Mors kokebokHovde 1937
← forrige268 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kjøtt i aspic

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 136 i originalboka · morskokebok.no

KjøttPålegg
Kjøtt i aspic, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 136. Klikk for å se den større.
Tid
1 t 30 min

Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • ikke oppgittfilet eller steikFørste mengdelinje er bare varenavnet: «filet eller steik», uten mengde. Det er to valg, ikke to varer. Framgangsmåten sier at kjøttet er stekt og avkjølt før det skjæres.
  • ¾ lkjøttkraftUforandret. Mengden står i liter fra før. Linja er skrevet svakt, og transkripsjonen har måttet trekke fra bakgrunnen for å lese den; «½ l» er ført opp som alternativ lesning.
  • 6buljongbruningTredje mengdelinje, den svakeste på sida: «6 buljong bruning.» Tallet er 6, men hun oppgir ingen enhet — hverken terninger, dråper eller noe annet — så hva de seks er seks av, sier boka ikke. Framgangsmåten sier «løs op bruningen». Førstebokstaven i «buljong» er rotet sammen med nedløkker fra linja over, men bare b gir et ord.
  • 5 pkhvit gelatinBoka skriver «5 pk hvit gelatin», men transkripsjonen får ikke avgjort om den siste bokstaven er k eller l. Leses det «pl.», plater, setter håndmålstabellen side 5 1 gelatinplate til 2 g, som gir 10 g. Leses det «pk», pakker, sier boka ingen steder hva en pakke rommer. Jeg har latt målet stå slik det er lest.
  • 2eggehviterLinja er understreket i boka. Boka skriver «2 egg hvider.» Plommene nevnes ikke.
  • ikke oppgittoppskårne gulrøtterUnderstreket linje uten mengde. Boka forkorter til «opsk. gulrøtter». Håndmålstabellen side 5 setter 12–14 middels gulrøtter til 1 kg, men her er det ingen mengde å regne på.
  • ikke oppgittoppskårne hvite røtterLinja etter gulrøttene har to gjentakelsestegn, ett foran og ett etter ordet «hvit»: det første viser tilbake til «opsk.», det andre til «gulrøtter». Ingen mengde.
  • ikke oppgittrødbeterBare varenavnet, uten mengde.
  • ikke oppgittpersilleduskerSiste mengdelinje: «persille dusker», uten mengde. Framgangsmåten sier «Grønt ved kanten».

Framgangsmåte

  1. Kjøttkrafta skal må være fri for feitt og fin. Både «skal» og «må» står i boka, selv om bare ett av dem trengs.
  2. Kokes opp, løs opp bruningen.
  3. Ha i eggehvitene.
  4. Pisk godt.
  5. Løs opp gelatinen i kokende kraft.
  6. Visp til skummet renner helt opp til kanten. Hun skriver «renn om» og «kanden»; begge er usikkert lest.
  7. Avkjøles litt og siles gjennom et flanellsplagg til den er helt klar.
  8. Kjøttet, som er stekt og avkjølt, skjæres i tynnere skiver og legges pent på fatet. Ordet «stykt» er skrevet inn med mindre bokstaver over et overstrøket ord som ser ut til å begynne med «Kok-».
  9. Røttene skjæres i riktig tynne skiver og (kan stikkes ut) legges imellom disse, og her likeså rødbeter.
  10. Grønt ved kanten.
  11. Krafta slås på og står til det stivner.
  12. Serveres som smørbrødpålegg.

Her var det nesten ingenting å regne om. Krafta står i liter fra før, og de to gjentakelsestegnene på rotlinja er skrevet ut — de henter «opsk.» og «gulrøtter» fra linja over. To mål får jeg ikke avgjort. Gelatinen står som «5 pk», der transkripsjonen ikke får avgjort om bokstaven er k eller l: er det plater, setter håndmålstabellen på side 5 1 plate til 2 g og mengden blir 10 g, men er det pakker, sier boka ingenting om hva en pakke rommer. Og bruningen står som tallet 6 uten enhet i det hele tatt. Kjøttet har ingen mengde — bare «filet eller steik» — og hverken steketid eller steketemperatur for kjøttet står her, for det er stekt på forhånd. Rotgrønnsakene, rødbetene og persillen står uten mengder. Ett sted skriver hun både «skal» og «må» i samme setning; jeg har latt begge stå, siden begge er i blekket. Dette er pålegg og ikke en porsjonsrett — mengden blir så mye som ¾ liter kraft dekker på et fat — så porsjoner står til null. Tidsanslaget mitt er klaringa, silinga og oppleggingsarbeidet; stivningstida og steikinga av kjøttet kommer i tillegg, og ingen av dem er oppgitt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige268 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Kjøtt i aspic

Store norske leksikon forklarer aspik som en klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft, skriver at den særlig brukes til kabareter med for eksempel kjøtt, fisk og skalldyr, og fører ordet til fransk.1 Her legges skiver av stekt, avkjølt filet eller steik pent på fat med tynne skiver rot og rødbete imellom, grønt ved kanten, og den klarede krafta slås over og står til den stivner.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at gelatin er en blanding av proteiner framstilt ved hydrolyse av kollagen fra dyr, at det i Norge er vanligst med gelatin fra svin, og at stoffet løser seg i varmt vann og danner gelé når det avkjøles.2 Hun løser gelatinen opp i kokende kraft.

Kjøkkenet

Krafta skal være fri for feitt før den klares. Eggehvitene piskes i, det vispes til skummet renner helt opp til kanten, og alt siles gjennom et flanellsplagg til krafta er helt klar. Store norske leksikon skriver om consommé at kraften klares både ved nøye tilberedning og med eggehvite før den siles.3 Det Norske Akademis ordbok forklarer flanell som et mykt ull- eller bomullsstoff med lo på retten.4

Boka om seg selv

Retten står oppført igjen på side 137, i lista over hva som skal stå på bordet til selskapsfrokost, skrevet med c i aspic begge steder.5

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.