Fiken vin
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 272 i originalboka · morskokebok.no

Hele sida er skrevet med samme hånd og samme skriveredskap: en tynn, spiss penn med tydelig tykt/tynt-variasjon, høyrehellende kursiv. To oppføringer på sida, begge om likor og vin. Ikke noe sidetall er synlig i bildefila. Høyre kant: sida krummer bort fra kameraet i fotografiet, og de lengste linjene løper inn i den mørke kanten der, slik at siste bokstav eller siste ord går tapt i bildet. Det som ligger langs kantene av bildefila er en opplysning om fotograferinga og oppdelinga av oppslagene, ikke om boka. Andre av to oppføringer. Oppsettet er to spalter: en smal mengdekolonne til venstre med seks linjer, bundet sammen med en stor klamme i margen, og framgangsmåten til høyre på de samme linjene. Fra linje sju og ned løper framgangsmåten i full bredde under begge spaltene. Gjentakelsestegnet står to ganger i mengdekolonnen, i den vanlige n-forma over grunnlinja, og er normalisert til ". Enheten skifter innenfor lista: «kg», gjentakelsestegn, «gr», «l». TO STEDER ER TEKST TAPT I BILDEKANTEN: i linje to av framgangsmåten ender «kokend» der sida krummer bort, slik at siste bokstav ikke er synlig, og i linje fire ender «(pass» på samme måte - der kan mer enn én bokstav være borte, og den åpne parentesen blir aldri lukka i det som er synlig. Ordet «tempratur» står skrevet i tre penneløft, «tem pra tur», med mellomrom like brede som ordmellomrommene ellers på linja; det samme står på s273, se usikre lesninger. Siste ord på nest siste linje er «gjær», og den store sløyfa som ser ut som et eget tegn etter «ca 3 uker.» er g-ens underlengde fra linja over, ikke et nytt tegn.
Usikre lesninger
rosinerkan også leses «rusiner», «risiner». Zoomet 6x, 8x og 12x. Det tunge, kryssa tegnet midt i ordet er IKKE en bokstav i dette ordet: det er underlengda med tverrstrek fra f-en i «fiken» på linja over (kontrollert ved 9x, f-en ligger på x≈975 og nedhenget faller rett ned i dette ordet). Under og rundt den ser jeg r + en liten lukka bolle + s + i med prikk + n + e + r. Vokalen etter r-en er delvis skjult av nedhenget og er den eneste reelle tvilen. Samme ord står tydelig som «rosiner» på s273 (zoomet 9x) i oppføring 1 og som «Rusiner» med u i oppføring 2 på samme side, så hun veksler.100 gr gjærkan også leses «100 gr. gjær». Zoomet 8x. Ettall og to runde, lukka nuller - femtallsregelen er ikke i spill her, sifferet til venstre er en ener. Etter «gr» står et lite merke som kan være punktum eller en utviska strek; det er ikke ført.50 gr (Hjorte salt)kan også leses «50 gr (Hjortesalt)», «60 gr (Hjorte salt)». Zoomet 7x på tallet og 6x og 7x på ordet. Femtallet har egen topplinje og lukka bolle, og nullen etter har FLAT TOPP - femtallsregelen, kontrollen er gjort på sifferet til venstre, som er et femtall og ikke et sekstall (femtallet har topplinje; hennes sekstall har ikke). «(Hjorte» og «salt)» står med tydelig ordmellomrom imellom, og den lukkende parentesen er kontrollert ved 7x. Hjortesalt (hjortetakksalt) i vin er uventet og bør leses i boka.10 l vann.kan også leses «10 lt vann.», «10 l. vann.». Zoomet 8x. Ettallet er klattet, nullen er rund og lukka. Enheten er én høy løkke uten tverrstrek = l. På s273 står den tilsvarende linja med to høye løkker («lt»), se der.vedkan også leses «ned», «med». Zoomet 9x. Tre tegn: en bred, åpen opptakt, så e, så en høy løkke uten underlengde (d). Opptaket skiller ikke v fra n i denne hånda. Samme ord står tydelig som «ved» i den parallelle setninga «Gjær ved passe tempratur» på s273 (zoomet 3,2x), og det avgjorde lesinga her.tempratur.kan også leses «temperatur.», «tem pra tur.», «lun