Mors kokebokHovde 1937
← forrige340 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Mølsgrøt

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 178 i originalboka · morskokebok.no

GrøtMiddag
Mølsgrøt, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 178. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 15 lnysilt melkNysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua, silt med en gang. Vi foreslår ingen erstatning: her er det næringsmiddelregelverk i tillegg til innkjøp. Tallet er lest 15 og ikke 1½ — femtallet har samme form som i «125 gr makaroni» på side 179, og brøken ½ skriver hun med skråstrek og tydelig totall.
  • ca ½ tsløpeHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Osteløpe står ikke i 1933-tabellen, så vi oppgir ingen gramvekt. Vi har ikke funnet ostløpe i vanlig dagligvarehandel; den fås fortsatt kjøpt, men du må lete utenfor matbutikken.
  • eller god surmelkSurmelk er kulturmelk. Her står den som alternativ til løpa, altså som det som får melka til å skille seg.
  • jamning av hv.mel«hv.mel» er hvetemel. Ingen mengde oppgitt.
  • og søt fløteHører til jevninga på linja over. Ingen mengde oppgitt.
  • littsukker
  • 1 lrømmeTil rømmegrøten.
  • 100 gmelTil rømmegrøten. Boka sier ikke hvilken melsort.
  • ca 2 suppeausermelkBoka oppgir ikke hva en suppeause rommer, og målet står ikke i håndmålstabellen. Vi anslår ingen mengde.
  • salt
  • rømmegrøts feitFettet som skiller seg ut av rømmegrøten under kokinga, og som has oppå til slutt. Hennes ord.
  • sukker. kanelStår som én linje hos henne. Ingen mengder oppgitt.
  • vaska korinter.Vaskede korinter, strødd over til slutt.

Framgangsmåte

  1. Kokes til alminnelig «oppkok». Boka sier ikke hva som kokes — ut fra ingredienslista er det melka med løpa eller surmelka i.
  2. Has i en komme, altså en bolle. Ordet er lest «komme» og er usikkert.
  3. Kok en alminnelig rømmegrøt av rømma, melet og melka, med salt.
  4. Ha av litt fett fra grøten.
  5. Ha grøten oppi i kommen og fettet oppå.
  6. Sukker og kanel i, og korinter. Ett ord mellom «i» og «korinter» lar seg ikke lese.

Ingredienslista er delt i tre grupper med korte bølgestreker: mølsedelen øverst, rømmegrøten i midten og det som strøs over nederst.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige340 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Mølsgrøt

Navnet står ikke i ordbøkene: «mølsgraut» gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka1, og det gjør heller ikke forleddet «møls»2.

Framgangsmåten har to ledd. Først løpes nysilt melk. Store norske leksikon skriver om gomme at «Gomme er en tradisjonell norsk melkerett som fremstilles ved å skille ostestoffet (melkeproteinet) fra melka», at «Enzymatisk utfelling av ostestoffet er en annen metode. Da bruker man enzymet løype/løpe som finnes naturlig i løpemagen hos spedyr av drøvtyggere», og at slike melkeretter har sterke tradisjoner «spesielt i deler av Nord-Norge, Trøndelag og på Sør- og Vestlandet»3.

Deretter kokes en rømmegrøt som går oppi. Leksikonet skriver at «Rømmegrøt er en grøt som kokes på rømme (syrnet fløte), spedd med hvetemel og melk», og at «Det er vanlig å koke rømmen sammen med litt av melet, helt til fettet begynner å skilles ut av rømmen. Dette fettet tas ut og serveres varmt ved siden av»4 — som er det «Ha av litt fett» og «fette opå» gjør her. Leksikonet skriver videre at «Tradisjonelt tilbehør til rømmegrøt er sukker, kanel og melkefett eller smør»4, og at «Rømmegrøt var festmat og ble servert til både bryllup, barsel, gravøl og andre markeringer»4.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Hun oppgir 15 liter nysilt melk. Bokmålsordboka definerer nysilt som «om væske: som nylig er silt gjennom et filter», og gir «nysilt melk» som eksempel5.

Løpen doserer hun til «ca ½ ts», og fører opp «eller god surmelk» som alternativ. Store norske leksikon skriver om ysting at «Temperaturen på melken ved løypefelt ysting er mellom 30 og 33 °C», og at «Ved løypefelt ysting vil melkeproteinene koagulere etter 30–40 minutter»6. Oppskrifta sier bare «Kokes til alm „opkok».

«Vaska korinter» avslutter lista. Bokmålsordboka definerer korint som en «liten, steinfri drue som er tørket», med navn etter den greske byen Korint7.

Kjøkkenet

Ostemassen «has i en komme», og grøten has oppi der etterpå. Bokmålsordboka har kumme i betydningen «stor skål; bolle, kar», Nynorskordboka «stor djup skål; djupt fat, kar»8.

Ordene

Det siste ordet før «korinter» er ikke lest. Transkripsjonen fører det som uleselig og lister «ruten», «uten», «ruter» og «vaska» som mulige bokstavrekker, men ingen av dem gir et norsk ord i sammenhengen «Sukker og kanel i ___ korinter». Ordet står inntil papirkanten og bør kontrolleres mot originalen.

Boka om seg selv

Forkortelsen for hvetemel varierer gjennom batchen: «hv.mel» med punktum her, «hv gelatin» uten punktum på s179, og «hvmel» skrevet i ett i Krumkake på s180.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.