Mors kokebokHovde 1937
← forrige332 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Bønnestuing

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 173 i originalboka · morskokebok.no

GrønnsakerMiddag
Bønnestuing, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 173. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
1 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 400 gbønnerHun skriver «400 gr». Det står ikke hvilken type bønner, og ikke om de er tørka eller ferske.
  • ikke oppgitt[uleselig ord]Andre linje i ingredienslista er ett enkelt ord, understreket med bølgestrek — samme strektype hun bruker under oppskriftstitler. Bokstavformene gir ingen lesbar form, og lesninger som «dagen», «damper» eller «vann» stemmer ikke. Vi vet ikke hva denne ingrediensen er.
  • 30 gmargarinHun skriver «30 gr marg».
  • 30 gmelGjentakelsestegn for enheten g.
  • 2 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for salt: 1 ts = 5 g.
  • 2 sseddikSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl — to til tre ganger vår måleskje. 2 ss hos henne blir altså ⅔–1 dl.
  • 1 sssukkerGjentakelsestegn for enheten ss. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl.

Framgangsmåte

  1. Bønnene kokes møre, men skal holde seg hele.
  2. Når de er kokte skal vannet stå kant i kant med bønnene. Hun skriver «bønnerne», den gamle formen.
  3. Til slutt smørjevning.

Margarinen og melet i lista er trolig smørjevninga i siste steg, men hun sier det ikke. Eddiken, saltet og sukkeret nevnes ikke i framgangsmåten i det hele tatt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige332 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Bønnestuing

Retten er en stuing av bønner. Store norske leksikon bruker belgfrukter som fellesbetegnelse for «alle slags spiselige erter, bønner, linser og peanøtter, med eller uten belg».1 Oppskriften har 400 gram bønner, to spiseskjeer eddik og én spiseskje sukker, og avsluttes med smørjevning. Bokmålsordboka forklarer jevning som «røre (av væske og mel, smør eller lignende)» som brukes til å glatte saus eller suppe, med eksemplet «lag en jevning av hvetemel og kaldt vann».2

Morteren og krydderne

Råvarene

NIBIO deler hagebønner i stangbønner og buskbønner, og regner frøbønner — de som høstes etter modning og brukes som tørre frø etter koking — som en egen undertype.3 NIBIO skriver at Norge på begynnelsen av 1900-tallet hadde mange frøforretninger som solgte egne sorter, at mange sorter fra gamle frøkataloger er forsvunnet, og at elleve av bønnesortene som er bevart hos NordGen, er oppgitt å ha Norge som opprinnelsesland — blant dem «Olsok», «Bergsgubben» og «Klosterbønne».3 Hvilken bønne hun brukte, står ikke.

Kjøkkenet

Mengden kokevann er ikke oppgitt. Instruksjonen er at vannet skal stå «kant i kant med bønnerne» når de er kokte, og at bønnene skal kokes «møre men hel». Jevningen går inn til slutt, i den vannmengden som står igjen.

Ordene

Transkripsjonen leser «bønnerne» som den gamle flertallsformen med r, og oppgir at r-en før de to siste bokstavene står tydelig i blekket.

Andre linja i ingredienslista er ett enkelt ord. Tegnene er en liten bolle med høy oppstrek, en a, en høy smal løkke uten nedheng, to buer, en a og et avsluttende tegn med samme sløyfe som r-en i «bønner» over. Det gir ingen lesbar form, og lesningene «dagen», «damper» og «vann» stemmer ikke med bokstavformene. Vi vet ikke hva som står.

Boka om seg selv

Den uleselige ingrediensen er understreket med bølgestrek — samme strektype hun bruker under oppskriftstitlene på alle de tre sidene 171, 172 og 173. Den eneste andre ingredienslinja med bølgestrek på disse sidene er «litt fink løk» i Fersksildboller på side 172.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.