Mors kokebokHovde 1937
← forrige387 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Lyn - kake

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 202 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Lyn - kake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 202. Klikk for å se den større.
Porsjoner
20
Tid
45 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner20

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 150 g „Per“margarinBoka navngir merket: «150 g „Per“ margarin». Sammen med Gullkronen nedenfor er dette de eneste varemerkene i hele verket, og navnet står her slik hun skrev det. Vi sier ingenting om hva som finnes i butikk i dag — det er en påstand vi ikke kan belegge. Transkripsjonen leser 150 og utelukker 130 og 180. Anførselstegna er hennes og må ikke forveksles med gjentakelsestegnet.
  • 3 dl (ca 240 g)sukkerBoka skriver «3 dl. sukker», med punktum etter enheten. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, så 3 dl blir ca 240 g.
  • 3eggBoka skriver «3 egg».
  • skallet av 1 sitronrevet sitronskallBoka skriver «Revet skall a en sitron». Mellom «skall» og «en» står bare én a, uten v etter, så «av» er ikke skrevet fullt ut i blekket.
  • 3 dl (ca 150 g) GullkronenhvetemelBoka navngir merket: «3 dl Gullkronen hvetemel», her skrevet «3dl» uten punktum og uten mellomrom etter tallet, i motsetning til sukkerlinja over. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 3 dl blir ca 150 g. Også her sier vi ingenting om hva som finnes i butikk i dag.

Framgangsmåte

  1. Bland alt i en bolle og rør det sammen ca. 5 min.
  2. Hell røren i en liten, smurt langpanne og stek den ved 200° ca. 15 min. Dette er den eneste gradangivelsen i hele verket. Boka sier ikke om det er over- og undervarme eller noe annet, og transkripsjonen utelukker 45 og 13 minutter.
  3. Ta den ut av pannen når den er litt avkjølet.
  4. Ha på melisglasur og skjær den i små firkanter el. spisser før glassuren stivner.
  5. Strø på hakket sukat.

To varer dukker opp i framgangsmåten uten å stå i ingredienslista: melisglasuren og sukaten. Vi legger dem ikke inn i lista, og boka sier ikke hva glasuren lages av eller hvor mye sukat som skal på. Hun skriver «melisglasur» med én s og «glassuren» med to i samme setning. Oppskrifta er den eneste i verket som oppgir ovnstemperatur, 200 grader, og den eneste som navngir varemerker — «Per» margarin og Gullkronen hvetemel. Navna står slik hun skrev dem; vi sier ingenting om hva som er å få kjøpt i dag. Tida er delvis hennes: 5 minutter røring og 15 minutter steking er hennes tall, resten — avkjølinga før glaseringa — er vårt påslag. Porsjonstallet teller stykker, siden hun skjærer kaka i små firkanter eller spisser, og det er vårt anslag ut fra 3 dl mel i en liten langpanne. Sida er skrevet med en fjerde hånd, yngre og jevnere enn de andre i verket.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige387 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Lyn - kake

Ordet lynkake står i norske aviser fra tidlig på 1900-tallet. Nasjonalbiblioteket har 43 treff; det eldste er Trondhjems Adresseavis 13. oktober 19121, det nyeste Troms Folkeblad 12. mai 2001.2 Tre av de eldste treffene står i Fosens Blad, Stjørdalingen og Stavanger Aftenblad innenfor tre uker sommeren 1928.1

Eggene og smøret

Råvarene

«Per» margarin kom fra Margarinfabrikken Norge, grunnlagt i Bergen i 1910 og overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1911. Store norske leksikon skriver at fabrikken «produserte blant annet Per-margarin for Coop-butikkene», og at produksjonen ble avviklet og fabrikkene solgt i 2003.3 Merket er dokumentert i bruk på to fotografier hos Anno Domkirkeodden: en stand med utstilling av Per margarin på NKLs samvirkemesse i Festiviteten i Hamar, tatt 27. november 19534, og et reklamemøte for «Per margarin» på Bøndernes Hus i Løten i oktober 1957.5

Gullkronen hvetemel står i norsk trykk fra 1929. Nasjonalbiblioteket har 268 treff på uttrykket; det eldste er Grimstad Adressetidende 25. juli 19296, det nyeste avisbelegget Farsunds Avis 15. februar 1984.7 Navnet gir også treff i Norges kooperative landsforenings prisliste «Varepriser og meldinger» nr. 16 (1948) og nr. 20 (1957), og i Forbrukersamvirkets medlemsblad «Vårt blad» i 1966.8

Kjøkkenet

Gradangivelsen 200° forutsetter en ovn som kan stilles inn på en temperatur. Store norske leksikon skriver at klassiske elektriske komfyrer gjerne hadde 3–4 plater av jern og termostatstyrt stekeovn.9

Norsk Folkemuseum oppgir at elektriske kokeplater kom i konkurranse med vedkomfyren fra omkring 1900, at gass- og elektriske komfyrer var vanlige i Oslo fra 1920-tallet, at elektrisk komfyr var en av de viktigste tekniske nyvinningene i byhjemmene på 1930-tallet, og at ved, gass og elektrisitet ble brukt samtidig fram mot 1950.10

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.