Mors kokebokHovde 1937
← forrige520 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Herm. kirsebær

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 261 i originalboka · morskokebok.no

Saus
Herm. kirsebær, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 261. Klikk for å se den større.
Porsjoner
3
Tid
20 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner3

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgkirsebær, heleBoka skriver «1 kg kirsebær (hele)».
  • pene og passe modneBoka har «(pene og passe modne)» som en egen mengdelinje, uten mengde. Den presiserer bæra på linja over, og vi har latt den stå som si egen linje slik boka har den.
  • ¼ lvann eller kirsebærkraftBoka skriver «¼ l vann eller kirsebkraft.». Hun forkorter midt i ordet, uten «ær». Brøken er det sammentrukne kvarttegnet, ikke et bart firetall. Boka sier ikke hvor kraften kommer fra.
  • 500 gsukkerBoka skriver «500 g sukker». Femtallet har mage, og begge nullene etter har tydelig flat topp; tallet er kontrollert mot sidebildet.

Framgangsmåte

  1. Kok en klar sukkersaus.
  2. La bæra småkoke heri i 10 minutter.
  3. Fyll på skrueglass eller wecksglass.
  4. Glassene kokes opp og står på kokepunktet i 10 minutter.
  5. Holdbar [resten av ordet er ikke lesbart].

Mengdene er hennes: ett kilo kirsebær, en kvart liter vann eller kirsebærkraft og 500 gram sukker. Det er ingenting å regne om. Boka sier ikke hva den klare sukkersausen kokes av. Vannet eller kraften og sukkeret står i mengdelista, og framgangsmåten nevner bare sausen, så sammenhengen er en slutning av plasseringa. Siste ordet på sida for denne oppføringa, «Holdbar», forsvinner under det neste bladet i fotografiet, og setninga blir ikke ferdig. Hva hun skriver om holdbarheten må leses i den fysiske boka. «wecksglass» er lesinga vår av det første ordet på den linja: Weck er merkenavnet på hermetiseringsglass, og det gir mening ved siden av «skrue-glass» på linja foran, men første bokstav har overstrek slik hennes u alltid har. Lesinga bør bekreftes i boka. Om «småkokke» har én eller to k-er i midten lar seg ikke avgjøre på fotografiet. Hun forkorter «Herm.» for hermetiske og «kokep» for kokepunkt, det siste uten punktum, mens side 260 har «kokp.» med. Hun deler «skrue-» med bindestrek over to linjer. Sida er skrevet med blyant, i den samme runde og luftige hånda som side 260. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder: ett kilo kirsebær, 2,5 desiliter væske og 500 gram sukker gir omkring halvannen liter bær med saus på glass, nok til tre halvliters glass. Tida er hennes i begge ledda: 10 minutter småkoking av bæra i sausen, og 10 minutter på kokepunktet etter at glassa er fylt. Vi har lagt de to sammen til 20 minutter, og den sammenlegginga er vår, ikke hennes.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige520 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Herm. kirsebær

Hva hermetisering er i boka, står under «Herm.» på side 128. Dette er den tredje hermetiske oppføringa på rad i bolken.1 Væsken er en kvart liter «vann eller kirsebkraft», og det er det eneste stedet i bolken hun tilbyr frukta sitt eget avkok i stedet for vann. Et avkok av frukt kaller hun eplekraft under de stekte eplene på side 27.

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Sukkeret er 500 gram til en kvart liter væske, 2 kilo per liter, og det er den tetteste sukkersausen av de hermetiske oppføringene i bolken.1

Mengdelista har en linje uten mengde: «(pene og passe modne)». De hermetiske jordbæra på side 256 setter det samme kravet, «Jorbær passe modne», mens den rå tyttebærgeleen på side 247 setter det motsatte, at bæra ikke må være for modne. At umodne bær har mye pektin, og at pektinet brytes ned under modninga, står under de hermetiske jordbæra på side 256.

Kjøkkenet

Glassa hun nevner er to slag, skrueglass og «wecksglass». Weck er et tysk merkenavn. Produsenten skriver sjøl at J. Weck u. Co. KG ble grunnlagt i 1900 av Johann Weck og Georg van Eyck, at Rudolf Rempel i 1892 hadde tatt patent på et apparat for å lukke glass og var den første som forseglet glass med gummiring og metallokk, og at van Eyck innførte jordbæret som varemerke.2 Ordet står i norsk trykk: Nasjonalbibliotekets innholdssøk bekrefter «weckglass» i Aftenposten 17. juli 1920, side 5.3 Kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir tre treff på «weck» på to digitaliserte sider4 og null på «weckglass».5 Norgesglasset, som boka ellers forutsetter, er forklart under de hermetiske stikkelsbæra på side 44.

Bæra småkoker 10 minutter i den klare sausen, og glassa kokes opp og står på kokepunktet i 10 minutter til. Hva pasteurisering er, står under ribskompotten på side 251 og solbæra på side 255.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.