Mors kokebokHovde 1937
← forrige380 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Havre marv kjeks

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 198 i originalboka · morskokebok.no

BakstKjeks
Havre marv kjeks, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 198. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 650 ghvetemelBoka skriver «650 gr hvmel», uten punktum og uten mellomrom mellom «hv» og «mel». Transkripsjonen leser 650 etter femtallsregelen og utelukker 657.
  • 500 ghavremarvBoka skriver «500 " havremarv»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over. Boka sier ikke hva havremarv er. Det eneste framgangsmåten gir oss, er at den legges i bløtt natta over og siden kjevles ut i en deig — altså en tørr havrevare som trekker til seg væske. Håndmålstabellen på side 5 har en linje for havregryn, men ingen for havremarv, og vi vet ikke om det er samme vare. Vi foreslår ingen erstatning, fordi vi ikke har fått fastslått hva varen var.
  • 250 gmargarinBoka skriver «250 " margarin»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over. Transkripsjonen leser 250 og utelukker 257.
  • 180 gsukkerBoka skriver «180 " sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». Transkripsjonen utelukker 130 og 189.
  • 5 dlmelkBoka skriver «½ l melk», og transkripsjonen leser l, ikke dl: etter brøken står én høy løkke. En halv liter er fem desiliter — samme mål skrevet om, ikke en omregning mot håndmålstabellen.
  • 1 stor sshjortetakksaltBoka skriver «1 stor ss. hj salt.», mest sannsynlig forkortelse for hjortetakksalt. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for hjortetakksalt, så målet lar seg ikke regne om til gram. Spiseskjeen hennes er ikke vår: tabellen setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer, mens den stemplede måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Hva «stor» legger til utover det, sier boka ikke.

Framgangsmåte

  1. Havremarven legges i bløtt natta over. Boka sier ikke hva den legges i bløtt i, og nevner ikke melka her.
  2. Alt blandes og kjevles ut til kjeks. Boka skriver «Alt bl», hennes faste forkortelse for blandes.
  3. Serveres med smør og ost.

Boka har ingen steking. Kjeksene kjevles ut og serveres, men framgangsmåten sier ikke at de skal i ovnen, ikke hvor lenge og ikke ved hvilken varme — grader står bare på s202 i hele verket. Vi fyller ikke inn et stekesteg. Melka, ½ liter, står i lista, men framgangsmåten nevner den ikke: om den er bløtleggingsvæska eller går i deigen etterpå, sier boka ikke. Kjeks telles i stykk, og boka oppgir verken antall eller størrelse, så porsjonstallet er satt til null. Tida er satt til null fordi stekinga mangler helt; bløtlegginga tar i tillegg natta over. Sida er skrevet med en annen hånd enn de tidligere delene av verket.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige380 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Havre marv kjeks

Havremarvkjeks er et navngitt bakverk i norsk presse. Nasjonalbiblioteket har 41 treff på ordet i de digitaliserte samlingene. De eldste er Trønder-Avisa 6. desember 1963 og Stjørdalingen 14. desember 19631, de nyeste Aura Avis og Tidens krav 15. desember 2022.2 Blant de eldste og de nyeste treffene er flertallet i trønderske aviser.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Havremarv var en handelsvare i kolonialhandelen. Ordet står i vareregisteret for Norges varemesse i Kristiania 1920, i Ester Mejdells «Stor kokebok for norske hjem» (Gyldendal 1926) og i «Sortimentet innenfor engroshandelen med kolonialvarer. Vare- og kodeliste», utgitt av Norges colonialgrossisters forbund i 1957.3

Varen selges fortsatt. Servicegrossistene fører «Havremarv oatmeal whole 25 kg» under mel og melblandinger4, og Munkeby Herberge selger havremarvkjeks med havremarv, hvetemel, melk, smør, sukker og bakepulver i ingredienslista.5

Kjøkkenet

Hjortetakksalt er hevemiddelet her. Store norske leksikon oppgir at det kjemisk er en blanding av ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat, og at det ved steking brytes ned og frigjør karbondioksid, ammoniakk og vanndamp. Leksikonet skriver at det brukes særlig i tynne og tørre kaker og kjeks, og at det passer dårligere i tykke eller fuktige kaker, fordi ujevn steking kan gi en bismak av ammoniakk. Skal det erstatte bakepulver, brukes om lag en tredjedel så mye.6

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.