Eplepai
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 142 i originalboka · morskokebok.no

Blyant. Sidetallet 142 står øverst på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. «ca 250 gr sukker» og «½ ts iddik.» er understreket med rett strek. Gjentakelsestegnet " står på mellinja og viser tilbake til «g» fra smørlinja. Det første sifferet i sukkermengda er skrevet over et annet siffer. De to siste mengdelinjene, «Vispa krem / med vaniljesukker», hører til serveringa og står under de andre. Sida har to undergrupper nedenfor med egne understrekede overskrifter.
Usikre lesninger
1¼ kg eplerkan også leses «1½ kg epler», «1¼ kg eple». Første mengdelinje. Forstørret ca 6x: ett-tall og en brøk med skråstrek der nevneren er et firetall med åpen topp.ca 250 gr sukkerkan også leses «ca 150 gr sukker», «ca 350 gr sukker». Forstørret ca 12x med økt kontrast. Det siste sifferparet er tydelig: femtallets vannrette utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så det står 50. Det første sifferet er skrevet oppå et annet siffer med kraftigere blyant, og blir en klump; jeg leser det som 2, men kan ikke se hva som står under.150 g smørkan også leses «130 g smør», «157 g smør». Forstørret ca 8x. Femtallets utgangsstrek legger seg over nullen, som under streken er en lukket oval. Det står 150.150 " melkan også leses «150 g mel». Forstørret ca 8x. Samme femtallsform som på linja over, og mellom tallet og «mel» står gjentakelsestegnet, som viser tilbake til «g».¾ dcl vannkan også leses «¼ dcl vann», «¾ dl vann». Forstørret ca 8x: en liten brøk med 3 over 4, så d, c, l.iddik.kan også leses «eddik.», «iddikk.». «½ ts iddik.» Understreket. Forstørret ca 8x: i med prikk, d, d, i, k og punktum. Hennes skrivemåte for eddik.Vispa kremkan også leses «Vispa kvem», «Vispa kren». Nest siste mengdelinje. Forstørret ca 10x: V, i, s, p, a — så k, r, e, m. Hører sammen med «med vaniljesukker» på linja under.frøetkan også leses «hjøet», «hjertet», «frøa». «og frøet plukkes ut». Forstørret ca 12x: f med over- og underlengde, r, en rund vokal med prikk over til høyre (hennes ø), e og krysset t. Kjernehuset i eplet.ildfastformkan også leses «ildfast form», «ildfastforma». «Legges lagvis med sukkeret i ildfastform.» Forstørret ca 5x. Skrevet uten tydelig mellomrom.tertedeigkan også leses «terterdeig», «tertedeg». «Lag en alm. tertedeig». Forstørret ca 10x: krysset t, e, r, krysset t med overløkke, e, d, e, i, g. «alm.» er forkortelse for alminnelig.viderekan også leses «vidert», «videra». «Skjæres ut som forma med 2 cm videre». Forstørret ca 5x. Deigen skal være to centimeter større enn forma.strimletkan også leses «strimle», «strimmel». «Skjær en strimlet og legg rundt kanten». Forstørret ca 5x: s, krysset t, r, i, m, l, e og et siste tegn jeg leser som krysset t.eggehvkan også leses «eggehvite», «eggehv.». «(med eggehv imellom)». Forstørret ca 10x: e, g, g, e, h, v og ikke mer. Forkortelse for eggehvite; ingen punktum.imellom)kan også leses «imellem)», «imellum)». Forstørret ca 15x. Siste vokal er kladdete, og jeg får ikke avgjort om det står o eller e.må å værekan også leses «må være», «må da være». «Ovnen må å være varm som til terter». Forstørret ca 5x. Det står en liten å mellom «må» og «være»; jeg lar den stå.terterkan også leses «tuter», «terte». Forstørret ca 11x: krysset t, e, r, krysset t med overløkke, e, r og punktum. Samme ordform som i «tertedeig» lenger oppe.igjennumkan også leses «igjennom», «igjen num». «Kjennes ved og stikke en gaffel igjennum.» Ordet er delt over to linjer: «igjen» sist på linja og «num» først på neste.lunkakan også leses «lunken», «lunka.». «Serveres lunka m piska fløte». Forstørret ca 6x: l, u med vannrett strek over, n, k, a.mkan også leses «m/», «om». Står mellom «lunka» og «piska fløte». Forstørret ca 12x: ett tegn med bolle og bue, formen hun bruker for m. På side 141 skriver hun samme forkortelse med skråstrek, «m/», i tittelen «Fisk i form m/ hvit saus»; her ser jeg ingen strek.ca 200 gr sukkerkan også leses «ca 250 gr sukker». Første siffer er skrevet oppå et annet med kraftigere blyant og blir en klump. Børge Barlindhaug leste linja i den fysiske boka 27.9.2026 og leser 200.
