Mors kokebokHovde 1937
← forrige396 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Krumkaker (fra N. U.)

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 208 i originalboka · morskokebok.no

BakstSmåkaker
Krumkaker (fra N. U.), Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 208. Klikk for å se den større.
Porsjoner
35

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner35

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1eggBoka skriver «1 egg». Framgangsmåten sier at det piskes godt med sukkeret.
  • 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dl eller ca 120–160 gsukkerBoka skriver «1 kopp sukker». Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, som gir ca 120–160 g på dette spennet. Omregninga er vår.
  • 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dl eller ca 150–200 gsmeltet smørBoka har gjentakelsestegn for målet her; det viser tilbake til «1 kopp» på linja over. Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl smelta smør til 100 g, som gir ca 150–200 g. Vi bruker dl-linja fordi koppen er et volummål; ss-linja i samme tabell spriker mot den, 35–50 g per spiseskje.
  • 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dlpotets melBoka har gjentakelsestegn for målet; hennes form av ordet er «potets mel», delt. Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 har ingen dl-linje for potetmel, bare 40–50 g per spiseskje, så vi oppgir ingen vekt. 1933-læreboka setter potetmel til 70 g per dl; det tallet står her som sammenlikning og er ikke regnet med.
  • 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dlvannBoka har gjentakelsestegn for målet. Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt.
  • 1 kopp, vårt anslag 1½–2 dl eller ca 75–100 ghvete melBoka har gjentakelsestegn for målet, og varen står delt som «hvete mel». Koppen står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva den rommer. Vi har to holdepunkter, og begge gir anslag: 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, og på s204 glosserer hun selv «4 kopper hvetemel» som ca 6 dl, som gir ca 1½ dl per kopp. S204 er skrevet med en annen hånd enn denne sida. Spennet 1½–2 dl per kopp er vårt. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, som gir ca 75–100 g.
  • 1 knivsoddbakepulverBoka skriver «1 knivsodd bakepulver». Knivsodd står ikke i håndmålstabellen på side 5 og ikke i 1933-tabellen, så målet står som hun skrev det. Til sammenlikning setter 1933-læreboka 1 ts bakepulver til 5 g.

Framgangsmåte

  1. Pisk egg og sukker godt.
  2. Ha resten i.
  3. Blir røra for tykk, ta litt mer vann. Siste ordet står helt inne mot innerfalsen, og førstebokstaven ligner mer på d enn på v; lesninga «vann» støtter seg på at vann står i ingredienslista, og den bør kontrolleres i boka.
  4. Mer står det ikke. Hun sier ingenting om krumkakejern, steketid eller rulling.

Koppen er det bærende målet i fem av sju ingredienslinjer, og koppen er det ene målet boka ikke definerer. Alle kopp-tallene er derfor våre anslag, og de kan være en firedel for høye eller lave. Forholdet mellom ingrediensene står likevel fast: hun bruker like mengder sukker, smelta smør, potetmel, vann og hvetemel. En observasjon om koppen hennes: nede på samme side skriver hun «1 stor kopp ruggrøp» i Grovbrød, og det skillet tyder på at koppen hennes kommer i flere størrelser. De to oppskriftene på sida er skrevet med to ulike penner, så vi trekker ingen slutning om at det er samme hånd og samme kopp. Tilføyelsen i tittelen, «(fra N. U.)», er hennes kildeangivelse; initialene er usikkert lest og kan også være N. B. Tida står på null fordi hun ikke oppgir noen steking. Antall kaker er vårt anslag, regnet ut fra at røra blir rundt 700–850 g og at en krumkake tar en skje røre.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige396 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Krumkaker (fra N. U.)

Store norske leksikon skriver at krumkakerøra gjerne har egg, smør, sukker, mel og fløte, melk eller vann, og ofte er smakt til med kardemomme, vaniljesukker eller konjakk, og at egg gjør kaka tykkere og mykere, mens eggfrie varianter blir tynnere og sprøere.1 Denne oppskrifta har ett egg, vann som væske og ingen krydring.

Samme artikkel skriver at de første krumkakejernene kom til Norge fra Nederland på 1600-tallet og bar religiøse motiv, at kaka opprinnelig var en påskekake, og at den ble knyttet til jula etter kalenderendringa i 1700.1

Eggene og smøret

Råvarene

Halvparten av melet er potetmel, én kopp mot én kopp hvetemel. Store norske leksikon skriver at potetmel er stivelse hentet ut av poteter, og at fabrikkprodusert norsk potetmel består av omkring 90 prosent stivelse og 1 prosent protein.2

Kjøkkenet

Framgangsmåten nevner verken jern eller forming. Leksikonet skriver at krumkaka må formes straks, siden den blir sprø og brekker om den får kjøle seg først.1

Artikkelen om kakejern deler jernene i fire hovedtyper: langjern til åpen ild i gruen, jern som hang på to akseltapper i en ring over ilden i vedkomfyren, jern til elektrisk komfyr, og elektriske jern med innebygd varmekilde. Jernene til elektrisk komfyr ble vanlige etter at komfyrer med plane plater kom i mange hjem i første halvdel av 1900-tallet, og etter krigen ble Jøtul den dominerende produsenten av vaffel-, goro- og krumkakejern.3

Boka om seg selv

Tittelen har en kildeangivelse i parentes: «(fra N. U.)». Transkripsjonen leser den andre initialen som U og fører N. B. opp som mulig lesning. Hvem N. U. var, vet vi ikke.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.