista står bare i framgangsmåten, uten en eneste mengde. Utvanninga natta over kommer i tillegg til tidsanslaget mitt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige226 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Skinkestek

Det Norske Akademis ordbok forklarer skinkestek som stek av skinke, og de to sitatene i artikkelen nevner tre av tilbehørene hun fører opp nederst på sida: «skinkesteik og brunsaus og rørte tyttebær» hos Erling Pedersen (2001) og «skinkesteika og surkålen» hos Wenche-Britt Hagabakken (2008).1 Hos henne står brun saus, epleskiver med syltetøy, helst tyttebær, og surkål.2

Store norske leksikon skriver at skinke er et kjøttstykke med ben fra låret av et svin, skåret ut mellom kne og hofteben, at den òg kan lages av renskåret kjøtt fra forparten (bog), og at stykkene gjerne veier fra fire til ti kilo. Fersk skinke kan kokes, helstekes eller grilles, med eller uten svor og bein, og skinkestek er ett av eksemplene leksikonet nevner.3 Første mengdelinje hennes er «2½ kg skinke eller fin t bog».

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

NAOB forklarer svor som hud eller skinn på flesk eller kjøtt, særlig fleskesvor, og har flere sitater der poenget er at svoren skal bli sprø.4 Hun skraper svoren, tørker den godt og skjærer den over i ruter før steikinga, og tar den av underveis før steika settes inn igjen.2

Kjøkkenet

Steketida regner hun ut selv, uten å vise til noen tabell: én time med begge brunningene, pluss en halv time per kilo, og så «rimmelig tid» i tillegg.2 For to og en halv kilo gir formelen vel to timer før tillegget. Ovnsvarmen står ikke noe sted.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.