pra tur.». DENNE LESINGA BØR BEKREFTES I DEN FYSISKE BOKA. Zoomet 4x, 7x, 11x og 14x. Ordet står i tre penneløfte grupper: [t/l + e/u + m/n] + [p + løkke + bolle] + [t + u med overstrek + r]. Første gruppe kan isolert sett leses «lun» - den er nesten identisk med «lun» i «et lunvarmt sted» lenger nede på samme side (sammenlignet ved 9x side om side). Det som avgjorde er at nøyaktig de samme tre gruppene står på s273 i setninga «Gjær ved passe tem pra tur.», der «lun pra tur» ikke gir mening og «tempratur» gjør det. Midtgruppa er tre tegn (p + r + a), ikke fire (p + e + r + a), så jeg fører «tempratur» og ikke «temperatur».dager,kan også leses «dagar,», «dagen,». Zoomet 9x. Etter g-en står en bue som når opp mot x-høyde og en avslutning med liten hake. Det er ikke den lukka bolla hun bruker for a (sammenlignet med «kvar» på linja over), så jeg leser er-forbindelsen. Hun skriver ellers «kvar dag» på linja over, som er dialektform, så «dagar» kan ikke utelukkes.sukkeretkan også leses «sukkret». Zoomet 6x og 8x. s-u-k-k er sikre, u-en har overstrek. Mellom kk og den avsluttende t-en med tverrstrek er det to buer som kan være «ere» eller «re».lunvarmtkan også leses «lun varmt», «lunt varmt». Zoomet 7x. «lun» og «varmt» er skrevet med et penneløft imellom, og oppholdet er omtrent like bredt som ordmellomrommene ellers på linja. Ført i ett fordi det er ett begrep, men delinga i boka er notert her.(pass [uleselig ord]kan også leses «(passe», «(passelig». Zoomet 7x og 8x. Etter den åpne parentesen står p-a-s-s, og så krummer sida bort fra kameraet i fotografiet slik at resten av ordet ikke er i bildefila. Parentesen blir ikke lukka i det som er synlig.
- Porsjoner
- 20
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 2 kgfikenBoka skriver «2 kg fiken».
- 1 kgrosinerBoka skriver «1 " rosiner», der gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på linja over. Det tunge, kryssa tegnet midt i ordet er ikke en bokstav i det: det er underlengda med tverrstrek fra f-en i «fiken» på linja over. Hun veksler mellom «rosiner» med o og «Rusiner» med u, og formene er ikke normalisert mot hverandre.
- 4 kgsukkerBoka skriver «4 " sukker», med gjentakelsestegn for «kg». Framgangsmåten deler sukkeret i to: omkring 1 kilo ved innlegginga og «resten av sukkeret» når vinen settes på ballong.
- 100 ggjærStår: «100 gr gjær»
Kan også leses: «100 gr. gjær»
Zoomet 8x. Ettall og to runde, lukka nuller - femtallsregelen er ikke i spill her, sifferet til venstre er en ener. Etter «gr» står et lite merke som kan være punktum eller en utviska strek; det er ikke ført.Boka skriver «100 gr gjær». Ettall og to runde, lukka nuller; femtallsregelen er ikke i spill her. Etter «gr» står et lite merke som kan være punktum eller en utviska strek, og det er ikke ført. - 50 ghjortetakksaltStår: «50 gr (Hjorte salt)»
Kan også leses: «50 gr (Hjortesalt)» eller «60 gr (Hjorte salt)»
Zoomet 7x på tallet og 6x og 7x på ordet. Femtallet har egen topplinje og lukka bolle, og nullen etter har FLAT TOPP - femtallsregelen, kontrollen er gjort på sifferet til venstre, som er et femtall og ikke et sekstall (femtallet har topplinje; hennes sekstall har ikke). «(Hjorte» og «salt)» står med tydelig ordmellomrom imellom, og den lukkende parentesen er kontrollert ved 7x. Hjortesalt (hjortetakksalt) i vin er uventet og bør leses i boka.Boka skriver «50 gr (Hjorte salt)», i parentes og i to ord. Femtallet har egen topplinje og lukka bolle, og nullen etter har flat topp — femtallsregelen, kontrollert på sifferet til venstre. Hjortetakksalt i vin er uventet, og linja bør leses i den fysiske boka. Varen brukes ikke i framgangsmåten. - 10 lvannStår: «10 l vann.»
