Mors kokebokHovde 1937
← forrige312 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Forloren hare

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 160 i originalboka · morskokebok.no

KjøttMiddag
Forloren hare, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 160. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 t 45 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 8 av 16 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgrenskåret kjøttBoka skriver «1 kg rensk kjøtt». Hvilket kjøtt, sier hun ikke — ordet «hare» står bare i overskrifta.
  • 1 sssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
  • 150 gfleskSamme tall står igjen i framgangsmåten, der flesket skjæres i strimler.
  • 1 sspotetmelBoka skriver skjeer, og de står slik hun skrev dem. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g, men den linja holder ikke mot hennes egne øvrige tall: hvetemelslinja gjør skjeen hennes til en halv desiliter, og et halvt desiliter potetmel veier om lag 32 g. Jeg setter derfor ikke noe gramtall.
  • 4–5 dlmelk til farsen«dcl» er desiliter (ordlista).
  • ½ tsingefærI boka står brøken skrevet om: den opprinnelige er strøket over og ½ skrevet inn over linja. Jeg fører rettinga. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og ingefær er nevnt der.
  • ¾ tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på ingefærlinja. Pepper står i samme 1933-linje som ingefæren over.
  • ikke oppgittløkBoka skriver «litt løk.», og over linja står en liten s skrevet inn.
  • ikke oppgittmatfett til bruningLinja er understreket i boka. Hun skriver «matfeit», med i.
  • ca 4 dlkraft«dcl» er desiliter (ordlista). Dette er kraft til stekinga i ovnen.
  • 4 dlmelk til stekingaGjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på kraftlinja. Dette kommer i tillegg til de 4–5 desiliterne i farsen.
  • ikke oppgittsalt til sausenEgen mengdelinje nederst, uten mengde, i tillegg til spiseskjea salt i farsen.
  • 1–1½ dlsur fløte«dcl» er desiliter (ordlista). Framgangsmåten sier at fløten kommer i den siste halve tida.
  • ikke oppgittjevningMengdelinja er «jamning om nødv.», altså om nødvendig. Hva jevninga lages av, sier hun ikke her.
  • ikke oppgittbruningLinja «eller bruning» er understreket i boka og er hennes eget alternativ til jevninga.
  • ikke oppgittkokte grønnsakerSiste mengdelinje, uten mengde. Framgangsmåten sier at de legges på langfat sammen med skivene.

Framgangsmåte

  1. Alminnelig kjøttdeig. Hvordan, står ikke her.
  2. Ta fra 150 g flesk som skjæres i strimler.
  3. Legg så et lag med deig på en våt fjøl og så strimler.
  4. Slik at det blir 4 lag med deig og 3 med strimler.
  5. Glattes og formes til med en våt kniv, så det blir som en rull. Hun skriver «(3 ruller)».
  6. Brunes på panna.
  7. Legges over i skuffe med kraft og melk over.
  8. Stå i stekeovnen ½–¾ time.
  9. Dryppes hvert 10. minutt.
  10. Fløten «sures» med den siste halve tida. Ordet er usikkert lest.
  11. Skjæres i tynne skiver og legges på langfat sammen med grønnsakene.
  12. Saus til.

Kjøttet og flesket står i kilo og gram, væska i desiliter, så det er lite å regne om. De to skjemålene lar seg ikke gjøre om til vekt: tabellen på side 5 har ingen linje for salt, og potetmelslinja holder ikke mot hennes egne øvrige tall. Teskjeene står som hun skrev dem. Ingefærlinja er rettet i boka — den opprinnelige brøken er strøket over og ½ skrevet inn over linja — og jeg fører rettinga. Fem av de seksten mengdelinjene har ingen mengde: løk, matfett, salt til sausen, jevning eller bruning, og grønnsaker. Melka står to steder, 4–5 dl i farsen og 4 dl til stekinga, og de er to ulike mengder til to ulike ting. Hun skriver «Alm kjøttdeig» som noe kjent uten å skrive den ut, og «Saus til» til slutt uten oppskrift. Ordet «sures» om den sure fløten er usikkert lest. Steketida ½–¾ time er hennes egen; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet. Porsjonsanslaget bygger på kiloen kjøtt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige312 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Forloren hare

Det Norske Akademis ordbok har «forloren» i en egen matlagingsbetydning: «som etterligner en annen, mer kostbar rett, f.eks. av viltkjøtt», og fører forloren and, forloren hare, forloren kylling og forloren skilpadde som eksempler. Ordet kommer av middelnedertysk vorlōren, perfektum partisipp av vorlēsen, «tape, ødelegge».1 Hare står ikke i mengdelista hennes. Første linje er «1 kg rensk kjøtt».2

Melkespannet

Kjøkkenet

Retten bygges lagvis på en våt fjøl: et lag deig, så strimler av de 150 gramma flesk, til det er fire lag deig og tre med strimler. Så glattes og formes det med en våt kniv «så det blir som en rull», og hun regner tre ruller.2

Rullene brunes på panna, legges over i skuffe med kraft og melk over, står i stekeovnen ½–¾ time og dryppes hvert tiende minutt. Den sure fløten kommer i den siste halve tida. Ovnsvarme oppgir hun ikke.2

Boka om seg selv

«Alm kjøttdeig» er hele det første steget. Vendinga og de andre stedene den står, er omtalt under Kjøttdeig til fylt kålhoder på side 157.2

Kilder

  1. forloren – Det Norske Akademis ordbok
  2. Originalen: side 157 og side 160 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.