Mors kokebokHovde 1937
← forrige341 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Riskrem

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 179 i originalboka · morskokebok.no

DessertRis og gryn
Riskrem, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 179. Klikk for å se den større.
Porsjoner
8
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner8

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 5 av 11 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 8 dlmelkBoka skriver «8 dcl»; dcl er desiliter.
  • 100 grisgryn
  • ½ stangvanilje
  • 1 sssmørSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje. Én av hennes spiseskjeer er altså omtrent ⅓–½ dl smør.
  • littsalt
  • 60 gskolla hak mandlerHennes skrivemåte. «skolla» er skåldet, altså skoldet raskt; «hak» er en forkortelse for hakkede. O-en har ingen ring over seg, så det er lest skolla og ikke skålla.
  • ½ lkremfløte
  • 1 sssukkerSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, altså to til tre ganger dagens måleskje. Omtrent ⅓–½ dl sukker.
  • 20 ghv gelatin«hv» er hvit. Boka sier ikke om det er gelatinpulver eller plater.
  • ¾ dlkok vannBoka skriver «¾ dcl»; dcl er desiliter. «kok» er kokende. Boka sier ikke hva vannet er til, men det er det eneste våte målet som står igjen når gelatinen skal løses opp.
  • Saftsaus.

Framgangsmåte

  1. Kok opp melka, ha gryna og vaniljestanga i.
  2. Kok til en tykk grøt.
  3. Ha i smør, salt og mandler. Avkjøl.
  4. Pisk fløten stiv.
  5. Løs opp gelatinen.
  6. Bland alt sammen. Hun skriver forkortelsen «bld», som vi leser som blandes.
  7. Serveres med saftsaus.

Hun skriver «Melka», ikke melken. Dialektformene er beholdt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige341 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Riskrem

Store norske leksikon skriver at «Før risgryn vart importert på 1700-talet, var byggryn brukt i mjølkegrauten», og at «Riskrem med rød bærsaus er også svært utbreidd»1. Leksikonet skriver også at «Grøt og velling har helt frem til midten av 1900-tallet vært viktige elementer i den norske matkulturen», og at «Bygg, havre, hvete og ris er mest brukt i de norske grøttradisjonene»2. Oppskrifta her går gjennom grøten først — «Kokes til en tykk grøt» — før krem og gelatin kommer inn.

Rotgrønnsakene

Råvarene

½ stang vanilje er en kostbar post. Store norske leksikon skriver at vaniljestengene er fruktene til vaniljeplanten, «kjøttfulle kapsler som typisk er mellom 10 og 20 centimeter lange», og at vanilje er «et av verdens mest arbeidskrevende jordbruksprodukter: Blomstene håndpollineres, fruktene høstes for hånd og de må gjennom en møysommelig tørke- og gjæringsprosess for å få fram den riktige smaken»3. Hun legger stanga i melka under kokinga.

Mandlene er 60 gram, skoldet og hakket. Leksikonet skiller mellom søtmandel og bittermandel, og skriver at «Bittermandel er giftig grunna innhald av blåsyre, men vert nytta til å utvinne bittermandelolje»4. Det er søtmandel som blir brukt i marsipan, konfekt og bakverk4.

Kjøkkenet

Gelatinen er det som binder. Store norske leksikon skriver at gelatin er en blanding av proteiner produsert ved hydrolyse av kollagen fra dyr, og at «Gelatin løses i varmt vann, og ved avkjøling danner det en gelé»5. Det forklarer de to postene «20 g hv gelatin» og «¾ dcl kok vann» som står ved siden av hverandre i lista, og rekkefølgen i framgangsmåten: grøten avkjøles, kremen piskes, gelatinen løses opp, og alt blandes til slutt.

Ordene

«skolla» svarer til å skålde. «skolde» gir ingen treff i Bokmålsordboka6. «skålde» står oppført, i betydningen å «skylle i kokende vann for å løsne hår, skall og lignende», og ordboka fører «skåldede mandler» som eksempel7. Transkripsjonen oppgir at det ikke står å-ring over o-en hos henne.

Boka om seg selv

«Saftsaus.» står nederst i venstre spalte med stor forbokstav og bølgestrek under, formet som en overskrift — men uten en eneste ingrediens under seg. Det eneste som svarer til den, er «Serveres med saftsaus» sist i høyre spalte. Ordet gir ingen treff i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka8, og leksikonet skriver at «Riskrem med rød bærsaus er også svært utbreidd»1 uten å bruke dette ordet.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.