Kokt saft av
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 262 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, samme tynne høyrehellende kursiv som på side 246-258. Første av to oppføringer på sida. Overskrifta er understreket med bølgestrek. Linjene heller oppover mot høyre med ca 1,75 grader i fotografiet, og bildet er skjært rett før lesinga. Oppsettet er to spalter: fire mengdelinjer i en smal kolonne til venstre (x 560-1250 i bildet) og fire framgangsmåtelinjer til høyre på de samme linjene, og deretter fem linjer i full bredde under begge spaltene. Linja rett under overskrifta - berrelista «Solbær, ribs, tyttebær, bringe bær, blåbær, jordbær.» - står i full bredde, uten understreking, og er ført som første setning i metoden; den hører innholdsmessig til overskrifta, men er ikke understreket slik overskrifta er. Ingen gjentakelsestegn i denne oppføringa; hun skriver enheten ut på hver mengdelinje. «bringe bær» står med ordmellomrom, mens «jordbær» og «blåbær» er skrevet i ett på den samme linja. Sidetallet 262 øverst er skrevet med rødt, i en annen hånd enn teksten, og er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. HØYRE KANT: alle linjene i høyre spalte og i fullbreddepartiet løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet; «gjennom» på tredje metodelinje, «sukkret» på femte og «minste» på nest siste fullbreddelinje står helt ute i krumninga og bør kontrolleres i den fysiske boka.
Usikre lesninger
ca ½ l vannkan også leses «ca 1½ l vann», «ca ¼ l vann». Zoomet 7x og 14x. Brøken er den stablede forma: en liten høy toer med flat fot på grunnlinja, et kort strøk tvers gjennom og en tagg oppe til høyre - altså ½, ikke ¼ (den stablede kvartbrøken har vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre og den y-forma fireren under, og den står ikke her). Den lange løkka til venstre for brøken ser ut som et ettall ved lav oppløsning, men den er fulgt oppover ved 7x: den henger sammen med g-en i «kg» på linja over og er g-ens underlengde. Det står altså ikke noe ettall foran brøken.250-500 g sukkerkan også leses «250-300 g sukker», «750-500 g sukker». Zoomet 7x. Begge femtalla har stengel, lukket bolle og en egen vannrett topplinje. Nullen etter hvert femtall har flat topp - femtallsregelen - mens den siste nullen i 500 er rund og lukket. De to nullformene står på samme linje og er kontrollparet for lesinga. Ingen av sifrene har sjuerens lukka løkke eller tverrstrek.lysekan også leses «tyse», «byse». Zoomet 8x. Ordet er «men ___». Første bokstav er en høy løkke uten tverrstrek gjennom foten; den vannrette streken øverst ligger over y-en (hennes u og y har overstrek), ikke gjennom løkkefoten slik t-en hennes har det. Sammenlignet med t-en i «til» på samme linje, som har tverrstreken nede. Lesinga «lyse» er derfor forma i blekket, ikke meningen.berstuikan også leses «berstue», «bersten», «børstui», «berstrie». MÅ LESES I BOKA. Første ord på fjerde metodelinje, etter «Sil den gjennom» på linja over. Zoomet 8x, 12x, 16x og 20x med kontrastforsterkning. Tegn for tegn ser jeg: høy løkke med liten lukka bolle (b), en liten rund bue (e), en bue med tagg (r), en s, en høy løkke med tydelig tverrstrek gjennom foten (t), to buer (u) og en kort oppstrek med prikk over (i), og deretter punktum. Bokstavene er lesbare, men de gir ikke noe norsk ord. Siden setningen handler om å sile safta, er det trolig en betegnelse på et siletøy eller et silekar, men jeg har ikke funnet forma noe annet sted i verket. Ingen av alternativene er bedre begrunnet i blekket enn det som står.Står til avklaringkan også leses «Stå til avklaring». Zoomet 5x. Ordet begynner med stor S og har ring over a-en. Parallellen på side 255 er «Står til klaring»; her står det «avklaring» med av foran.sukkretkan også leses «sukkeret». Zoomet 4x og 10x på begge forekomstene. Etter «sukk» kommer r, en bue og t - ingen e mellom kk og r. Forekomsten på femte metodelinje står helt ute i bildekanten og den avsluttende t-en er bare delvis synlig.skummeskan også leses «skummmes», «skumes». Zoomet 7x. Etter u-en med overstrek er det fem til seks buer før «es». Det er flere enn de tre en enkelt m gir, så ordet er skrevet med dobbel m; om det er nøyaktig to m-er eller en m for mye lar seg ikke avgjøre i fotografiet.takes 250 g sukkkan også leses «takes 750 g sukk», «tåkes 250 g sukk». Zoomet 10x. Første siffer er en toer med flat fot på grunnlinja, ikke sjuerens lukka løkke med tverrstrek. Femtallet har egen vannrett topplinje, og nullen etter det har flat topp - femtallsregelen. «sukk» er forkortet uten punktum.ca 15 min.kan også leses «ca 16 min.», «ca 45 min.». Zoomet 10x. Bart femtall uten null etter seg, og slike skal etter regelen alltid til kontroll i boka. Forma er stengel, lukket bolle og en egen lang vannrett topplinje som stikker ut til høyre over tomt papir - samme form som «15 min» på side 255. Ettallet foran er en bar rett strek.bør kokes på fl.kan også leses «bor kokes på fl.». Zoomet 2,6x. Over o-en ligger en kort skråstrek; den er svak, men den er der. Hennes ø mangler ofte streken helt, så fraværet ville ikke ha avgjort noe.ribskan også leses «rebs». Zoomet 14x. Bokstaven mellom r og b er en smal, bar oppstrek, ikke den brede runde buen hun bruker til e. Samme form som i «ribs» i oppføring to på denne sida. Lesinga følger avgjørelsen som ble tatt for sidene 250-257.bringe bærkan også leses «bringebær». Zoomet 5x. Oppholdet mellom «bringe» og «bær» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linja, mens «blåbær» og «jordbær» på den samme linja er skrevet i ett. I oppføring to på sida står «Bringebær» i ett ord.
