Mors kokebokHovde 1937
← forrige258 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Klippfiskpudding

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 131 i originalboka · morskokebok.no

FiskMiddag
Klippfiskpudding, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 131. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 6 av 12 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ca 500 gklippfiskBoka skriver «ca ½ kg klippfisk».
  • ikke oppgittfiskeresterAndre mengdelinje er «eller fiske rester», skrevet i to ord og uten mengde. Det er et alternativ til klippfisken.
  • ¼ lvannStår på samme linje som risgryna og hører sammen med dem; framgangsmåten sier at gryna kokes i vannet.
  • 100 g (drøyt 1 dl)risgrynHåndmålstabellen side 5 setter 1 dl ris til 90 g, som gjør 100 g til drøyt én desiliter. Tabellen har også en ss-linje for risgryn på 30 g per skje.
  • 6 dlmelk«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
  • 40 gmargarin«marg» er margarin (ordlista). Mengden står i gram fra før. Margarin står to ganger i lista; dette er den første.
  • ikke oppgittmuskatBoka skriver «muskatt» med to t-er, uten mengde.
  • ikke oppgittsaltBare varenavnet, uten mengde.
  • 2eggLinja er understreket i boka — hennes egen framheving. Framgangsmåten nevner bare eggehvitene, som stivpiskes; hva plommene skal brukes til, står ikke.
  • ikke oppgittstøtt brød til å strø overUnderstreket linje i mengdespalta, uten mengde: «stødt brød over». Ordet «over» er usikkert lest, og «ovn» og «oven» er ført opp som alternativer. Raspen nevnes ikke i framgangsmåten.
  • 175 gsmeltet margarinUnderstreket linje. Dette er andre gang margarin står i lista — 40 g i selve puddingen og 175 g smeltet — og de to er ikke en dublett. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for margarin; smørlinja setter 1 dl smeltet smør til 100 g, men hun skriver margarin, og mengden står uansett i gram fra før. Hvor den smelta margarinen skal inn, sier framgangsmåten ikke.
  • ikke oppgittpoteterSiste linje i mengdespalta er bare ordet «Poteter», understreket og uten mengde. Potetene nevnes ikke i framgangsmåten.

Framgangsmåte

  1. Fisken vannes ut og kokes.
  2. Renskes for bein.
  3. Gryna kokes i vannet.
  4. Det hele blandes sammen som kutning. Hun forkorter til «bl samm»; ordet «kutning» er usikkert lest, og hva hun sikter til med det, får jeg ikke ut av boka.
  5. Eggehvitene stivpiskes. Boka forkorter til «egge hv stivp.»
  6. Has i ildfast form.
  7. Stekes i stekeovnen.

To ting er regnet om. «dcl» er gjort til dl, og de 100 gramma risgryn er holdt opp mot håndmålstabellen på side 5, som setter 1 dl ris til 90 g og gjør mengden til drøyt én desiliter. Resten står i kilo, gram og liter fra før. Fire poster i mengdespalta nevnes aldri i framgangsmåten: eggeplommene, den støtte brødraspen, de 175 gramma smelta margarin og potetene. Margarinen står to ganger, 40 g og 175 g smelta, og det er to ulike bruk selv om hun ikke sier hvilke. Boka oppgir hverken ovnsvarme, steketid eller koketid på fisken og gryna, og utvanninga av klippfisken er nevnt med ett ord — den tar et døgn eller mer og kommer i tillegg til tidsanslaget mitt. Ordet «kutning» i framgangsmåten får jeg ikke tydet.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige258 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Klippfiskpudding

Det Norske Akademis ordbok forklarer pudding som en matrett av halvfast masse kokt eller stekt i form, og fører fiskepudding og kjøttpudding blant eksemplene.1 Forma her er ildfast, og massen er klippfisk, risgryn, melk og egg, med stivpiskede eggehviter blandet i til slutt.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Eva Narten Høberg skriver i Store norske leksikon at klippfisk er saltmodnet og tørket fisk, i hovedsak torsk, at fisken sløyes, vaskes og flekkes før den saltes og legges i stabler der den blir saltmoden etter tre–fire uker, og at den må vannes ut før bruk både for å bløtgjøre kjøttet og for å fjerne salt.2

Det Norske Akademis ordbok tar med lange, sei, hyse og brosme ved siden av torsken i definisjonen, og fører ordet til nedertysk klippfisch, der førsteleddet er omdannet under påvirkning av nedertysk klippe, berg.3 Andre mengdelinje hos henne er «eller fiske rester», så retten tar også imot det som er igjen fra andre fiskemåltider.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.