Mors kokebokHovde 1937
← forrige531 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Svovling

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 265 i originalboka · morskokebok.no

Svovling, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 265. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 266. Klikk for å se den større.

Framgangsmåte

  1. Smelt svovelet i en blikkopp.
  2. Klipp opp tøyremser 1-2 cm breie.
  3. Dypp dei i den flytende massen mens det står på komfyren.
  4. Klipp dem i biter når stiv.
  5. Sett glass og lokk på kant.
  6. Legg en bit svovelband nedi hvert glass, tenn på.
  7. Legg noe over så røyken holder seg inni.
  8. Og la det stå til glasset er godt fylt.

Dette er ikke en matoppskrift. «Svovling.» er framgangsmåten for å svovle sylteglass, og den fortsetter øverst på side 266, der svovelbandet tennes nedi glasset. Boka oppgir ingen mengder. Oppføringa har ingen mengdekolonne i det hele tatt: framgangsmåten går over fire linjer i full bredde. Lista står tom fordi boka ikke gir noen mengder, verken av svovel eller av tøy. Ordet vi leser «tøiremser» må leses i den fysiske boka. Vokalen mellom r og m er en smal bar oppstrek, som etter regelen i denne bolken leses i, men «rimser» er ikke et ord, og «remser» krever den breie e-bua. En lang nedlengde fra linja over går tvers gjennom første halvdelen av ordet. «med det står på komfyren» står slik i blekket, med m, e og d og ingen n og s. Meninga er klart «mens», og vi har skrevet det. Hun skriver «dei» her og «dem» to linjer seinere, og «dypp» med liten d midt i framgangsmåten, mot «Dypp» med stor D i oppføringa over. «blikk kopp» er to ord i boka. Siste linja slutter «Sett glass og lokk på kant», og setningen fortsetter på side 266 med liten forbokstav. Det er kontrollert at det ikke står noe under den linja. Vi oppgir ingen porsjoner. Det er glass som skal svovles, ikke mat som skal fordeles. Vi oppgir ingen tid. Hun sier at remsene klippes i biter når svovelen er stiv, men ikke hvor lenge noe av det tar. Dette er ikke en matoppskrift. Linjene er fortsettelsen av «Svovling.» nederst på side 265, og de begynner midt i en setning, uten overskrift: side 265 slutter «Sett glass og lokk på kant», og denne sida begynner med liten forbokstav, «legg en bit svovelband». Boka oppgir ingen mengder. Disse linjene har ingen mengdekolonne, og oppføringa på side 265 har ingen heller, så boka gir ingen mengder for noen del av arbeidet. Lista står tom av den grunn, og det er en opplysning om boka. «hell» står slik i blekket: h, en brei rund bue, l og l, uten d til slutt. Meninga er at røyken skal holde seg inni glasset, og vi har skrevet holder. «røjken» er skrevet med j, bokstaven har underlengde og en prikk over, der hennes y har overstrek. «svovelband» står uten ring over a-en og er ført i ett, fordi oppholdet er smalere enn ordmellomrommene ellers på linja. Vi oppgir ingen porsjoner. Det er glass som svovles, ikke mat som fordeles. Vi oppgir ingen tid. Hun sier at glasset skal stå til det er godt fylt av røyk, men ikke hvor lenge det tar.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige531 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Svovling

Her svarer boka på et spørsmål verket sjøl har stilt. Under Rørt jordbær på side 257 står det åpne spørsmålet «Hvordan svovlet hun et glass? Leksikonet beskriver svovling av fat, ikke av glass», og ordbøkene og leksikonet som er brukt der og under rørt ribs på side 250 forklarer hva svovling er uten å nevne sylteglass.1 Denne oppføringa og fortsettelsen øverst på side 266 skriver framgangsmåten ut: svovelet smeltes, tøyremser dyppes, bitene legges i glassa og tennes.

Rundt framgangsmåten mangler det fremdeles kilder. Hun oppgir ingen mengde svovel, ingen tid og ingen temperatur, og vi har ikke funnet noen navngitt kilde som beskriver svovling av et sylteglass. Framgangsmåten her er den eneste beskrivelsen vi har.1

Her gjøres selve svovlinga. Et band legges nedi hvert glass og tennes, noe legges over så røyken holder seg inne, og glasset står til det er godt fylt. Setningen begynner midt i seg sjøl: side 265 slutter «Sett glass og lokk på kant», og denne sida tar opp med liten forbokstav.2

Resultatet har et navn i den trykte litteraturen. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok, utgaven 1932, gir treff på «svovlede» og «glass.» på samme linje på side 0416 i digitaliseringa, i de samme koordinatene3 — ordparet hun sjøl bruker på side 257, «svovela glass». Den samme boka har ett treff på «svovel», på side 0642, sida før det ene treffet på «svovelbånd».4 Ingen av sidene er lest.

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Per K. Kofstad og Bjørn Pedersen skriver i Store norske leksikon at svovel er et grunnstoff og et ikke-metall som i ren form er gult, at det smelter ved omkring 112,8 °C, at det antennes i luft ved omkring 250 °C, og at det brenner med svak blålig flamme til svoveldioksid.5 Hva svoveldioksid gjør, står under rørt ribs på side 250 og rørt jordbær på side 257.

Ordet hennes er «svovelband», og det sto på trykk. Bokmålsordboka og Nynorskordboka har ingen oppslag på «svovelbånd»6, mens Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir ett treff i Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok, utgaven 1932, på side 0643 i digitaliseringa7, og to treff på én side, 0067, i hennes Kjøkkenalmanakk 1936, utgitt av Aschehoug i 1935.8 Samme søk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir null treff.9 Ingen av sidene er lest.

Kjøkkenet

To varmetrinn ligger i framgangsmåten. Svovelet smeltes i en blikkopp på komfyren, og smeltepunktet er omkring 112,8 °C; remsene klippes i biter når massen er stiv, og først nede i glasset tennes det, ved omkring 250 °C.5 Komfyren var vedfyrt, etter arbeidsreglene på side 3.1

Sluttpunktet er noe hun ser: glasset skal være godt fylt av røyk. Hun oppgir ingen tid, og hun sier ikke om glasset skal luftes eller fylles straks etterpå.2 Alternativet til svovling står under rørt ribs på side 250, der glassa enten skal være svovla eller skylt med kokt vann og helt tørre.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.