Skinke
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 243 i originalboka · morskokebok.no

Første oppføring under avdelingsoverskrifta på sida. Sida er satt opp som en rekke korte oppføringer, ikke som vanlige oppskrifter. Hver oppføring åpner med ett understreket ord (bølgestrek) som både er overskrift og grammatisk subjekt i den første setningen — «Skinke legger i tørt salt …». Derfor er overskriftsordet ført i tittel_original og ikke gjentatt i metode; metode begynner der blekket fortsetter etter det understrekede ordet. Ingen av oppføringene har mengdeliste, så ingredienser står tomt på alle fem. Blyant (grafitt), en tett, sterkt høyrehellende skrift med smale bokstaver og lange underlengder. Ikke hånda fra s190 og ikke blyanthanda på s229. Sjueren har gammel form med liten lukket løkke øverst, lang topplinje og tverrstrek («7-8 uker», linje 2). Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk. Åttetallet er to kryssende løkker. Hun merker u med overstrek, ø med en kort skrå strek eller en prikk over o-en, og å med en liten ring over a-en — ringen mot prikken er det som skiller å fra ø på denne sida. Ingen gjentakelsestegn noe sted på sida, og ingen mengdelister: alt står som løpende prosa. Femtallsregelen lar seg ikke prøve på denne sida: det står ikke ett eneste femtall her, verken bart eller foran null. Tallene på sida er 2, 3, 4, 6, 7, 8, 10, 14 og brøken 1½. Nullen i «10» (linje 10) er rund og helt lukket, slik den skal være etter et ettall. Regelen er altså verken bekreftet eller brutt på s243. Om avdelingsoverskrifta: øverst på sida står ordet «Røyking», midtstilt, understreket med bølgestrek. Den er ikke en oppskrift og er derfor ikke ført som egen post. VIKTIG RETTELSE TIL BESTILLINGA: overskrifta er IKKE rød. Målt på blekket i fotografiet har «Røyking» samme farge som brødteksten (de mørkeste pikslene ligger på R97 G72 B50, mot R89 G66 B45 i brødteksten på samme linjehøyde) — altså samme blyant. Det som er rødt på sida er sidetallet «243», som står til venstre for overskrifta og måler R187 G123 B105, en helt annen og mye lysere rødbrun strek. Sidetallet er ført inn i ettertid, ikke av henne. Setningsgrensene er hennes egne: hun setter ikke punktum etter «størelse» og ikke etter «inn», men skriver stor forbokstav i «Takes» og «Så» likevel. Det står som det står.
Usikre lesninger
leggerkan også leses «legges». Setningen ber om passiv («legges»), men blekket viser aktiv. Zoomet 5x og sammenlignet med «legges» i Spekekjøtt-oppføringa nederst på samme side: der slutter ordet med en tydelig s med lukkeløkke, her med e pluss en r-skulder uten løkke. To ulike utganger på samme side, og jeg har skrevet begge som de står.tørtkan også leses «tort», «tøit». Fire bokstaver: t med tverrstrek gjennom foten, en liten bolle med et merke over, en skulder, og t til slutt. Merket over bollen er en prikk, ikke en ring — hun bruker prikk for ø og ring for å overalt ellers på sida («på», «når», «måneder» har ring). Derfor ø.størelsekan også leses «størrelse». Bare én r mellom ø og e. Kontrollert på begge forekomstene på sida (linje 3 og linje 10), zoomet 6x: samme form begge steder, én skulder, ikke to. Ikke rettet til «størrelse».fårkan også leses «far», «fai». Dette er den svakeste lesninga på sida, og linja bør ses i den fysiske boka. Blekket gir tre tegn: f med underlengdeløkke, en lukket a-bolle, og en kort sluttstrek — og over sluttstreken står en PRIKK, ikke ringen hun bruker for å. Bokstavrekka leser derfor «fai», som ikke er et ord. «får» er den eneste lesningen som gir mening i «vaskes godt og får ligge et par timer i vann», og den står i transkripsjonen, men prikken er ikke forklart.ensrøykkan også leses «enerøyk», «einerøyk», «uns røyk». Zoomet 8x. Etter «kold» kommer: en bue (e eller u), to buer (n), så et tegn med spiss topp og liten løkke ved grunnlinja — hennes s — og så r-ø-y-k med punktum. «ensrøyk» er ikke et oppslagsord; «einerøyk» (einerøyking av kjøtt) ville gi mening, men den e-en og i-en står ikke i blekket. Bør ses i boka.Røykerkan også leses «Røykes». Her har y-en tydelig underlengde og ordet slutter på r-skulder, altså aktiv form. Jf. «Røikes» lenger nede på sida, som er skrevet annerledes.Røikeskan også leses «Røykes», «Røkes». I Spekekjøtt-oppføringa, «Røikes i 4 timer en dag». Sammenlignet i samme oppløsning med «Røyker» (linje 5), «Røken» (linje 7) og «Røykes» (linje 21): i «Røyker» og «Røykes» går y-en tydelig ned under grunnlinja, i «Røken» går ø rett over i k. Her er det et tegn mellom ø og k som ikke har underlengde — altså en i, ikke en y. Hun skriver ordet på minst tre måter på denne ene sida.fingniddkan også leses «fin gnidd», «inngnidd». I «Sauelår legges i fingnidd tørt salt». Lagt side om side med «inngnidd» på s244 i samme oppløsning: der er de tre første tegnene i-n-n, her er det første en f med