Apelsin is
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 271 i originalboka · morskokebok.no

Blekk, ikke blyant: ved 3x forstørring i farger er streken mørk brunsvart med skarpe tynne oppstreker og trykkvariasjon, uten grafittgrå kornethet. Samme lille, tynne, svakt høyrehellende kursiv som på side 269 og 270, med lange nedlengder og runde, nesten lukkede opptak på n og m - den opptakten som etter håndskriftsnotatet kan leses «on» eller «om». Tre oppføringer på sida. Hver er satt opp i to spalter: en smal mengdekolonne til venstre og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Overskriftene står over metodespalten til høyre og er understreket med tykk bølgestrek. Sidetallet øverst til venstre er skrevet med rød fargeblyant i en annen, grovere hånd; i bildefila er det tredje sifferet skåret bort i venstre kant, så det som står igjen er «27». Det er ikke brukt til å kalibrere hennes sifferformer. Høyre kant: første metodelinje i øverste oppføring løper helt ut dit bildefila går over i en mørk kant, og de siste bokstavene i linja ligger i overgangen. Nederst ses bokkanten og underlaget. Begge deler er artefakter av fotograferinga og oppdelinga av oppslaget, ikke opplysninger om boka. Ingen gjentakelsestegn på hele sida. Andre av tre oppføringer. Fem mengdelinjer til venstre og fem metodelinjer til høyre. Overskrifta er understreket med bølgestrek, uten punktum. MERK AT SIDE 270 ALLEREDE HAR EN OPPFØRING MED AKKURAT SAMME OVERSKRIFT, «Apelsin is», og at de to er ulike retter: den på side 270 er en sukkersaus med saft og skall uten fløte, denne er en fløte- og eggedosisis som uttrykkelig ikke skal tyknes. Det er ikke en dublett og ikke to mengdesett for samme rett. Andre mengdelinje er skrevet oppå en retting.
Usikre lesninger
Apelsin iskan også leses «Apelsinis», «Appelsin is». Zoomet 2,9x. A, p, e, l, s, i med prikk, n - så mellomrom og «is». Én p, som i overskrifta på side 270. Understreket med tykk bølgestrek.6 dcl kremfløtekan også leses «5 dcl kremfløte», «6 dl kremfløte». Zoomet 2,1x. Sifferet er én sammenhengende bue som faller ned i en lukka løkke, uten egen vannrett topplinje - altså en sekser og ikke et femtall. Enheten er d, c, l.4 egge blommerkan også leses «4 egge bl[uleselig]ommer», «4 eggeblommer», «4 egge hvitr». DENNE LINJA MÅ LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 2,0x, 1,9x og 3,2x. «4 egge» er sikkert. Ordet etter er skrevet oppå en retting: der de første bokstavene skulle stå, ligger to-tre høye løkker tegnet over hverandre og dels strøket ut, og de lar seg ikke skille i fotografiet. Etter rettinga kommer tydelig o, m, m, e, r. Lest «blommer», altså eggeplommer, som er det ordet endelsen og sammenhengen peker mot - men selve de rettede bokstavene har jeg ikke sett.180 g sukkerkan også leses «130 g sukker», «180 gr sukker». Zoomet 2,6x. Bart ettall, så en åtter som to kryssende løkker (ikke en lukka treer), så en null. Nedlengdene fra linja over krysser hele tallgruppa, og nullen er delvis dekt av dem; den har ikke flat topp, og det er heller ikke ventet etter en åtter.saft av 8 apelsinerkan også leses «saft av 3 apelsiner», «saft av 8 apelsiner.». Zoomet 1,7x. Åttetallet er to kryssende løkker. «saft» har f med nedlengde. Jeg ser ikke noe punktum.og 1 citronkan også leses «og 1 citroner», «og 1 citron.». Zoomet 2,9x. Ettallet er en bar, rett strek uten løkke og uten tverrstrek. Linja er rykka inn under linja over og hører til den samme saftmengden.Bland stiv p. fløtekan også leses «Bland stivp. fløte», «Bland stiv pisket fløte». Zoomet 2,2x. s, t, i, v - mellomrom - en enslig p med nedlengde OG TYDELIG PUNKTUM ETTER. Dette er det eneste stedet i bolken der p-en har punktum, og det er det beste argumentet for at «p» er hennes forkorting, trolig for pisket. Ført bokstavrett.Skal ikke tykneskan også leses «Skal ikke tyknes.», «Skal ikke tykne». Zoomet 2,1x og 2,2x. S, k, a, l - «ikke» - «tyknes» med t, y med nedlengde, k, n, e, s. Jeg ser ikke noe punktum etter.Sil safta i.kan også leses «Sil saften i.», «Sil safta i». Zoomet 2,1x. S, i, l - så «safta» med f med nedlengde og a som lukka bolle til slutt - så «i» og punktum.Regulereskan også leses «Rør i litt», «Regulere», «Reguleras». DETTE ORDET MÅ LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 2,1x, 3,6x, 5,5x og 6,6x. Ordet står mellom «Sil safta i.» og «med citronsaft.». Jeg skiller ut: stor R, en smal vokalbue, en bokstav med lang nedlengde som svinger til venstre (g), en u med sin egen vannrette overstrek, en høy løkke (l), og så to-tre lave bokstaver fram til mellomrommet foran «med». Det gir R-e-g-u-l-e-r-(e-s), og «Reguleres med citronsaft» svarer til «Smakes til med Citronsaft» i den andre apelsinisen på side 270. Men endelsen er ikke sikker, og ordet er uvanlig i boka. Ført som lest, med forbehold.citronsaft.kan også leses «Citronsaft.», «citronsaften.». Zoomet 2,4x. Liten c, i, t, r, o, n, s, a, f med nedlengde, t og punktum. Her liten c, mens side 270 har stor C i det samme ordet.
