Rørt blåbær
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 254 i originalboka · morskokebok.no

Tredje oppføring på sida. To mengdelinjer til venstre, tre metodelinjer til høyre; den siste løper under begge spaltene. Overskrifta er understreket med bølgestrek og har punktum etter. Merk at mengdelinja bare sier «1 kg bær» - ikke «blåbær». Ordet står i overskrifta, ikke i lista, og er ikke ført inn. Mengden 750 g står to ganger, én gang i mengdekolonnen og én gang inne i framgangsmåten; den siste er ført der den står, i metodeteksten. HØYRE KANT: andre metodelinje løper ut i krumninga, og ordet etter «står det» er bare delvis synlig; lest «sig» ut fra fortsettelsen på neste linje. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa.
Usikre lesninger
Rørtkan også leses «Rort». Zoomet 7x: det er ingen skråstrek over o-en, verken i overskrifta eller i «rørt ribs» i framgangsmåten. Håndskriftsnotatet sier at ø-streken ofte mangler helt; ordet er ført som «Rørt», men streken står ikke i blekket.750 gkan også leses «150 g», «350 g». Zoomet 5x, begge forekomstene. Sjueren har den gamle forma: en liten lukket løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen. Femtallet følges av en null med flat topp - femtallsregelen. Dette er den tryggeste sjueren på sida og er brukt som referanse for de andre tallene.svollakan også leses «skolla», «svølla», «svalla». Zoomet 6x: s, så en smal spiss løkke, så en bredere oval, så to høye l-løkker, så a. Ingen tall eller prikk. «skolla» (skåldede) ville gitt mening, men k-en i denne hånda er en høy løkke med et ben, og den står ikke her. MÅ kontrolleres i boka.sigkan også leses «seg», «så». Ordet står helt ute ved bildekanten der sida krummer bort; bare begynnelsen er synlig. Lest «sig» etter «står det ... godt med» på linja etter.ribskan også leses «rebs». Avgjort i sifferpasset 28.10 etter å ha sett blekket i oppforstørring fem ganger på fire forekomster: overskrifta «Ribskompott» og mengdelinja «1 kg ribs» på side 251, og overskriftene «Ribs syltetøy» og «Ribs på flasker» på side 250 og 251. Bokstaven mellom r og b er en smal, bar oppstrek, og over den i de to overskriftene ligger det en prikk. Hennes e er en bredere, rundere bue, slik den står i «kompott» og «syltetøy» på de samme linjene. To av tre transkribenter leste «rebs» på sidene 250 til 255 og én leste «Ribs» på side 257; ordet er normalisert til ribs i hele bolken, som er det vanlige norske ordet. Lesninga bør likevel bekreftes i den fysiske boka, siden ordet står sytten ganger.
- Porsjoner
- 3
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 1 kgbærBoka skriver «1 kg bær». Ordet blåbær står i overskrifta, ikke i mengdelista, og er ikke ført inn.
- 750 g-1 kgsukkerStår: «750 g»
Kan også leses: «150 g» eller «350 g»
Zoomet 5x, begge forekomstene. Sjueren har den gamle forma: en liten lukket løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen. Femtallet følges av en null med flat topp - femtallsregelen. Dette er den tryggeste sjueren på sida og er brukt som referanse for de andre tallene.Boka skriver «750 g - 1 kg sukker». Sjueren har den gamle forma med lukket løkke øverst, og femtallet følges av en null med flat topp; begge forekomstene av 750 på sida er kontrollert mot sidebildet. Spennet er hennes.
Framgangsmåte
- Som rørt ribs.
- Står det kaldt og fylles på svolla glass, står det seg godt med 750 g sukker.
Mengdene er hennes, i kilo og gram, så det er ingenting å regne om. Mengden 750 gram står to steder i boka, én gang i mengdekolonnen og én gang inne i framgangsmåten, der hun sier hva den nedre enden av spennet krever: kaldt lager og svovla glass. Framgangsmåten viser til den rørte ribsen nederst på side 250. Henvisninga står som hennes eget steg, og vi henter ikke inn framgangsmåten derfra. Bæret er ført som ribs i hele bolken. Bokstaven mellom r og b er sett i oppforstørring og er en smal oppstrek med prikk over i overskriftene, mens e-en hennes er en bredere bue. Ordet står sytten ganger i bolken, og lesninga bør bekreftes i den fysiske boka. Ordet vi fører «svolla» om glassa må leses i den fysiske boka. Formene i blekket gir s, en smal spiss løkke, en bredere oval og to høye l-løkker. Oppskrifta den viser til på side 250 skriver «svovla» om det samme, det vil si svovling av glassa, og det er den nærmeste forma vi har. Det er ingen ø-strek over o-en i «Rørt», verken i overskrifta eller inne i framgangsmåten; ordet er ført med ø etter praksisen i resten av verket. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo bær og 750 gram til ett kilo sukker rørt kaldt gir omkring halvannen liter, nok til tre halvliters glass. Vi oppgir ingen tid. Boka gir ingen tidsangivelse i denne oppføringa, og den rørte ribsen på side 250 gir heller ingen.
