Mors kokebokHovde 1937
← forrige79 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Gomme

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 40 i originalboka · morskokebok.no

MeieriPålegg
Gomme, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 40. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 20 lnysilt melkNymelka melk som er silt, rett fra kua. Melk i butikk i dag er pasteurisert og homogenisert og yster dårligere.
  • ca 25 mlosteløpeBoka skriver ½ ss. Om hvor stor spiseskjeen hennes var, se håndmålstabellen på side 5. Se side 5. Løpe selges i dag i ulike styrker; les doseringa på flaska før du bruker dette målet.

Framgangsmåte

  1. Slå 2–3 liter melk i én gryte og resten i en annen.
  2. Varm den store gryta litt opp og tilsett osteløpen.
  3. Sett den bort til melka stivner.
  4. Kok de 2–3 literen opp.
  5. Øs den tykke melka oppi litt om gangen.
  6. La det koke en stund.
  7. Ta opp osten og stapp den.
  8. Ha osten i igjen når mysen er nesten sammenkokt.
  9. Kok gomma passe stiv.
  10. Rør til den blir kald.
  11. Ha den i osteform.

«(uta)» etter osteløpe er delvis overskrevet og lar seg ikke lese; det kan være et merkenavn. Ordet foran «melk» står med bokstavene «lykke», som ikke er et ord. Jeg leser det som «tykke» — den stivnede melka fra den store gryta. Bokstavene står som hun skrev dem i originalteksten over.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige79 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Gomme

Gomme lages ved at ostestoffet skilles fra mysen når melka tilsettes løype, kjernemelk eller surmelk og varmes opp1. Retten har levende tradisjoner i deler av Nord-Norge, Trøndelag og på Sør- og Vestlandet, og kilder viser at den ble laga til dåp, bryllup, begravelser, i høytider og i onnene1. I Sør-Trøndelag går den også under navnene gumm og gøbb, i alle avskygninger fra lys til mørkebrun og fra fast til løs2.

Hennes er en brun gomme. Hvitgomme lages av ostemassen uten myse og blir lys, mens myse gir søt, karamellisert smak fordi melkesukkeret konsentreres under oppvarminga1. Hun koker mysen nesten sammen før ostemassen has i, og setter verken sukker, rosiner eller krydder i – tilsetninger som er vanlige i andre sørtrønderske varianter2.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Utgangspunktet er tjue liter nysilt melk. Nysilt betegner melk som nylig er silt, uten å være skummet eller separert3, så hele fettinnholdet er med i gryta. Ostløpe er et enzympreparat fra magesekken hos unge drøvtyggere, oftest kalv, og inneholder kymosin, som bryter ned melkeproteinet4. På Norsk Tradisjonsmats oversikt over mattradisjoner i Sør-Trøndelag kalles det løplau2.

Kjøkkenet

«Rør til den blir kold» er en anvisning om avkjøling under omrøring. I mysostproduksjon kjøles massen raskt ned mens den røres kraftig, slik at melkesukkeret krystalliserer i små, jevnt fordelte korn og osten blir glatt5. Det er innkokt myse som står i gryta hennes også.

Til slutt has gomma i osteform, hos ordboka forklart som «form til å lage ost i»6. Ordboka siterer Andreas Haukland fra 1924 om trekar fulle av «en herlig haardstappet grøt, gomme, som de siden skar op i skiver»7. Det er det samme grepet som hennes «stapp den», og en gomme fast nok til å skjæres.

Ordene

Opphavet til ordet gomme er ukjent; ordboka setter «av uviss opprinnelse»7. Den siterer Peter Egge med «gumme og fineste gjetost» fra 1925 og Johan Bojer med «gomme på kaka» fra 19297. Bojer vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa8.

Skrivemåten hennes, ostløpe uten e i fugen, går igjen i trønderske aviser på 1920-tallet, blant dem Fosens Blad og Namdalen9. Formen osteløpe dominerer i meierifaglige tidsskrifter fra de samme årene10.

To lesninger på sida er usikre. Ordet i parentes foran «ostløpe» er delvis overskrevet og kan være et merkenavn, og «den lykte melk» er trolig den løypte – den ysta – melka. Ordbøkene gir ingen av dem støtte, så begge står åpne.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.