Mors kokebokHovde 1937
← forrige167 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Gulrotsuppe

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 82 i originalboka · morskokebok.no

MiddagSuppe
Gulrotsuppe, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 82. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
40 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 3 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 2½ lvann og kraftMengden står i liter.
  • 75 grisgryn eller byggrynMengden står i gram. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl ris til 90 g, så 75 g er drøyt ⅘ dl.
  • ⅔–1 dlhakket løkHun skriver 2 ss. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g og 1 strøken dl av samme mel til ca 50 g, så spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl — to til tre moderne spiseskjeer. Måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To skjeer blir ⅔–1 dl. Tabellen har ingen linje for løk, så målet lar seg ikke regne om til gram.
  • ca 400 ggulrøtterMengden står i gram. Håndmålstabellen side 5: 12–14 middels gulrøtter 1 kg, så 400 g er 5–6 gulrøtter.
  • ikke oppgittsaltBoka oppgir ingen mengde.
  • ikke oppgittpepperBoka oppgir ingen mengde.
  • ikke oppgittjevning om ønskesUnder salt og pepper står linja «som ajevning om. ønskes.». Boka sier ikke hva jevninga skal lages av, og oppgir ingen mengde.

Framgangsmåte

  1. Kok vannet og gryna litt.
  2. Ha i gulrota, som er kløyvd i fine biter, og løken.
  3. Når den er kokt, tas den opp og stappes.
  4. Ha den i igjen.
  5. Smak til med salt og pepper.

Oppskrifta er skrevet med blyant. Mengden væske i boka står som «2½ l», men blyanten er svak og brøken lar seg også lese som ¼.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige167 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Gulrotsuppe

Store norske leksikon skriver at det tidligere norske kostholdet brukte melkesupper, grynsupper og grønnsakssupper, og at kjøttsupper først ble vanligere som festmat fra slutten av 1700-tallet. Samme artikkel knytter de vedfyrte komfyrene fra omkring 1850 til at det ble mulig å koke flere retter samtidig, og at suppa da fikk plass som egen forrett.1

Melkespannet

Råvarene

Store norske leksikon skriver at gulrot har vært dyrket i over 2000 år og er kjent i Norge fra omtrent 1660. 2

Hun setter opp risengryn og byggryn som likestilte. Leksikonet skriver at byggryn ble brukt i melkegrøten før risgryn ble importert på 1700-tallet.3

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.