- Porsjoner
- 3
- Tid
- 15 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 4 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1 kgbærBoka skriver «1 kg bær». Hvilke bær står på linja rett under overskrifta: solbær, ribs, tyttebær, bringebær, blåbær og jordbær.
- ca ½ lvannStår: «ca ½ l vann»
Kan også leses: «ca 1½ l vann» eller «ca ¼ l vann»
Zoomet 7x og 14x. Brøken er den stablede forma: en liten høy toer med flat fot på grunnlinja, et kort strøk tvers gjennom og en tagg oppe til høyre - altså ½, ikke ¼ (den stablede kvartbrøken har vannrett brøkstrek som stikker ut til venstre og den y-forma fireren under, og den står ikke her). Den lange løkka til venstre for brøken ser ut som et ettall ved lav oppløsning, men den er fulgt oppover ved 7x: den henger sammen med g-en i «kg» på linja over og er g-ens underlengde. Det står altså ikke noe ettall foran brøken.Boka skriver «ca ½ l vann». Den lange løkka til venstre for brøken ser ut som et ettall, men den er underlengden fra g-en i «kg» på linja over; det står ikke 1½ liter. - 1 lsaftBoka skriver «1 l saft». Dette er den ferdige safta fra avkoket, ikke en vare som kommer i tillegg.
- 250-500 gsukkerStår: «250-500 g sukker»
Kan også leses: «250-300 g sukker» eller «750-500 g sukker»
Zoomet 7x. Begge femtalla har stengel, lukket bolle og en egen vannrett topplinje. Nullen etter hvert femtall har flat topp - femtallsregelen - mens den siste nullen i 500 er rund og lukket. De to nullformene står på samme linje og er kontrollparet for lesinga. Ingen av sifrene har sjuerens lukka løkke eller tverrstrek.Boka skriver «250-500 g sukker». Spennet er hennes, og det gjelder per liter saft: lenger ned på sida sier hun at blåbær og tyttebær tar 250 gram sukker til hver liter saft.
Framgangsmåte
- Solbær, ribs, tyttebær, bringebær, blåbær, jordbær.
- Kok bær og vann forsiktig til bæra har safta seg.
- Skal være hele men lyse.
- Sil den gjennom berstui.
- Står til avklaring til neste dag.
- Kokes med sukkeret, skummes.
- Fylles varm på flasker.
- Kokes og lakkes med det samme.
- Til blåbær og tyttebær tas 250 gram sukker til hver liter saft.
- Safta kokes med sukkeret omkring 15 minutter.
- Blåbærsaft kokt med minste mengde sukker bør kokes på flasker.
Mengdene er hennes, i kilo, liter og gram, og hun skriver enheten ut på hver linje uten gjentakelsestegn. Det er ingenting å regne om. Det første steget er ikke en handling, men berrelista. Den står på linja rett under overskrifta, i full sidebredde og uten understreking, mens overskrifta sjølv er understreket med bølgestrek. Innholdsmessig hører lista til overskrifta, «Kokt saft av» disse bæra, og vi har ført den først slik boka setter den. Mengdelista har to ledd. Ett kilo bær og omkring en halv liter vann er mengdene til avkoket. En liter saft og 250 til 500 gram sukker er forholdet mellom ferdig saft og sukker. Boka sier ikke hvor mye saft ett kilo bær gir. Fjerde steget har et ord vi ikke får til å bli norsk. Bokstav for bokstav leser vi «berstui», og det er lesbart, men det gir ikke noe ord. Setninga handler om å sile safta, så det er trolig en betegnelse på et siletøy eller et silekar, men forma er ikke funnet noe annet sted i verket. Ordet må leses i den fysiske boka. Tredje steget står som blekket viser: «Skal være hele men lyse». Vi leser «lyse» på bokstavforma, ikke på meninga. Hun skriver «sukkret» uten e mellom kk og r på begge forekomstene, «takes» for tas, «sukk» forkorta uten punktum, og «fl.» for flasker. «bringe bær» står i to ord på den samme linja der «blåbær» og «jordbær» er skrevet i ett. Bæret skrives «ribs» med b i berrelista her, mens den andre oppføringa på sida har «rips» med p; begge står i blekket, og vi normaliserer ingen av dem. Alle linjene i høyre spalte løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. «gjennom», «sukkret» og «minste» står helt ute i krumninga og bør kontrolleres i boka. Anslaget på tre glass er vårt, regnet av hennes egne mengder for det siste leddet: en liter saft og 250 til 500 gram sukker gir omkring 1,2 til 1,3 liter ferdig saft, nok til knapt tre halvliters glass. Hvor mange slike satser ett kilo bær gir, kan vi ikke regne, siden boka ikke sier hvor mye saft avkoket gir. Tida er hennes, omkring 15 minutter på kokinga med sukker. Hvor lenge bær og vann skal koke i første omgang, sier boka ikke, og døgnet safta står til avklaring er venting, ikke koketid. Minuttallet er et bart femtall uten null etter seg, og slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i boka.
