Gjæra saft av
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 262 i originalboka · morskokebok.no


Andre og siste oppføring på sida. Overskrifta er understreket med bølgestrek. Oppføringa har ingen mengdekolonne i det hele tatt: hele framgangsmåten løper i full bredde over ni linjer fra venstre marg. Tom ingrediensliste er derfor en opplysning om boka, ikke en mangel i transkripsjonen. Ingen gjentakelsestegn. Oppføringa slutter ikke på denne sida - siste linje ender midt i setningen og fortsetter øverst på side 263 med «Avkjøl den.». HØYRE KANT: hver eneste linje løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet, og flere ord mister slutten sin der: «vanntilsetning» er delt over to linjer med delinga i krumninga, «Bringebær 2 døg.» på femte linje og «Skummes» på siste linje er begge avkorta av kanten. Alle bør kontrolleres i den fysiske boka.
Usikre lesninger
ripskan også leses «ribs». Kontrollert i sifferpasset 29.10 ved hoey zoom: bokstaven etter «ri» har en TYDELIG UNDERLENGDE under grunnlinja, altsaa p og ikke b. Transkribenten kontrollerte vokalen (i mot e) ved 14x, men ikke konsonanten. Hun skriver begge former: berrelista i oppfoering 1 paa denne sida har «ribs» med b (hoey loekke uten underlengde, kontrollert ved 6x), mens denne oppskrifta har «rips» med p. Samme veksling staar paa side 260, der overskrifta har «Rips» med p og framgangsmaaten «ribsgele» med b paa linja under. Ingenting er normalisert.Gjærakan også leses «Gjara», «Gjæræ». Zoomet 12x. G, en j med underlengde under grunnlinja, så et sammentrukket par - en lukka bolle med en smalere løkke rett etter, som er hennes æ - så r og en avsluttende a. Det lille ordet «gjæra» på neste linje er zoomet i samme oppløsning og har nøyaktig samme form. Hun skriver «gjære» i full form på side 264, og det støtter lesinga, men avgjørelsen er tatt på bolleformene.passe som gjæra.kan også leses «passer som gjæra.», «passe som gjara.». Zoomet 1,9x på linja og 11x på det siste ordet. Ordet «passe» ender på e uten r. Det siste ordet har samme æ-form som overskrifta.Knuskan også leses «Knuis», «Konus». Zoomet 1,9x. N-en er skrevet med rund lukket opptakt og ser derfor ut som en a med en bue etter - samme fenomen som gjorde «nelik» til «anlik» på side 234. Ordet er K, n, u med overstrek, s.2-6 døgnkan også leses «2-5 døgn», «2-6 dagn». Zoomet 12x. Det andre sifferet er en stengel som faller ned i en lukket løkke, uten den vannrette topplinja hennes femtall har (sammenlign «15 min» og «250» i oppføring en på sida). Derfor sekser. Et bart femtall og en sekser ligner likevel hverandre sterkt i denne hånda, så lesinga bør ses i boka.Bringebær 2 døg.kan også leses «Bringebær 2 døgn». Zoomet 6x. Står helt ute i krumninga ved bildekanten; etter «døg» ser jeg en avkortet strek som kan være begynnelsen på en n eller et punktum. Ordet bør leses i boka.4-6 døgnkan også leses «4-5 døgn». Zoomet 12x. Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk og uten tverrstrek. Sekseren har samme form som i «2-6 døgn» tre linjer over.2-4 dagerkan også leses «2-4 døgn». Zoomet 12x. Firetallet har V-hakken. Ordet etter er «dager», ikke «døgn» som på linjene over - hun bytter ord midt i oppskrifta.2-3 min.kan også leses «2-8 min.», «2-5 min.». Zoomet 11x. Treeren er åpen mot venstre i begge bollene, ikke to kryssende løkker slik åttetallet hennes er.flanels klædtkan også leses «flanels klæde», «flanelsklædt». Zoomet 8x og 16x. Vokalen er en lukka bolle med en smalere løkke etter - æ. Siste bokstav er en høy løkke med tydelig tverrstrek gjennom foten, altså t, ikke e. Merk at det samme ordet står med e til slutt på side 263 («sile klade») og side 264 («flanels klæde»), så formen varierer innenfor bolken. Oppholdet mellom «flanels» og «klædt» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linja.nogetkan også leses «noge», «nogct». Zoomet 1,9x. Den gamle skolerettskrivningsforma, med g og en avsluttende t.bundfellingkan