Eple og greskarmarmelade
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 250 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, samme tynne, høyrehellende kursiv som på side 246-249. Sida er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre, på de samme linjene; avsluttende setninger løper i full bredde under begge spaltene. Hver overskrift er understreket med tykk bølgestrek. Første oppføring på sida. Fire mengdelinjer til venstre, fem metodelinjer til høyre. Første mengdelinje, «like meget epler og greskar.», er lang og går et godt stykke inn under overskrifta; den står i mengdekolonnen og er ført som ingredienslinje. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa. Hun skriver ø som o med en kort skråstrek over; skråstreken mangler stedvis, og ø er normalisert til ø i hele transkripsjonen. Om bildet: sidebildet er klipt ut av et fotografi av et oppslag, og papiret buer bort fra kameraet ute ved den høyre kanten. Linjene i metodespalten løper helt ut i den buen, og de siste bokstavene er derfor små, sammenklemte og delvis skjult. At et ord brekker midt i mellom to linjer er kontrollert: linje 3 slutter på «van» og linje 4 begynner på «ilje». Dette er noe ved fotografiet og oppdelinga, ikke en opplysning om boka. Metoden henger ikke godt sammen som setning («Kokes mørt i moses og koker litt om sukkret»); ordene er likevel skrevet av slik de står, og linjeskiftene er beskrevet under usikre_lesninger. Hele oppføringa bør kontrolleres i den fysiske boka.
Usikre lesninger
375 gkan også leses «325 g», «875 g». Zoomet 4-9x. Treeren er to buer, sjueren har flat topplinje og tverrstrek gjennom stammen (den nye sjueren uten løkke), og femtallet er bart - uten null etter seg. Et bart femtall er nesten identisk med en sekser og skal etter regelen alltid til kontroll i boka. Samme mengde, «375 g sukker», står på side 249.¼ stang vaniljekan også leses «1 stang vanilje», «½ stang vanilje». Zoomet 3x. Brøken er stablet: et kort strøk over en vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre for resten av tegnet, og under streken den kursive y-forma firern med mage under grunnlinja. Ingen skråstrek. Det er den stablede kvartbrøken, ikke et bart firetall.mørt ikan også leses «møre i», «mørt». Siste ord på første metodelinje. Etter «mørt» står et lite, tydelig prikket i helt ute ved papirkanten, og der buer arket bort fra kameraet. Det kan ikke utelukkes at ett ord til (for eksempel «vann») ligger skjult i buen. Neste linje begynner på «moses».omkan også leses «um», «omr-». Siste ord på andre metodelinje, skrevet lite og sammenklemt mot papirkanten. Etter o-en og m-en følger et strek som forsvinner inn i buen, så ordet kan være lengre enn «om». Hun bruker både «om» og «um» på denne sida.um surokan også leses «un suro», «um sure», «om suro». Zoomet 5-9x og kontrollert mot nabobokstaver. Første ord er u pluss en n/m med rund, lukket opptakt. Andre ord er s, u med overstrek, en n/r-bue, en lukket o og et kort sluttstrøk. Jeg finner ikke et norsk ord som passer, og lesninga er derfor ren bokstavlesning. Dette er det viktigste punktet å kontrollere i den fysiske boka på denne sida.vanilje stangkan også leses «vaniljestang». Ordet er delt over linjeskiftet: tredje metodelinje slutter på «van» helt ute ved papirkanten, fjerde linje begynner på «ilje». Mellomrommet mellom «vanilje» og «stang» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linja, og ordet er derfor skrevet delt.greskarkan også leses «gresskar». Én s mellom e og k, både i overskrifta og i mengdelinja. Side 249 har begge formene; side 246 skriver «gresskar» med to.
- Porsjoner
- 2
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- like mye av hverepler og gresskarBoka skriver «like meget epler og greskar.» som første linje i mengdekolonnen. Hun oppgir ingen vekt, bare at det skal være like mye av hver. Hun skriver «greskar» med én s her, som i marmeladen på side 249.
- 1 kgmosBoka skriver «1 kg mos». Kilo er et moderne mål og står som hun oppgir det. Mosen er det eplene og gresskaret blir til i framgangsmåten, og hun oppgir ikke hvor mye frukt som skal til for å gi kiloet.
- 375 gsukkerStår: «375 g»
Kan også leses: «325 g» eller «875 g»
Zoomet 4-9x. Treeren er to buer, sjueren har flat topplinje og tverrstrek gjennom stammen (den nye sjueren uten løkke), og femtallet er bart - uten null etter seg. Et bart femtall er nesten identisk med en sekser og skal etter regelen alltid til kontroll i boka. Samme mengde, «375 g sukker», står på side 249.Boka skriver «375 g sukker». Femtallet står bart, uten null etter seg, og tallet er kontrollert mot sidebildet. Den samme mengda står i marmeladen på side 249. - ¼ stangvaniljeStår: «¼ stang vanilje»
Kan også leses: «1 stang vanilje» eller «½ stang vanilje»
Zoomet 3x. Brøken er stablet: et kort strøk over en vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre for resten av tegnet, og under streken den kursive y-forma firern med mage under grunnlinja. Ingen skråstrek. Det er den stablede kvartbrøken, ikke et bart firetall.Boka skriver «¼ stang vanilje». Brøken er den stablede kvartbrøken, kontrollert mot sidebildet.
Framgangsmåte
- Kokes mørt i moses og koker litt om sukkret og den um suro vanilje stang.
- Bør kokes på glass om det skal stå seg lenge.
Mengdene er hennes, i kilo og gram, så det er ingenting å regne om. Første setninga i framgangsmåten henger ikke sammen, og den står her ordrett slik hun skrev den. To ting gjør den uleselig. Linja løper ut dit papiret buer bort fra kameraet i fotografiet, så det kan ligge et ord til etter «mørt i». Og ordene vi fører «um suro» er ren bokstavlesning: transkripsjonen finner ingen norske ord som passer formene i blekket. Dette er det viktigste punktet å få lest i den fysiske boka på denne sida. Hun skriver «vanilje stang» i to ord, med et mellomrom like bredt som ordmellomrommene ellers på linja. Anslaget på to glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo mos og 375 gram sukker gir omkring en liter ferdig marmelade, nok til to halvliters glass. Det er det samme utbyttet som marmeladen på side 249, som har de samme mengdene. Vi oppgir ingen tid, fordi boka ikke gir noe å regne fra.
