Tyttebæra
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 248 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, samme tynne høyrehellende kursiv som på side 247. Linjene heller merkbart oppover mot høyre i fotografiet. Sida er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre, på de samme linjene; avsluttende setninger løper i full bredde under begge spaltene. Mønsteret som ligner en spiralinnbinding øverst i bildet er en bildeartefakt og sier ingenting om boka. Her er BARE ordet «Tyttebæra» understreket, med bølgestrek, og setningen løper videre på den samme linja: «kan også tørkes - Legges i en skuffe som ...». Overskrifta er altså første ord i en løpende setning, og den er ført som tittel fordi understrekinga markerer den som overskrift. Oppføringa har ingen mengdekolonne i det hele tatt og oppgir ingen mengder; tomt ingrediensfelt er innhold. Seks linjer i full bredde. I siste linje er «blåbær», «stikkelsbær» og «epler» hver for seg understreket med bølgestrek. Punktsettinga er hennes egen: «rent papir. helst smørpapir. og settes inn ...» med små bokstaver etter punktum.
Usikre lesninger
forakan også leses «fôra», «foret». f-o-r-a, ingen aksent over o-en.settes innkan også leses «settes inn i», «settes inni». Linja slutter med «inn» helt ute ved bildekanten, og neste linje begynner med «stekeovnen». Setningen mangler da preposisjonen «i». Zoomet 11x viser bare i-n-n før sida tar slutt i fotografiet; en kort «i» kan ligge utenfor bildekanten. Ikke føyd til.skrimpekan også leses «skrumpe». Ordet er delt over to linjer uten bindestrek: «skr» ytterst på linja (r-en er delvis i bildekanten) og «impe.» først på neste linje. I-en har prikk.meirekan også leses «mere», «anare», «vidare». Svak lesning. Terskelbehandlet og zoomet 16x består ordet av: en lukket bolle med to buer etter (m med den runde lukkede opptakten, slik håndskriftsnotatet beskriver word-initial m i «Smult»), så en mindre lukket løkke (e), og så tre buer som ender i en krøll. Leser man den første bollen som en egen a, blir det «anare», som ikke er et ord. Det ligger en prikk høyt over ordet som kan være i-prikken i «meire», men den sitter lenger til venstre enn i-prikkene hennes ellers og kan være en flekk. Ingen av bokstavene har over- eller underlengde, så «vidare» og «videre» er utelukket på formen (ingen d). Bør ses i boka.kornstorekan også leses «kurnstore», «konnstore». Over buegruppa mellom «kor» og «store» ligger en kort vannrett strek. Hun bruker overstrek over u; i eldre skolehåndskrift kan samme strek bety dobling av n. Lesninga «kornstore» (på størrelse med korn) er valgt etter meningen i setningen, men streken er ikke forklart.og skrimpekan også leses «å skrimpe». «Står der til de begynner og skrimpe» — hun bruker «og» der skriftmålet har «å». Står som det står.
Framgangsmåte
- Tyttebæra kan også tørkes.
- Legg dem i en skuffe som er fora med rent papir, helst smørpapir.
- Sett den inn i stekeovnen for svak varme.
- Der står de til de begynner å skrimpe.
- Lufttørkes mer.
- Bløytes ut når de skal brukes.
- De må ikke tørkes til de er kornstore.
- Det samme kan gjøres med både blåbær, stikkelsbær og epler.
Boka oppgir ingen mengder til denne oppføringa. Den har ingen mengdekolonne, og teksten løper i full bredde over seks linjer. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder. Bare ordet «Tyttebæra» er understreket, og setningen løper videre på den samme linja. Overskrifta er dermed første ord i en løpende setning, og den er ført som overskrift fordi understrekinga markerer den slik. I siste linje er blåbær, stikkelsbær og epler hver for seg understreket. Punktsettinga er hennes egen, med små bokstaver etter punktum. Hun skriver «settes inn stekeovnen», der preposisjonen mangler; en kort «i» kan ligge utenfor bildekanten, og den er ikke føyd til. Hun skriver også «begynner og skrimpe» der skriftmålet har «å». To ord er usikre. Ordet vi fører «meire» kan også leses «mere», og lesninga bør ses i boka. Over buegruppa i «kornstore» ligger en kort vannrett strek som ikke er forklart; hun bruker samme strek over u, og i eldre skolehåndskrift kan den bety dobling av n. Vi oppgir ingen porsjoner. Uten mengder er det ingenting å regne utbyttet av. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noen tidsangivelse å regne fra, verken for ovnen eller for lufttørkinga.