Varianter hun fører opp under denne
Kan lages til av rabarbra Variant
- 1 kg rabarbra
- 350 gr sukker
Samme omgangsmåte
Av tøre frukter Variant
- 350 g tøre epler.
- 200 " " aprikoser.
- 225 g sukker
Må koke i vann først. lite vann. Ellers som eplepai
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 8 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1¼ kgeplerStår: «1¼ kg epler»
Kan også leses: «1½ kg epler» eller «1¼ kg eple»
Første mengdelinje. Forstørret ca 6x: ett-tall og en brøk med skråstrek der nevneren er et firetall med åpen topp.Mengden står i kilo fra før. - ca 250 gsukkerBoka skriver «ca 250 gr sukker», understreka. Det første sifferet er skrevet oppå et annet siffer med kraftigere blyant, så hva som står under, er ikke å lese.
- 150 gsmørStår: «150 g smør»
Kan også leses: «130 g smør» eller «157 g smør»
Forstørret ca 8x. Femtallets utgangsstrek legger seg over nullen, som under streken er en lukket oval. Det står 150.Mengden står i gram fra før. - 150 gmelStår: «150 " mel»
Kan også leses: «150 g mel»
Forstørret ca 8x. Samme femtallsform som på linja over, og mellom tallet og «mel» står gjentakelsestegnet, som viser tilbake til «g».Gjentakelsestegnet viser tilbake til «g» på smørlinja. - ¾ dlvannStår: «¾ dcl vann»
Kan også leses: «¼ dcl vann» eller «¾ dl vann»
Forstørret ca 8x: en liten brøk med 3 over 4, så d, c, l.«dcl» er desiliter (ordlista). - ½ tseddikBoka skriver «iddik», understreka. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det.
- ikke oppgitteggehviteFramgangsmåten sier at strimmelen rundt kanten legges på «(med eggehv imellom)». Eggehvita står ikke i mengdelista.
- ikke oppgittvispet krem med vaniljesukkerTo egne mengdelinjer nederst, «Vispa krem» og «med vaniljesukker», uten mengder. Framgangsmåten sier at paien serveres lunken med pisket fløte i en skål.
Framgangsmåte
- Eplene vaskes, renskes, skjæres i båter og frøet plukkes ut.
- Legges lagvis med sukkeret i ildfast form. Sett i haug.
- Lag en alminnelig tertedeig, som kjevles ut som til plate.
- Skjæres ut som forma, med 2 cm videre, og legg den på.
- Skjær en strimmel og legg rundt kanten, med eggehvite imellom.
- Skjær hakk i kanten.
- Settes i stekeovnen. Ovnen må være varm som til terter.
- Står til epla er møre. Kjennes ved å stikke en gaffel igjennom.
- Serveres lunken med pisket fløte i en skål.
Eplene, sukkeret, smøret, melet og vannet står i kilo, gram og desiliter fra før, og det eneste skjemålet er det halve teskjeet eddik, som tabellen på side 5 ikke har en linje for. Smøret, melet, vannet og eddiken er tertedeigen, og den skriver hun ikke ut her: framgangsmåten sier bare «Lag en alm. tertedeig». De samme fire postene står i Terter på side 88 — 150 g smør, 150 g mel og ¾ dl vann, med 1 ts eddik mot et halvt her — og der står hele framgangsmåten for deigen skrevet ut, med seks utkjevlinger. Hun oppgir ingen ovnsvarme og ingen steketid, bare at ovnen skal være «varm som til terter» og at paien står til epla er møre. Anslaget mitt bygger på 1¼ kg epler i en ildfast form.