Kan også leses: «10 lt vann.» eller «10 l. vann.»
Zoomet 8x. Ettallet er klattet, nullen er rund og lukka. Enheten er én høy løkke uten tverrstrek = l. På s273 står den tilsvarende linja med to høye løkker («lt»), se der.Boka skriver «10 l vann.». Enheten er én høy løkke uten tverrstrek, altså l; den tilsvarende linja på side 273 har to høye løkker, «lt».
Framgangsmåte
- Hakkes i biter.
- Slår over kokende vann, og ca 1 kg sukker has i ved «(pass …» temperatur.
- Røres om hver dag i 10 dager, siles.
- Has på ballong med resten av sukkeret, og står på et lunvarmt sted.
- Røres om til det slutter å gjære, ca 3 uker.
Mengdene er hennes, i kilo, gram og liter, og det er ingenting å regne om. Gjentakelsestegnet står to ganger i mengdekolonnen og viser tilbake til «kg» på linja over; vi har skrevet kiloen ut. Enheten skifter innenfor lista — «kg», gjentakelsestegn, «gr», «l». Én ingrediens blir aldri brukt. 50 gram hjortetakksalt står i parentes i mengdelista, og framgangsmåten nevner det ikke. Hjortetakksalt i vin er dessuten uventet, og linja bør leses i den fysiske boka. Hun deler sukkeret i to uten å si hvor skillet går: omkring ett kilo has i ved innlegginga, og «resten av sukkeret» når vinen settes på ballong. Står de fire kiloa i mengdelista, er resten tre kilo. To steder er tekst tapt der sida krummer bort fra kameraet i fotografiet. I andre linje ender «kokend» uten siste bokstav, og vi har skrevet kokende. I fjerde linje ender «(pass» på samme måte, og der kan mer enn én bokstav være borte; den åpne parentesen blir aldri lukka i det som er synlig. «passe» og «passelig» er lesningene som gir mening, men vi fyller ikke inn et ord vi ikke ser, og stedet står i hermetegn med forbehold. «tempratur» står skrevet i tre penneløft, «tem pra tur», og den første gruppa kan isolert leses «lun» — nesten identisk med «lun» i «et lunvarmt sted» lenger nede på samme side. Det som avgjorde er at nøyaktig de samme tre gruppene står på side 273, i «Gjær ved passe tem pra tur», der «lun pra tur» ikke gir mening. Midtgruppa er tre tegn, ikke fire, så vi fører «tempratur» og ikke «temperatur». Hun skriver «haes» for has og «kvar dag» på dialekt; vi har skrevet has og hver dag. Anslaget er i antall halvlitersflasker, og det er vårt: 10 liter vann over frukta, og 4 kilo sukker som løser seg og legger til omkring 2½ liter, gir rundt 10 liter vin etter at frukta er sila bort. Det er tjue halvlitersflasker. Vi oppgir ingen tid. Boka oppgir ingen koketid i det hele tatt her — vannet slås over kokende, uten at noe kokes. Resten er venting: ti dager med omrøring hver dag før silinga, og omkring tre uker på ballong til det slutter å gjære.
