Mors kokebokHovde 1937
← forrige472 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Tyttebæra

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 248 i originalboka · morskokebok.no

Tyttebæra, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 248. Klikk for å se den større.

Framgangsmåte

  1. Tyttebæra kan også tørkes.
  2. Legg dem i en skuffe som er fora med rent papir, helst smørpapir.
  3. Sett den inn i stekeovnen for svak varme.
  4. Der står de til de begynner å skrimpe.
  5. Lufttørkes mer.
  6. Bløytes ut når de skal brukes.
  7. De må ikke tørkes til de er kornstore.
  8. Det samme kan gjøres med både blåbær, stikkelsbær og epler.

Boka oppgir ingen mengder til denne oppføringa. Den har ingen mengdekolonne, og teksten løper i full bredde over seks linjer. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder. Bare ordet «Tyttebæra» er understreket, og setningen løper videre på den samme linja. Overskrifta er dermed første ord i en løpende setning, og den er ført som overskrift fordi understrekinga markerer den slik. I siste linje er blåbær, stikkelsbær og epler hver for seg understreket. Punktsettinga er hennes egen, med små bokstaver etter punktum. Hun skriver «settes inn stekeovnen», der preposisjonen mangler; en kort «i» kan ligge utenfor bildekanten, og den er ikke føyd til. Hun skriver også «begynner og skrimpe» der skriftmålet har «å». To ord er usikre. Ordet vi fører «meire» kan også leses «mere», og lesninga bør ses i boka. Over buegruppa i «kornstore» ligger en kort vannrett strek som ikke er forklart; hun bruker samme strek over u, og i eldre skolehåndskrift kan den bety dobling av n. Vi oppgir ingen porsjoner. Uten mengder er det ingenting å regne utbyttet av. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noen tidsangivelse å regne fra, verken for ovnen eller for lufttørkinga.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige472 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Tyttebæra

Dette er den ene oppføringa på de fire sidene som ikke sylter. Ingrid Espelid Hovig og Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at tørking er en av de eldste kjente konserveringsmetodene, at tilgang på vann er en grunnleggende forutsetning for biologisk aktivitet, og at det å fjerne vann fra varene hindrer mikroorganismene i å vokse.1

Morteren og krydderne

Kjøkkenet

Varmen er oppgitt som svak, uten tall. Tørkinga går i to trinn, først i stekeovnen og så i luft, og hun setter en øvre grense for hvor langt den skal gå: bæra må ikke bli kornstore.

Ordene

«Skrimpe» står ikke som oppslagsord i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka.2 Det Norske Akademis ordbok har «skrumpe», og forklarer det som å trekke seg sammen, bli mindre av omfang på grunn av aldring, tørking, magring eller liknende.3 Transkripsjonen fører «skrumpe» som alternativ lesning, og hvilken av de to som står i blekket, er ikke avgjort.

Boka om seg selv

Siste linje utvider metoden til blåbær, stikkelsbær og epler, og hvert av de tre orda er understreket for seg. Stikkelsbær blir lagt ned hermetisk på side 44.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.