- Porsjoner
- 22
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 6 dlkremfløteStår: «6 dcl kremfløte»
Kan også leses: «5 dcl kremfløte» eller «6 dl kremfløte»
Zoomet 2,1x. Sifferet er én sammenhengende bue som faller ned i en lukka løkke, uten egen vannrett topplinje - altså en sekser og ikke et femtall. Enheten er d, c, l.Boka skriver «6 dcl kremfløte»; dcl er hennes skrivemåte for desiliter. Sifferet er én sammenhengende bue som faller ned i en lukka løkke, uten egen vannrett topplinje, altså en sekser og ikke et femtall. - 4eggeplommerStår: «4 egge blommer»
Kan også leses: «4 egge bl[uleselig]ommer» eller «4 eggeblommer» eller «4 egge hvitr»
DENNE LINJA MÅ LESES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 2,0x, 1,9x og 3,2x. «4 egge» er sikkert. Ordet etter er skrevet oppå en retting: der de første bokstavene skulle stå, ligger to-tre høye løkker tegnet over hverandre og dels strøket ut, og de lar seg ikke skille i fotografiet. Etter rettinga kommer tydelig o, m, m, e, r. Lest «blommer», altså eggeplommer, som er det ordet endelsen og sammenhengen peker mot - men selve de rettede bokstavene har jeg ikke sett.Boka skriver «4 egge blommer», og linja må leses i den fysiske boka. «4 egge» er sikkert, men ordet etter er skrevet oppå en retting: to-tre høye løkker ligger tegnet over hverandre og dels strøket ut, og bare endelsen o, m, m, e, r er tydelig. «blommer», altså eggeplommer, er det endelsen og sammenhengen peker mot. - 180 gsukkerStår: «180 g sukker»
Kan også leses: «130 g sukker» eller «180 gr sukker»
Zoomet 2,6x. Bart ettall, så en åtter som to kryssende løkker (ikke en lukka treer), så en null. Nedlengdene fra linja over krysser hele tallgruppa, og nullen er delvis dekt av dem; den har ikke flat topp, og det er heller ikke ventet etter en åtter.Boka skriver «180 g sukker». Åtteren er to kryssende løkker, ikke en lukka treer. Nedlengdene fra linja over krysser hele tallgruppa. - saft av 8appelsinerStår: «saft av 8 apelsiner»
Kan også leses: «saft av 3 apelsiner» eller «saft av 8 apelsiner.»
Zoomet 1,7x. Åttetallet er to kryssende løkker. «saft» har f med nedlengde. Jeg ser ikke noe punktum.Boka skriver «saft av 8 apelsiner», med én p. Åttetallet er to kryssende løkker. - saft av 1sitronStår: «og 1 citron»
Kan også leses: «og 1 citroner» eller «og 1 citron.»
Zoomet 2,9x. Ettallet er en bar, rett strek uten løkke og uten tverrstrek. Linja er rykka inn under linja over og hører til den samme saftmengden.Boka skriver «og 1 citron», rykka inn under linja over, så den hører til den samme saftmengda. Ettallet er en bar, rett strek uten løkke og uten tverrstrek. Hun skriver citron med c.
Framgangsmåte
- Bland stiv pisket fløte og eggedosis sammen.
- Skal ikke tyknes.
- Sil safta i.
- Reguleres med sitronsaft.
- Fryses.
Mengdene er hennes, i desiliter, gram og stykk. Det eneste vi har gjort med dem er å skrive «dcl» som dl. Dette er den andre retten i bolken som heter «Apelsin is». Den første står på side 270, og de to er ikke dubletter og ikke to mengdesett for samme rett: den på side 270 er en sukkersaus med saft og raspet skall, uten fløte i det hele tatt, mens denne er en fløte- og eggedosisis. Og hun sier det selv i et eget steg: «Skal ikke tyknes». To lesninger må kontrolleres i den fysiske boka. Andre mengdelinje er skrevet oppå en retting, og de første bokstavene i «blommer» lar seg ikke skille. Og verbet «Reguleres» er uvanlig i boka: endelsen er ikke sikker, men «Reguleres med citronsaft» svarer til «Smakes til med Citronsaft» i den andre Apelsin is på side 270. Her står det eneste stedet i bolken der «p» har punktum etter seg, «stiv p. fløte». Det er det beste argumentet for at p er hennes forkorting, trolig for pisket, og vi har skrevet pisket også på de andre sidene. Hun skriver «safta» med a og «citron» med c, og med liten c her mot stor C i det samme ordet på side 270. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. 6 desiliter kremfløte pisket stiv blir omkring 12 desiliter, fire eggeplommer med 180 gram sukker vispet til eggedosis blir omkring 3½ desiliter, og saft av åtte appelsiner og én sitron er omkring 7 desiliter. Det er rundt 22 desiliter ferdig is, en stor sats. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det toogtjue porsjoner. Både dessertporsjonen og regnestykket er våre. Boka oppgir ingen tid til denne oppføringa. Hun sier ikke hvor lenge isen skal fryse.
