Mors kokebokHovde 1937
← forrige530 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Flaske lakk. (Billigt)

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 265 i originalboka · morskokebok.no

Flaske lakk. (Billigt), Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 265. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • ⅘fast parafinBoka skriver brøken utskrevet med skråstrek, og den er skrevet ⅘ her etter prosjektets regel. Dette er ikke en vekt, men en del av blandinga; boka sier ikke hvor mye lakk som skal lages. Telleren må leses i den fysiske boka: den er overskrevet eller opptrukket, med minst to sifferformer oppå hverandre. Det klareste settet strøk er hennes firer, men det ligger en mørkere lukka løkke nede til venstre som ikke hører til en firer. Nevneren er utvetydig et femtall. ⅘ og ⅕ gir til sammen en hel, noe som taler for firer, men forma må avgjøres i boka.
  • ⅕voksBoka skriver brøken utskrevet med skråstrek, skrevet ⅕ her etter prosjektets regel. Også dette er en del av blandinga, ikke en vekt. Telleren er en bar, rett strek, og nevneren et femtall som står bart uten null etter seg; slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i boka. Dette og linja over er de første femdelsbrøkene i verket, og normaliseringa bør bekreftes av den som rydder bolken.
  • littharpiksBoka skriver «litt harpiks», og hun oppgir ingen mengde ut over «litt». Vokalen i ordet er en smal bar oppstrek med prikk over, ikke den breie e-bua.

Framgangsmåte

  1. Smeltes i en blikkboks.
  2. Dypp flaska nedi et lite stykke, gjennom to ganger.
  3. Skjær først av det som står oppom av korka.

Dette er ikke en matoppskrift. «Flaske lakk. (Billigt)» er en lakk til å forsegle flasker med, og mengdene hennes er delforhold, ikke vekt: fire femdeler fast parafin, en femdel voks og litt harpiks. Boka sier ikke hvor stor blandinga skal være. Rekkefølgen hennes går ikke helt i hop. Det siste steget begynner med «først»: det som står oppom, altså korka der den stikker over flaskemunnen, skal skjæres av før flaska dyppes. Steget står likevel sist i boka, og vi har latt rekkefølgen hennes stå. Brøkene er de første femdelsbrøkene i verket. Telleren i den første er overskrevet, og valget må avgjøres i den fysiske boka; forbeholdet står i forklaringa til linja. «blikk boks» er skrevet i to ord, med smal bar oppstrek som vokal, altså «blikk» og ikke «blekk». Samme ord står som «blikk kopp» i oppføringa under. Hun skriver «gjenom» med én n, «2 gang» uten e, «forst» uten strek over o-en, siden hennes ø ofte mangler den, og «oppom» med to p-er. Vi har skrevet gjennom, ganger og først. Vi oppgir ingen porsjoner. Lakken går på flaskehalsen, ikke i glasset, så det er ingenting å dele opp. Vi oppgir ingen tid. Boka sier ikke hvor lenge blandinga skal smelte, bare at flaska dyppes to ganger.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige530 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Flaske lakk. (Billigt)

Det Norske Akademis ordbok fører flaskelakk som «lakk som brukes til overtrekk over en flaskekork og den øverste del av flaskehalsen».1 Det er framgangsmåten hennes: korka skjæres av der den står opp over flaskemunnen, og flaska dyppes to ganger.2

Verbet har stått i boka lenge før oppskrifta kommer. Bæra og syltetøyet lakkes på sidene 251, 253 og 254, og Bokmålsordbokas eksempel under oppslaget «lakke» er «lakke saftflaskene», nevnt under ribskompotten på side 251. Parentesen «(Billigt)» står utenfor bølgestreken, og hva det billige står mot, sier sida ingenting om.2

Morteren og krydderne

Råvarene

De tre stoffene har til felles at vann ikke går gjennom dem. Store norske leksikon skriver at det finnes fast parafin, såkalt parafinvoks, et handelsnavn på krystallinske, delvis gjennomsiktige vokser som vanligvis framstilles som biprodukt ved produksjon av smøreoljer, at smeltepunktet for parafinvoks ligger i området 50 til 60 °C, og at varen brukes til impregnering av lær, tekstiler, papp og papir.3 Hva parafin er, står under majonesen på side 232.

Erling Reinholdt Bernatek skriver i samme leksikon at vokser er organiske forbindelser som er plastiske og lavsmeltende, at de fleste typene er vannavstøtende og uløselige i vann, og at parafin sjøl står blant mineralvoksene.4 Sven Ore skriver at harpiks er balsam eller kvae fra ulike planter og trær, blandinger av organiske forbindelser for en stor del aromatiske syrer, at harpiks mykner ved oppvarming uten å ha noe skarpt smeltepunkt, at den er uløselig i vann, og at harpikser er eller har vært mest brukt som bestanddeler eller råstoffer for lakker.5

Kjøkkenet

Blandinga smeltes i en blikkboks. Parafinvoksen smelter mellom 50 og 60 °C3, mens harpiksen mykner uten noe skarpt smeltepunkt5, så de tre delene går ikke over samtidig. Hun oppgir hverken varme eller tid, bare at det smeltes.2

Boka om seg selv

Parafin står tre steder i verket, i to former: flytende i majonesen på side 232, fast i multegrøten på side 258 og fast her. Harpiks og voks står bare her.2

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir ett treff på «flaskelakk», på side 0558 i digitaliseringa.6 Den sida har også det ene treffet på «Svovel»7 og ett av de sju treffa på «parafin»8 i den samme boka; parafinsøket er brukt under majonesen på side 232. Søk på «harpiks» i boka gir null treff.9 Sida er ikke lest, og om læreboka har den samme lakkoppskrifta, er dermed uavgjort.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.