underlengdeløkke, så i, n, g. Ordet er altså fingnidd (fin + gnidd), ikke inngnidd. Ingen luke mellom «fin» og «gnidd».10-14kan også leses «10-19», «16-14». Zoomet 6x. Første tall: en bar, rett strek (ettall, ingen topplinje, ingen tverrstrek) og en rund, helt lukket null. Andre tall: ettall og en firer med skarp V-hakk, åpen i toppen. Mellom dem en kort bindestrek pluss en lang nedstrek som kommer fra g-en i «fingnidd» på linja over — den hører ikke til tallet.gødtkan også leses «godt». I «Ikke mer salt enn en gødt ser kjøttet». Det står en tydelig prikk over o-en, og prikk er hennes ø-merke. Hun skriver «godt» uten prikk tre andre steder på sida (linje 3, linje 13, linje 18). Ikke normalisert.Venneskan også leses «Vendes». Mellom Ve og es står to buer uten noen høy løkke. «Vendes» ville kreve en d med stav. Jf. s244, der det samme ordet er skrevet med tydelig d-løkke og leses «Vendes».godtkan også leses «gått». I «når halve tiden er godt». Zoomet 5,5x: o-en er bar, uten ring og uten prikk. Setningen ber om «gått», men blekket gir «godt». Står som det står.4-6kan også leses «3-6», «½-6». I «Siden 4-6 døgn». Det første tegnet er klusset — det ser ut som en firer som er skrevet over noe annet, eller rettet. Sekstallet etter er entydig: en sammenhengende bue fra oppe til høyre ned i en lukket løkke, uten egen topplinje, altså ikke et femtall. Firetallet bør kontrolleres i boka.6-8kan også leses «5-8». I «Sauebog i salt ca 6-8 døgn». Bart tall uten null etter, og slike skal etter regelen alltid til kontroll. Zoomet 7x: sammenhengende bue ovenfra og ned i lukket løkke, ingen egen vannrett topplinje — altså sekstall, ikke femtall. Men linja bør ses i boka.heste kjøttkan også leses «hestekjøtt». Hun løfter pennen mellom «heste» og «kjøtt», og luka er like brei som ordmellomrommene ellers på linja. Skrevet delt etter den regelen.1½kan også leses «½», «1 ½». I «legges i lake 1½ døgn». Zoomet 7x. Først en bar, rett strek i full høyde — et ettall uten løkke og uten tverrstrek — og deretter det stablede brøktegnet med liten hevet ener, skråstrek og toer. Et oppdiktet ettall foran en brøk er den dyreste feilen i verket, så streken er fulgt oppover: den starter på sin egen linje og henger ikke sammen med noen bokstav på linja over.tørk. ogkan også leses «tørk og». Det står en tydelig prikk etter «tørk» og deretter «og» med liten forbokstav. Punktum midt i setningen er hennes, ikke min.Sidefleskkan også leses «Side flesk». Pennen er løftet inne i ordet, men luka er smalere enn ordmellomrommene på linja, og bølgestreken under går sammenhengende under begge ledd. Skrevet i ett.varmkan også leses «vann». Lest «vann» i første gjennomgang. Oppforstørret fire ganger og lagt side om side med «koldt vann» i nedre halvdel av samme side: der er de to tegnene etter «va» to like, runde buer (nn), her er det første tegnet smalt og spisst og de to neste buer (rm). Samme ord står igjen på side 244, «9 l varm 2 l grovsalt», der ingen annen lesning er mulig. Hun skriver ikke hva det er varmt av; substantivet står ikke i blekket, og er ikke satt inn.
- Tid
- 1322 timer
Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Framgangsmåte
- Legg skinka i tørt salt i 7 til 8 uker, etter hvor stor den er.
- Ta den opp, vask den godt, og la den ligge et par timer i varm, så den sveller noe ut.
- Heng den i 2 døgn for å tørke.
- Røyk den i 2 dager, 4 timer hver dag, i kald ensrøyk.
- Heng den på et lunt sted i omkring 2 dager. Røyken trekker da bedre inn.
- Så til speking på buret.
Dette er en arbeidsbeskrivelse i løpende prosa, og boka gir ingen mengdeliste. Mengdene hun oppgir, ligger inne i framgangsmåten: 7 til 8 uker i salt, et par timer i varm, 2 døgn tørking, 2 dager røyking med 4 timer hver dag, og omkring 2 dager på et lunt sted. Varene hun nevner uten mengde, er skinke og tørt salt. Boka skriver «ligge et par timer i varm». Lesninga er kontrollert mot «koldt vann» nederst på samme side og mot «9 l varm» på side 244, og den står. Hva det er varmt av, skriver hun ikke, og vi har ikke satt noe inn. Røykemåten står som «kold ensrøyk». Ordet står ikke i ordbøkene. «einerøyk» ville gitt mening, men bokstavene for det finnes ikke i blekket. Den som vil følge oppskrifta, bør se linja i den fysiske boka. To lesninger ellers bør kontrolleres der. «får ligge» er den svakeste lesninga på sida: over sluttstreken står en prikk der hun ellers bruker ring for å. Og åpningsordet står i aktiv form, «legger», der setningen ber om «legges». Tida er regnet av hennes egne tall, og summen er vår. 7 uker i salt pluss resten gir 55 døgn og 2 timer, 8 uker gir 62 døgn og 2 timer. Etter dette går skinka til speking på buret, og hvor lenge den skal stå der, sier boka ikke. Skinka har ingen porsjonsstørrelse i boka, og vi oppgir ingen porsjoner. Hun sier ikke hvor stor skinka er, bare at salttida følger størrelsen.
