Mors kokebokHovde 1937
← forrige389 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Koriander

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 203 i originalboka · morskokebok.no

Bakst
Koriander, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 203. Klikk for å se den større.
Porsjoner
60
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner60

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 9 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 125 gmargarinBoka skriver «125 g margarin». Tallet 125 står tre ganger rett under hverandre i lista. Femtallet er bart, og transkripsjonen ber om kontroll i den fysiske boka.
  • 125 gfarinLista skriver «125 g farin». Framgangsmåten skriver «sukker» på samme plass. Begge ordene står i blekket, og ingen av dem er rettet. Mengden er den samme uansett hvilket ord vi leser.
  • 125 gsirupBoka skriver «125 g sirup».
  • 1eggBoka skriver «1 egg». Framgangsmåten sier at egget vispes sammen før det has i.
  • 10 dråpersitrondråperBoka skriver «10 sitrondråper». Dråpe står ikke i håndmålstabellen på side 5, så målet står som hun skrev det.
  • 1½ tsingefærHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell har en linje for støtt ingefær: 1 ts = 2½ g.
  • 1½ tskorianderHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 2½ g per ts for støtt pepper, ingefær, kanel og kardemomme «o.fl.». Koriander er ikke navngitt der, så vi oppgir ingen vekt.
  • 250 ghvetemelBoka skriver «250 g. hvetemel», med punktum etter enheten. Desiliteren og grammet hennes ligger nær dagens, så vekta står som hun skrev den.
  • ½ tshjortetaksaltHennes skrivemåte for hjortetakksalt. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Hjortetakksalt står heller ikke i 1933-tabellen, så vi oppgir ingen vekt.

Framgangsmåte

  1. Rør margarin og sukker hvitt. Ingredienslista skriver farin på denne plassen.
  2. Tilsett sirup, sammenvispet egg og sitrondråpene.
  3. Sikt melet over sammen med krydderet og hjortetaksaltet, og rør deigen jevn. Rett foran ordet «krydder» står et ord som er streket ut og ikke til å lese.
  4. Trill deigen til en pølse og del den i emner. Hvor store emnene skal være, står ikke.
  5. Trill emnene til kuler og legg dem på smurt plate. Foran «smurt plate» står også et utstreket ord.
  6. Trykk kakene litt flate.
  7. Stek dem til de er brune og sprø, ved 185 grader. Hun skriver «185 gr.» uten å skrive ut ordet grader, og hun oppgir ingen steketid.

Oppskrifta er komplett som arbeidsgang: alle stegene fra røring til steking står på sida. To ting er hennes egne uoverensstemmelser, og vi har latt dem stå: lista sier farin der framgangsmåten sier sukker, og enheten skifter fra «g» på de tre første linjene til «g.» på melet. Temperaturen 185 grader er hennes; steketida er ikke oppgitt, og anslaget på samla tid er vårt. Antall kaker er også vårt anslag, regnet ut fra at deigen veier rundt 900 g og at kakene trilles til kuler og trykkes flate. Transkripsjonen ber om kontroll i den fysiske boka av både 185 og de tre 125-tallene, fordi femtallene står uten null etter seg.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige389 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Koriander

Oppskrifta heter det samme som krydderet i den. Store norske leksikon skriver at korianderfrøene, de tørkede fruktene, tradisjonelt har vært den mest brukte delen av planten i Vesten og Midtøsten, at smaken er krydret og nøtteaktig, og at frøene i Norge blir brukt i brød, kaker og kjeks.1

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) gir ett treff på «Koriander» i hele den boka.2

Rotgrønnsakene

Råvarene

Deigen er en sirupsdeig, og hevemiddelet er ½ ts. hjortetaksalt. Store norske leksikon oppgir at hjortetakksalt er en blanding av tre ammoniumforbindelser som under steking brytes ned til karbondioksid, ammoniakk og vanndamp, at det passer best til tynne, tørre kaker og kjeks, og nevner honning- og sirupsdeiger blant bruksområdene.3 Samme artikkel sier at det er mindre egnet til tykke eller fuktige kaker, fordi ujevn steking kan gi en ammoniakkbismak.

Ordene

«10 sitrondråper» står som egen mengdelinje. Sitrondråper er ikke oppslagsord i Bokmålsordboka,4 og Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir null treff på ordet i læreboka fra 1933.5 Hva hun målte opp, vet vi ikke.

Boka om seg selv

Framgangsmåten ender i «185 gr.», uten at ordet grader er skrevet ut. Tre sider nær hverandre i boka har gradtall: «200°» på side 202, «185 gr.» her og «180° C» på side 205.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.