også leses «bunnfelling», «bundfeling». Zoomet 1,9x. Skrevet med d etter bun, og med dobbel l.Skummeskan også leses «Skumme», «Skummer». Siste ord på sida, helt ute i krumninga ved bildekanten. Jeg ser «Skumme» og begynnelsen på en strek til. Setningen fortsetter ikke på side 263 - der begynner det med «Avkjøl den.» - så ordet er trolig fullført her. Bør leses i boka.bett fast.side 263 kan også leses «bedt fast.», «bitt fast.». Zoomet 9x. b, e og to høye løkker med hver sin tverrstrek gjennom foten, altså tt. Ingen d.ca 70 °Cside 263 kan også leses «ca 10 °C», «ca 76 °C». Zoomet 7x. Sjueren har den gamle forma med liten lukka løkke øverst, lang takstrek og tverrstrek gjennom stammen - alle tre trekk er til stede. Nullen etter er rund og lukket. Gradtegnet er en liten ring høyt over grunnlinja, og C-en står etter.i 20 minside 263 kan også leses «i 20 mm», «i 26 min». Zoomet 7x. Toeren har flat fot på grunnlinja, nullen er rund. «min» står helt ute i krumninga ved bildekanten og siste bue er delvis borte.750 g suk.side 263 kan også leses «150 g suk.», «750 g sak.». Zoomet 10x. Sjueren har lukka løkke øverst og tverrstrek; femtallet har egen vannrett topplinje; nullen etter femtallet har flat topp - femtallsregelen. «suk» er forkortet med punktum, med én k.300-400 g pr l.side 263 kan også leses «500-400 g pr l.», «300-500 g pr l.». Zoomet 10x og 16x. Første siffer er en treer: to bueformer åpne mot venstre, ikke femtallets stengel med vannrett topplinje. Sifferet etter bindestreken er åpent i toppen med skarp V-hakk - hennes firetall - og det har samme form som firetallene i «3-4» i tabellen nederst på sida, som er zoomet i samme oppløsning. MERK: nullene her har flat topp selv om de følger 3 og 4, ikke 5. Femtallsregelen gjelder altså ikke som en eksklusjonsregel på denne sida - den flate toppen kommer av en vannrett overgangsstrek mellom sifrene, og kontrollen må gjøres på sifferet til venstre, slik notatet om hånda fra side 190 allerede sier.80-80 °Cside 263 kan også leses «80-90 °C», «80-85 °C», «80-80 °G». MÅ LESES I BOKA. Zoomet 8x og 18x. Begge talla er et åttetall (to kryssende løkker) fulgt av en oval null. Jeg finner ikke noe som skiller det andre tallet fra det første: den nedre delen av det andre åttetallet er en lukket løkke, ikke en rett nedstrek slik en nier ville hatt. Lesinga «80-80» er likevel et tallområde med like endepunkter og henger ikke sammen - se rapporten.Korka.side 263 kan også leses «Korke.», «Korkas.». Zoomet 2x. Ordet ender på a og har punktum etter, midt i setningen. Hun setter slike punktum flere steder på denne sida: «op til. ca», «suk. Kan. og», «Rør av og til. til sukkret».efterside 263 kan også leses «etter». Zoomet 2x. Skrevet med f - den gamle skolerettskrivningsforma, som ellers i boka.
Første oppføring på sida er ikke en egen oppskrift, men slutten på «Gjæra saft av.» fra side 262. Den har derfor ingen overskrift og ingen mengdekolonne - fem linjer i full bredde fra venstre marg. Tom tittel og tom ingrediensliste er en opplysning om boka, ikke en mangel i transkripsjonen. Blekk, samme hånd som side 262. Linjene heller svakt nedover mot høyre i fotografiet (ca 1 grad), og bildet er skjært rett før lesinga. Sidetallet 263 øverst er skrevet med rødt i en annen hånd og er ikke brukt til å kalibrere sifferformene. Merk gradangivelsene «70 °C» og «80-80 °C»: det er sjette og sjuende gradangivelse funnet i verket, og de to første i denne hånda - de fem som er registrert fra før står på side 202, 205, 212, 229 og 233. HØYRE KANT: alle fem linjene løper ut dit sida krummer bort fra kameraet; «20 min» på andre linja og «°C» på femte står i krumninga og bør kontrolleres i boka.
- Tid
- 3 min
Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Framgangsmåte
- Bringebær, rips og solbær passer som gjæra saft.
- Knus bæra og ha dem i en stor krukke.
- Legg noe over, og la det stå å gjære uten vanntilsetning i 2 til 6 døgn.
- Rør om daglig.
