Mors kokebokHovde 1937
← forrige392 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Levr postei

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 206 i originalboka · morskokebok.no

KjøttPålegg
Levr postei, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 206. Klikk for å se den større.
Porsjoner
10

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner10

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 3 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 500 glevrHennes skrivemåte for lever. Boka skriver «500 gr levr». Blyanten er svak nettopp her, og transkripsjonen ber om kontroll av ordet i den fysiske boka.
  • 500 gflesk og kjøttBoka har gjentakelsestegn for enheten på denne linja; det viser tilbake til «gr» på linja over. Hvordan de 500 grammene fordeler seg mellom flesk og kjøtt, står ikke, og hun sier ikke hva slags kjøtt det er.
  • 3eggBoka skriver «3 egg». Framgangsmåten nevner hviten for seg, uten at lista deler egget.
  • 75 ghvetemelBoka skriver «3 ss hv. mel». Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g, som gir 75 g. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
  • ikke oppgittsaltStår i lista uten mengde, og framgangsmåten sier ingenting om når det skal i.
  • ikke oppgittpepperStår i lista uten mengde, og framgangsmåten sier ingenting om når det skal i.
  • ikke oppgittalle handeStår i lista uten mengde, i hennes egen form. Vi har ingen kilde på hva «alle hande» er her. Det er ingen ring og ingen strek over a-en i andre ledd, verken i blyanten eller etter kontrastheving, mens hun fire sider tidligere skriver «allehånde» med tydelig ring (s205). Vi lar lesninga stå åpen.

Framgangsmåte

  1. Boka skriver «males 3 gang.» ute til høyre for en stor klamme i margen. Klammen samler de to første mengdelinjene, leveren og flesket med kjøttet, så det er de to som skal males tre ganger. Hva de males i, står ikke.
  2. Boka skriver «Hviten piskes stiv.» som en egen linje lenger til høyre. Lista oppgir 3 egg uten å skille hvite og plomme, så hvor mange hviter det er, og hva som skjer med plommene, står ikke.
  3. Mer står det ikke. Boka sier ingenting om blanding, form, steking, temperatur eller tid.

Hele sida er skrevet med blyant, og oppskrifta har bare disse to korte setningene som framgangsmåte. Slik ser sida ut; det er en opplysning om boka, og vi har ikke fylt inn resten. Omregninga av melet er den sikreste i denne bolken: 3 ss er hennes eget mål, og tabellen hennes på side 5 har en egen linje for hvetemel per spiseskje. Tre av sju ingredienslinjer står uten mengde (salt, pepper, alle hande), og den siste av dem er en vare vi ikke har avgjort hva er. Anslaget på antall porsjoner er vårt, regnet ut fra at hun bruker 1 kg lever, flesk og kjøtt. Tida er satt til null: uten steking, temperatur eller form i boka har vi ingenting å regne fra.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige392 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Levr postei

Store norske leksikon knytter leverpostei til Danmark på 1800-tallet og skriver at retten trolig kommer fra det franske kjøkkenet. Leverfarsen blir ofte blandet med kjøtt, en hvit saus av smør, mel, melk og egg, og smakstilsetninger som løk, hvitløk, krydder og salt, og artikkelen oppgir at de fleste produkter inneholder 30–40 prosent lever.1 De to første mengdelinjene her står med 500 gram hver, lever mot flesk og kjøtt.

Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir sju treff på «leverpostei» i kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933), fordelt på seks digitaliserte sider.2

Morteren og krydderne

Råvarene

Siste linja i krydderlista er «alle hande». Store norske leksikon skriver at allehånde i Skandinavia mest blir brukt i pølser, blodmat, nedlagt sild, bakervarer og sauser.3

Kjøkkenet

Hele arbeidsgangen på sida er to korte setninger, og den ene er «males 3 gang.». Store norske leksikon skriver at den hånddrevne kjøttkverna rundt 1900 avløste hakkekniven og potetkverna, og at kniven i kverna sitter foran en fast, hullet plate som kan byttes for å endre finheten.4

Ordene

Hun skriver «alle hande» i to ord og uten ring over a-en. Bokmålsordboka fører adjektivet allehånde tilbake til dansk «alle hånde», jamført med norrønt «allra handa», egentlig «alle henders», og skriver at krydderordet er lånt gjennom dansk etter tysk og har samme opphav.5 Fire sider tidligere, på side 205, står «allehånde» i ett ord med tydelig ring.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.