Mors kokebokHovde 1937
← forrige548 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Bringebær og jordbæris

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 271 i originalboka · morskokebok.no

Bringebær og jordbæris, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 271. Klikk for å se den større.
Porsjoner
11

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • ½ lkremfløteBoka skriver «½ l kremfløte», med brøken utskrevet i full høyde med skråstrek; den er skrevet ½ her etter prosjektets regel. Enheten er én høy løkke, altså l.
  • etter smakmelisBoka skriver «melis ettr smak» og oppgir ingen mengde. Den samme mengdelinja står i Frukt is på side 269.
  • 125 gsyltetøy og saftBoka skriver «125 gr syltetøy og saft». Femtallet står bart uten null etter seg og går etter prosjektets regel til kontroll i den fysiske boka. Hun sier ikke hvilket av de to bæra syltetøyet skal være av.
  • eller ½ kgfriske, knuste bærBoka skriver «eller ½ kg friske knuste bær.», med brøken utskrevet med skråstrek. «eller» er hennes eget ord: dette er alternativet til syltetøyet på linja over, ikke et tillegg.

Framgangsmåte

  1. Fløten vispes nesten stiv.
  2. Dersom friske bær fås, «dise» stiv og drysses med melis til de safter seg.
  3. Knuses.

Mengdene er hennes, i liter, gram og kilo, og det er ingenting å regne om. Begge brøkene står utskrevet i full høyde med skråstrek i boka og er skrevet ½ her etter prosjektets regel; de to oppføringene over på samme side har det stablede tegnet, så hun bruker begge formene innenfor én side. Bæra er et valg mellom to: 125 gram syltetøy og saft, eller en halv kilo friske, knuste bær. «eller» er hennes eget ord. Ett sted i framgangsmåten henger ikke sammen, og det må leses i den fysiske boka. Setninga lyder «Dersom friske bær fåes dise stiv og drysses med melis til de safter sig». Vi leser «dise» med én s der «disse» krever to, og mellom «dise» og «stiv» mangler det et verb. Enten er et ord utelatt i boka, eller så er lesinga feil. Ordet står bokstavrett med forbehold, i hermetegn. Hun skriver «ettr» for etter, «gr» for gram, «sig» for seg og «fåes» for fås. Vi har skrevet dem om. Siste ordet i oppføringa, «Knuses.», så først ut som «Ronuses» fordi n-en har en rund, lukka opptakt; kontrollparet er «knuste bær.» i hennes egen mengdeliste, som har nøyaktig den samme k-n-u-sekvensen. Anslaget er i antall personer, og det er vårt. En halv liter kremfløte vispet nesten stiv blir omkring 10 desiliter, og 125 gram syltetøy og saft legger til omkring én. Det er rundt 11 desiliter ferdig is. Regner vi en vanlig dessertporsjon til 1 dl, blir det elleve porsjoner. Velger du friske bær i stedet, legger en halv kilo til omkring 5 desiliter, og da blir det rundt femten. Både dessertporsjonen og regnestykkene er våre. Boka oppgir ingen tid til denne oppføringa. Framgangsmåten ender med at bæra knuses; hverken frysing eller fryseblanding er nevnt her, og de står på side 269. Dette er den siste iskremoppskrifta i boka.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige548 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Bringebær og jordbæris

Den enkleste av de ni: ½ l kremfløte vispes nesten stiv, melis etter smak, og 125 gram syltetøy og saft, eller et halvt kilo friske, knuste bær, uten egg, uten sukkersaus og uten varme i noe ledd.1

Navnene står i læreboka. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir ett treff på «bringebæris», på side 0593 i digitaliseringa2, og to treff på «jordbæris», på sidene 0324 og 0596.3 Bringebæret står bare på den ene sida, jordbæret på to. Sidene er ikke lest.

Rotgrønnsakene

Råvarene

Smakssetteren er syltetøy, og det er varene fra bolkene foran som kommer tilbake som råvare. Hva syltetøy er, står under oppføringene på sidene 246, 247 og 248, bringebæret under side 256 og jordbæret under sidene 255 og 257.

Syltetøy står i ingredienslista i seks oppføringer på de publiserte sidene: rullekaka på side 34, fløteomeletten på side 39, lagdesserten på side 51, brødfromasjen på side 79, berlinerbollene på side 108 og blodpuddingen på side 171. Fløteomeletten på side 39 navngir det samme paret som overskrifta her, «jordbær eller bringebærsyltetøy».1

Kjøkkenet

«Fløten vispes nesten stiv» er det eneste stedet i bolken der hun stanser før stivt; de åtte andre isene skriver «stiv p fløte» eller «piska kremfløte».1 Friske bær får et eget steg: de drysses med melis til de safter seg, og knuses etterpå.

Ordene

Setninga om de friske bæra går ikke opp som den står: «Dersom friske bær fåes dise stiv og drysses med melis til de safter sig.» Ordet etter «fåes» er lest «dise», og «stiv» kommer igjen fra linja foran.1

Boka om seg selv

Dette er den siste skrevne oppføringa i bolken, og framgangsmåten stopper ved «Knuses.» Hverken innblandinga av bæra i fløten eller frysinga står skrevet. Fire av de åtte isene foran ender i ordet «Fryses».1

Kilder

  1. Prosjektets transkripsjoner av sidene 34, 39, 51, 79, 108, 171, 246, 247, 248, 255, 256, 257 og 269-271 ikke fritt tilgjengelig
  2. Nasjonalbiblioteket, innholdssøk «bringebæris» i Kokebok, Statens Lærerinneskole i Husstell (1933)
  3. Nasjonalbiblioteket, innholdssøk «jordbæris» i det samme verket

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.