- Bringebær 2 døgn, rips eller solbær 4 til 6 døgn.
- Må stå på et lunt sted.
- Vri eller press massen.
- Står til bunnfelling 2 til 4 dager.
- Sil safta gjennom et flanellsklede.
- Kok den klare safta med sukker 2 til 3 minutter.
- Skummes.
- Avkjøl den.
- Fyll den på flasker, kork, bett fast.
- Korka.
- Varm flaskene opp til omkring 70 °C i 20 minutter, to dager etter hverandre.
- Til hver liter saft kan tas 750 gram sukker.
- Kan og bruke mindre, men 300 til 400 gram per liter.
- Bør da varmes opp til 80-80 °C.
Boka oppgir ingen mengder til denne oppføringa. Den har ingen mengdekolonne i det hele tatt: hele framgangsmåten løper i full bredde over ni linjer fra venstre marg. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder, og vi føyer ikke til tall hun ikke har skrevet. Sukkermengden til den klare safta kommer først i fortsettelsen øverst på side 263. Oppføringa slutter ikke på side 262. Siste linja ender midt i setningen, og resten står øverst på side 263, fra «Avkjøl den.». Boka skriver «Bringebær rips solbær, passe som gjæra.» uten komma mellom de tre første orda og med «passe» uten r. Vi har skrevet setninga ut, og formene i blekket står i transkripsjonen. Hun bytter ord midt i oppskrifta: døgn på de tre første stedene, dager når det gjelder bunnfellinga. Kledet hun siler gjennom skrives «flanels klædt» her, «sile klade» på side 263 og «flanels klæde» på side 264. Forma varierer innenfor bolken, og alle tre står som de står. Hun skriver også «noget» i den gamle skolerettskrivningsforma og «bundfelling» med d. Hver eneste linje løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. «vanntilsetning» er delt over to linjer med delinga i krumninga, og «Bringebær 2 døg.» på femte linja og «Skummes» på siste er begge avkorta av kanten. Alle tre bør kontrolleres i boka. Bæret skrives «rips» med p i denne oppføringa, mens berrelista i oppføringa over på samme side har «ribs» med b. Begge står i blekket, og vi normaliserer ingen av dem. Vi oppgir ingen porsjoner. Uten mengder er det ingenting å regne utbyttet av. Tida er hennes, 2 til 3 minutter på kokinga av den klare safta, og vi oppgir den øvre enden av hennes eget spenn. Døgna bæra står og gjærer og dagene safta står til bunnfelling er venting, ikke tid ved komfyren. Dette er slutten på «Gjæra saft av.», som begynner på side 262. Oppføringa har ingen overskrift og ingen mengdekolonne: fem linjer i full bredde fra venstre marg. Ingredienslista står tom fordi boka ikke gir noen mengdelinjer her, og den delen av oppskrifta som står på side 262 har ingen mengdekolonne den heller. De eneste tallmengdene i hele oppskrifta står inne i framgangsmåten på denne sida: 750 gram sukker per liter saft, eller 300 til 400 gram om en vil bruke mindre. Vi har ført dem som steg, slik hun skriver dem, og ikke laga en mengdeliste av dem. Siste steget går ikke opp. Vi leser «80-80 °C», og begge talla er et åttetall fulgt av en oval null; vi finner ingenting som skiller det andre fra det første. Et tallområde med like endepunkter henger ikke sammen, og det nærliggende er at det skal stå 80-90, slik side 260 har. Men vi retter ikke tallet hennes, og det står her som boka viser. Det må kontrolleres i den fysiske boka. Gradangivelsene «70 °C» og «80-80 °C» er den sjette og sjuende i verket, og de to første i denne hånda; de fem foregående står på sidene 202, 205, 212, 229 og 233. Hun setter punktum midt i setninger flere steder på sida: «op til. ca», «suk. Kan. og». Alle er ført som de står i transkripsjonen, og vi har skrevet setningene sammen i stegene. «bett fast» står med tt og uten d; vi leser det som bundet fast, men forma er hennes. Hun skriver «efter» med f, «suk.» forkorta med én k, og «Kan. og bruke mindre» der meninga er at en også kan bruke mindre. Alle fem linjene løper ut dit sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. «20 min» på andre linja og «°C» på femte står i krumninga og bør kontrolleres i boka. Vi oppgir ingen porsjoner. Uten bærmengde eller saftmengde er det ingenting å regne utbyttet av; sukkertalla hennes er et forhold per liter, ikke en sats. Tida er hennes, 20 minutter ved omkring 70 grader, to dager etter hverandre.
