Mors kokebokHovde 1937
← forrige237 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Råmelks karamellpudding

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 119 i originalboka · morskokebok.no

DessertPudding
Råmelks karamellpudding, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 119. Klikk for å se den større.
Porsjoner
8
Tid
1 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner8

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 150 g (knapt 2 dl)sukkerHåndmålstabellen side 5 setter 1 dl sukker til 80 g, så 150 g er knapt to desiliter. Tallet er understreket i boka — hennes egen framheving av mengden.
  • 6 dlråmelk«dcl» er desiliter (ordlista). Råmelk er melka kua gir de første dagene etter kalving.
  • 2½ dlnysiltGjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på råmelklinja. Hva som er nysilt, står ikke — bare mengden og ordet. Ordlista fører nysilt melk som upasteurisert melk rett fra kua.
  • ½ stangvaniljeUforandret.
  • 1 tsvaniljesukkerBoka skriver «eller en ts vaniljesukker», et alternativ til vaniljestanga over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det, og læreboka fra 1933 har ingen linje for vaniljesukker.
  • 60 g (¾ dl)sukker — den andre sukkerlinjaHåndmålstabellen side 5 setter 1 dl sukker til 80 g, så 60 g er ¾ desiliter. Sukker står to ganger i lista, 150 g øverst og 60 g nederst, og begge står i boka. Hva de to mengdene skal brukes til hver for seg, sier hun ikke; i en karamellpudding går den ene til karamellen.

Framgangsmåte

  1. Lages som alminnelig karamellpudding. Hvordan, står ikke her.
  2. Alt må være koldt når råmelka has i.

De tre sukker- og melkemengdene står i gram og desiliter fra før; de to sukkerlinjene har jeg holdt opp mot håndmålstabellen på side 5 (1 dl sukker = 80 g), som gir knapt 2 dl og ¾ dl. Vaniljesukkeret står i teskjeer, og tabellen har ingen ts-linje; 1933-læreboka har heller ingen linje for vaniljesukker, så der sier jeg ingenting. Framgangsmåten er to linjer og skriver ikke ut noe: «Lages som alm karamellpudding» viser til noe hun regner som kjent, og ingredienslista har verken egg eller steketid — en karamellpudding stivner vanligvis på egg, men egg står ikke i blekket, og jeg har ikke lagt dem til. Hva de to sukkermengdene skal hver for seg, sier hun ikke. «2½ dcl nysilt» står uten at hun skriver hva som er nysilt; ordlista fører nysilt melk som upasteurisert melk rett fra kua, og verken for den eller for råmelka foreslår jeg noen erstatning — jeg vet ikke hva som gjør samme nytte. Anslagene mine bygger på de 8½ desiliterne melk.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige237 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Råmelks karamellpudding

Store norske leksikon skriver at dessertpuddinger ble vanlige på 1700-tallet, og at de som regel er en blanding av melk, fløte, sukker og ulike smaksstoffer, der egg eller kornstivelse gjør at puddingen stivner.1 Ingredienslista her har hverken egg eller stivelse. Den har 6 desiliter råmelk og 2½ desiliter nysilt melk, og Store norske leksikon skriver at råmelk koagulerer til en geléaktig masse når den varmes opp.2

Rotgrønnsakene

Råvarene

NAOB forklarer nysilt om melk som nylig er silt, men ikke skummet eller separert.3 Den går i puddingen ved siden av råmelka, i forholdet 2½ til 6 desiliter.

Boka om seg selv

Råmelk står to steder i denne delen av boka: her, og i Råmelks pudding på side 118. Begge ganger uten egg i lista, og begge ganger med et vilkår hun setter selv — her at alt må være koldt når råmelka has i, der at vannbadet ikke må koke.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.