Mors kokebokHovde 1937
← forrige240 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Vørterkake I

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 121 i originalboka · morskokebok.no

BakstBrød
Vørterkake I, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 121. Klikk for å se den større.
Porsjoner
48
Tid
4 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner48

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 12 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgrugmelUforandret. Mengden står i kilo fra før.
  • 1 kghvetemelBoka skriver «1 〃 hvmel». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på linja over. «hvmel» er hennes skrivemåte for hvetemel.
  • 4 sssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Fire av hennes skjeer blir da om lag 1⅓–2 dl salt til to kilo mel.
  • 2 strøken ssnellikBoka skriver «2 strøken ss nelik», med bare én l. Ordet «strøken» er usikkert lest. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for nellik, så målet står som hun skrev det.
  • 2 strøken sspepperBoka skriver «2 〃 〃 pepper» med to gjentakelsestegn: det første gjentar «strøken», det andre «ss». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for pepper, så målet står som hun skrev det.
  • 200 gsukkerUforandret. Mengden står i gram fra før.
  • 2 dlsirup«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
  • 8 dlølBoka skriver «8 〃 øll». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på siruplinja. Hva slags øl, sier hun ikke.
  • 5 dlmelkSamme gjentakelsestegn for «dcl». Framgangsmåten sier at melka skal være lunken.
  • 140 ggjærUforandret. Linja er understreket med bølgestrek i boka — hennes egen framheving. Boka sier ikke hva slags gjær.
  • 120 grosinerUforandret. Her skriver hun «g» og ikke «gr» som på linjene over. Rosinene nevnes ikke i framgangsmåten.
  • ikke oppgittpotetmel til jevningFramgangsmåten sier «Smøres over med potetsmeljevning». Jevninga står ikke i ingredienslista, og verken mengde potetmel eller mengde væske er oppgitt.

Framgangsmåte

  1. Halvparten av rugmelet, salt, lunken melk og gjær arbeides godt sammen til en deig.
  2. Heves.
  3. Krydderne og sukkeret blandes i den lunkne sirupen. Boka forkorter til «bl», trolig for blandes.
  4. Lag et hull i deigen.
  5. Bland dette sammen med ølet. Boka skriver «som med»; «sam med» lar seg ikke utelukke, og meninga ville da vært «sammen med».
  6. Resten av melet has i.
  7. Arbeides til en fin deig som hever godt.
  8. Lages kaker som står en stund og hever.
  9. Stekes ¾ time, 45 minutter.
  10. Smøres over med potetsmeljevning. Det første ordet er usikkert lest: førstebokstaven likner mer på hennes L enn på hennes S.
  11. Står i ovnen til de blir blanke.
  12. Avkjøles på rist.

Det eneste jeg har regnet om her, er «dcl» til dl — øl og melk har bare gjentakelsestegn og henter enheten fra siruplinja, og hvetemelet henter «kg» fra rugmellinja. Resten står i kilo, gram og desiliter fra før. De tre skjemålene, 4 ss salt og 2 strøken ss nellik og pepper, har jeg ikke regnet om: håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for noen av de tre varene. Jeg merker likevel at tallene blir store målt med hennes egen skje på ⅓–½ dl — fire skjeer salt blir da 1⅓–2 dl — mens de blir rimelige målt med samtidas måleskje på rundt 15 ml. Jeg får ikke avgjort hvilken skje hun brukte, og lar målene stå slik hun skrev dem. Boka oppgir ingen ovnsvarme, ingen hevetid og ingen oppskrift på jevninga som kakene pensles med. Rosinene står i ingredienslista med 120 gram og nevnes aldri i framgangsmåten. Gjærlinja på 140 gram er understreket av henne selv. «(4 kaker)» står nederst i mengdespalta og er hennes egen opplysning om hvor mye oppskrifta gir; anslaget mitt bygger på den og på de to kiloene mel.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige240 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Vørterkake I

Det Norske Akademis ordbok forklarer vørterkake som kake eller brød med vørter(øl) eller sirup i, og fører vørterbrød som synonym.1 Ingredienslista her har begge deler: 8 desiliter øl og 2 desiliter sirup til to kilo mel.

Store norske leksikon skriver at vørterøl er en alkoholfri drikk framstilt av malt, humle og vann, tilsatt karbondioksid, og at produktet kom på det norske markedet i 1903 gjennom Schous Bryggeri A/S, etter en patentert framstillingsmåte utviklet av Laurits August Braaten.2 Hun skriver bare «øll» i lista, så hvilket øl hun regnet med, står ikke der.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Vørter er ifølge Det Norske Akademis ordbok en klar, vannholdig ekstrakt av malt som brukes videre i ølproduksjon, der den kokes sammen med humle. Ordboka fører ordet tilbake til norrønt virtr.3

Melet er delt likt mellom rug og hvete, én kilo av hver. Einar Kr. Holtet skriver i Store norske leksikon at rug er den nest mest brukte kornarten etter hvete til brødproduksjon, at dyrkinga i Norge økte betydelig i siste halvdel av 1800-tallet, og at den gikk tilbake fra omkring 1910.4

Kjøkkenet

Kakene smøres over med potetmeljevning og settes tilbake i ovnen til de blir blanke. Det Norske Akademis ordbok forklarer potetmel som stivelse i pulverform utvunnet av poteter,5 og jevning som en blanding av mel og væske eller smør som brukes for å tykne en rett, saus eller suppe.6 Steketida er tre kvarter; ovnsvarmen oppgir hun ikke.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.