Mors kokebokHovde 1937
← forrige551 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Apelsin vin

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 273 i originalboka · morskokebok.no

BakstGjærbakst
Apelsin vin, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 273. Klikk for å se den større.
Porsjoner
20

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner20

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 7appelsinerBoka skriver «7 appelsiner», med to p-er her og én i overskrifta, «Apelsin vin». Sjueren har liten lukka løkke øverst og tverrstrek, den gamle forma hennes.
  • 2 kgrosiner med steinBoka skriver «2 kg rosiner (med sten)». «sten» har fire bokstaver, uten i mellom e og n; side 274 har «m/stein» med i, så formene veksler, og de er ikke normalisert mot hverandre.
  • 3 kgsukkerBoka skriver «3 " sukker», der gjentakelsestegnet viser tilbake til «kg» på linja over.
  • 100 ggjærBoka skriver «100 gr gjær». Ettall og to runde, lukka nuller.
  • 10 lvannBoka skriver «10 lt vann», og enheten bør leses i den fysiske boka: etter «10» står et punktum på grunnlinja og så to høye løkker, ingen av dem med tverrstrek, så hverken l+t eller l+l lar seg skille sikkert. Den tilsvarende linja på side 272 har bare én løkke, «10 l vann.»

Framgangsmåte

  1. Has smått.
  2. Slås over kokende vann.
  3. Gjær ved passe temperatur.
  4. Står ca 5 dager, siles og has på ballong.
  5. Står til det slutter å gjære, ca 2 [uleselig ord].

Mengdene er hennes, i stykk, kilo, gram og liter, og det er ingenting å regne om. Gjentakelsestegnet står én gang og viser tilbake til «kg» på linja over. Sidetallet «273» står først på overskriftslinja, rett foran «Apelsin vin», og det ser i fotografiet ut til å være samme strek og samme svarthet som resten av teksten på sida; om det er rødt, lar seg ikke avgjøre der. Sjueren i tallet har den samme gamle lukkeforma som sjueren i «7 appelsiner» på linja under. To ting må leses i den fysiske boka. Enheten i «10 lt vann» er to høye løkker uten tverrstrek, og hverken l+t eller l+l lar seg skille; side 272 har bare én løkke på den tilsvarende linja. Og siste ordet i framgangsmåten begynner med m og går ut av bildefila der sida krummer bort fra kameraet — «ca 2 måneder» er lesinga som gir mening, men vi fyller den ikke inn. Hun skriver «Apelsin» med én p i overskrifta og «appelsiner» med to i mengdelista, «rosiner» med o her og «Rusiner» med u i oppføringa under, og «haes» for has. Vi har skrevet has, og de to formene av rosin er ikke normalisert mot hverandre. «tempratur» står i tre penneløft, «tem pra tur», og midtgruppa er tre tegn, så vi fører tempratur og ikke temperatur. Anslaget er i antall halvlitersflasker, og det er vårt: 10 liter vann over appelsinene og rosinene, og 3 kilo sukker som løser seg og legger til omkring 1,9 liter, gir rundt 10 liter vin etter silinga. Det er tjue halvlitersflasker. Vi oppgir ingen tid. Boka oppgir ingen koketid — vannet slås over kokende, uten at noe kokes. Resten er venting: omkring fem dager før silinga, og omkring to måneder på ballong til det slutter å gjære.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige551 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Apelsin vin

Oppskrifta er bygd som fikenvinen på side 272, med én linje mindre. Begge har frukt, rosiner, sukker, 100 gram gjær og 10 liter vann, begge slår kokende vann over, siler og setter resten på ballong. Forskjellene er at frukta her står i stykktall, at rosinene er dobla til to kilo, at sukkeret er én kilo lavere, og at hjortetakksaltet ikke står.1

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir null treff på «appelsinvin».2

Morteren og krydderne

Råvarene

Appelsinen er forklart under de sukra apelsinene på side 36, appelsinsafta på side 38, appelsinkaka på side 69 og appelsinfromasjen på side 76, der det også står hva Store norske leksikon oppgir om når frukta ble betydelig på det norske markedet. Her går det sju appelsiner i vinen.

Rosinene er «med sten». Store norske leksikon skriver at rosiner finnes med eller uten steiner,3 og Det Norske Akademis ordbok har «steinfrie rosiner» som eksempel under oppslaget rosin, glossert som rosiner uten kjerner.4 Begge varene fantes, og hun oppgir hvilken hun vil ha. To kilo er den største rosinmengda i verket.1

Kjøkkenet

«Gjær ved passe tempratur» er hele varmekravet, og tallet står ikke. De to øloppskriftene i boka oppgir 30 grader for det tilsvarende steget, på sidene 57 og 207.1 Sluttpunktet er heller ikke en klokke: vinen står på ballong «til det slutter og gjær ca 2 m», der siste ord går ut av bildefila.

Ordene

Hun skriver «Apelsin» med én p i overskrifta og «appelsiner» med to i mengdelinja under. På samme side veksler hun også mellom «rosiner» med o her og «Rusiner» med u og stor R i oppføringa under. Enheten for vannet har to høye løkker her, «10 lt», og én på side 272, «10 l».1

Boka om seg selv

Sidetallet 273 står først på overskriftslinja, rett foran «Apelsin vin», og det er det eneste sidetallet som er synlig i bildefila på sidene 272 til 274. Om det er rødt, lar seg ikke avgjøre i dette fotografiet.1

Sjueren i 273 og sjueren i «7 appelsiner» på linja under har begge den gamle løkkeforma med tverrstrek. De to er kontrollgrunnlaget for dateringa på innsida av bakpermen, der begge sjuerne i «2-11-77» har den moderne forma.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.