Mors kokebokHovde 1937
← forrige550 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Fiken vin

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 272 i originalboka · morskokebok.no

BakstGjærbakst
Fiken vin, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 272. Klikk for å se den større.
Porsjoner
20

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner20

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 2 kgfikenBoka skriver «2 kg fiken».
  • 1 kgrosinerBoka skriver «1 " rosiner», der gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på linja over. Det tunge, kryssa tegnet midt i ordet er ikke en bokstav i det: det er underlengda med tverrstrek fra f-en i «fiken» på linja over. Hun veksler mellom «rosiner» med o og «Rusiner» med u, og formene er ikke normalisert mot hverandre.
  • 4 kgsukkerBoka skriver «4 " sukker», med gjentakelsestegn for «kg». Framgangsmåten deler sukkeret i to: omkring 1 kilo ved innlegginga og «resten av sukkeret» når vinen settes på ballong.
  • 100 ggjærBoka skriver «100 gr gjær». Ettall og to runde, lukka nuller; femtallsregelen er ikke i spill her. Etter «gr» står et lite merke som kan være punktum eller en utviska strek, og det er ikke ført.
  • 50 ghjortetakksaltBoka skriver «50 gr (Hjorte salt)», i parentes og i to ord. Femtallet har egen topplinje og lukka bolle, og nullen etter har flat topp — femtallsregelen, kontrollert på sifferet til venstre. Hjortetakksalt i vin er uventet, og linja bør leses i den fysiske boka. Varen brukes ikke i framgangsmåten.
  • 10 lvannBoka skriver «10 l vann.». Enheten er én høy løkke uten tverrstrek, altså l; den tilsvarende linja på side 273 har to høye løkker, «lt».

Framgangsmåte

  1. Hakkes i biter.
  2. Slår over kokende vann, og ca 1 kg sukker has i ved «(pass …» temperatur.
  3. Røres om hver dag i 10 dager, siles.
  4. Has på ballong med resten av sukkeret, og står på et lunvarmt sted.
  5. Røres om til det slutter å gjære, ca 3 uker.

Mengdene er hennes, i kilo, gram og liter, og det er ingenting å regne om. Gjentakelsestegnet står to ganger i mengdekolonnen og viser tilbake til «kg» på linja over; vi har skrevet kiloen ut. Enheten skifter innenfor lista — «kg», gjentakelsestegn, «gr», «l». Én ingrediens blir aldri brukt. 50 gram hjortetakksalt står i parentes i mengdelista, og framgangsmåten nevner det ikke. Hjortetakksalt i vin er dessuten uventet, og linja bør leses i den fysiske boka. Hun deler sukkeret i to uten å si hvor skillet går: omkring ett kilo has i ved innlegginga, og «resten av sukkeret» når vinen settes på ballong. Står de fire kiloa i mengdelista, er resten tre kilo. To steder er tekst tapt der sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. I andre linje ender «kokend» uten siste bokstav, og vi har skrevet kokende. I fjerde linje ender «(pass» på samme måte, og der kan mer enn én bokstav være borte; den åpne parentesen blir aldri lukka i det som er synlig. «passe» og «passelig» er lesningene som gir mening, men vi fyller ikke inn et ord vi ikke ser, og stedet står i hermetegn med forbehold. «tempratur» står skrevet i tre penneløft, «tem pra tur», og den første gruppa kan isolert leses «lun» — nesten identisk med «lun» i «et lunvarmt sted» lenger nede på samme side. Det som avgjorde er at nøyaktig de samme tre gruppene står på side 273, i «Gjær ved passe tem pra tur», der «lun pra tur» ikke gir mening. Midtgruppa er tre tegn, ikke fire, så vi fører «tempratur» og ikke «temperatur». Hun skriver «haes» for has og «kvar dag» på dialekt; vi har skrevet has og hver dag. Anslaget er i antall halvlitersflasker, og det er vårt: 10 liter vann over frukta, og 4 kilo sukker som løser seg og legger til omkring 2½ liter, gir rundt 10 liter vin etter at frukta er sila bort. Det er tjue halvlitersflasker. Vi oppgir ingen tid. Boka oppgir ingen koketid i det hele tatt her — vannet slås over kokende, uten at noe kokes. Resten er venting: ti dager med omrøring hver dag før silinga, og omkring tre uker på ballong til det slutter å gjære.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige550 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Fiken vin

Hva fruktvin er, og hva Vinmonopolet oppgir om salget av den, står under vingeleen på side 74. Vin lagd fra grunnen kommer inn i boka her: de fire vinoppskriftene står på sidene 272 til 274, mens vingeleen på side 74 bruker ferdig ripsvin.1

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir sju treff på «fruktvin» fordelt på fem sider, 0008, 0557, 0565, 0566 og 0594 i digitaliseringa,2 og 26 treff på «ballong» fordelt på ni sider, fra 0557 til 0569.3 Læreboka har et avsnitt om fruktvin. Sidene er ikke lest.

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Fiken er forklart under fikenkaka på side 199. Rosinene er nye i verket: Store norske leksikon skriver at rosiner er kjøttfulle, saftfattige, soltørkede eller kunstig tørkede druer, med eller uten steiner, at de inneholder omkring 70 gram fruktsukker per 100 gram, og at de hovedsakelig produseres i Sør-Europa, Midtøsten og California.4

Hele lista hviler på innførte varer: to kilo fiken, én kilo rosiner og fire kilo sukker. De fire kiloene sukker er den største sukkermengda i de transkriberte oppføringene, ved sida av den umulige «500 kg» på side 267. Rosinmengdene på vinsidene er også de største i verket: der de andre oppføringene som oppgir rosiner i gram ligger mellom 50 og 150, har vinoppskriftene ¼, ½, 1 og 2 kilo.1

Kjøkkenet

Hva gjær er, står under vienerbrødstengene på side 186 og ølet på side 207, og hva gjæring er, under den gjæra safta på side 262. De 100 gramma gjær her er den samme mengda som i ølet på side 57 og i appelsinvinen på side 273.1

Varmekravet står uten tall. Hun skriver «(pass …» i den første fasen, der sida krummer bort i fotografiet, og «et lunvarmt sted» i den andre. De to øloppskriftene i boka oppgir begge et tall for det samme steget: gjæren kan has i når ølet er 30 grader på side 57, og på side 207 avkjøles det til 30° før gjæren kommer i.1 Gangen er todelt: ti dager i åpen beholder med omrøring kvar dag, så på ballong med resten av sukkeret i omkring tre uker.

Ordene

«Haes på ballong» er første gang ordet står i verket. Det Norske Akademis ordbok fører ballong også som «stor (glass)beholder til væske», med eksempelet «vinen står og gjærer på ballongen», og viser til «vinballong»; den betydninga har ordboka ingen sitater til.5 Ordet står to steder i boka, her og i appelsinvinen på side 273, mens de fjorten oppføringene fra side 246 og utover som nevner et kar, alle har krukke.1

Boka om seg selv

Mengdelista har «50 gr (Hjorte salt)», og hjortetakksaltet blir aldri brukt i framgangsmåten. Hjortetakksaltet er bakepulverforløperen som står forklart på side 59 — her i en vin, og uten at framgangsmåten nevner det igjen. Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir 18 treff på «hjortetakksalt» i 1933-læreboka, fordelt på tolv sider, alle mellom 0345 og 0440 i digitaliseringa,6 og ingen av dem er blant sidene med treff på «fruktvin» eller «ballong».2,3 Hva ammoniumsaltet skulle gjøre i en vin, har jeg ingen navngitt kilde på.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.