Blodpannekake
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 106 i originalboka · morskokebok.no

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Ingredienslista har to varer på hver av to av linjene — salt og sirup på den ene, nelik og allehånde på den neste. «hakka» på den nest siste linja er understreket. Metoden står i høyre spalte og slutter midt på sida; nedre fjerdedel av sida er tom. Krydderet skriver hun «nelik» på ingredienslinja og talgen «nyretalg» der, men «nyrtalg» i framgangsmåten.
Usikre lesninger
1 l blod.kan også leses «1 b blod.», «1 kg blod.». Første ingredienslinje. Forstørret ca 4x: ett-tall, så en enkel høy løkke som jeg leser som l for liter, så «blod» med punktum.7-8kan også leses «1-8», «7-3». Står på to linjer etter hverandre. Forstørret ca 4x: sjutallet har tydelig tverrstrek midt på, åttetallet er en dobbeltløkke. Samme tall begge linjer.gryn melkan også leses «grynmel», «rugmel». «7-8 ss gryn mel». Forstørret ca 9x: g med underløkke, så r, y med underlengde, n — og etter en liten luft «mel». Jeg leser det som to ord, men luftrommet er lite.hvmelkan også leses «hv.mel», «hvetmel». «7-8 " hvmel». Forstørret ca 9x: h, en bue, og «mel» i ett. Ingen synlig punktum. Boka bruker begge former andre steder.nelikkan også leses «melik», «melk», «nellik». «½ ts nelik ½ ts allehånde». Forstørret ca 10x og holdt opp mot «melk» i sosisseroppskrifta høyere oppe på samme side. De to ordene likner, men dette har en ekstra nedstrek foran k-en, altså en i. Om første bokstav er m eller n får jeg ikke avgjort; sammen med allehånde på samme linje leser jeg nelik.sirupkan også leses «sirop», «sinup». «2-3 ss sirup», andre halvdel av saltlinja. Forstørret ca 4x.nyretalgkan også leses «nyrtalg», «nyretalj». Ingredienslinja, forstørret ca 8x: n, y med underlengde, en u-form som jeg leser som re, krysset t, a, l, g. I framgangsmåten skriver hun det samme ordet kortere, «nyrtalg», uten u-formen.stråkan også leses «strø», «stå». «Kan strå litt hakka nyrtalg opå». Forstørret ca 9x: s, krysset t, r, a med ring over — altså å, ikke ø. Meningen er strø.antenkan også leses «anden», «antsen», «ansen». Nest siste ord i framgangsmåten: «... med det samme en anten den opi panna». Forstørret ca 10x: a, en dobbeltbue, en høy strek med tverrstrek (altså t, ikke d — hennes d har bolle først), så en løkke, e og n. Jeg får ikke ordet til å gi mening og har ikke funnet en lesning jeg tror på. Setningen ser ut til å bety at talgen strøs på med det samme røra er i panna.opikan også leses «oppi», «opå». Siste linje, «den opi panna». Én p. Hun skriver «opå» to ord tidligere på samme måte, med én p.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 time
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1 lblodStår: «1 l blod.»
Kan også leses: «1 b blod.» eller «1 kg blod.»
Første ingredienslinje. Forstørret ca 4x: ett-tall, så en enkel høy løkke som jeg leser som l for liter, så «blod» med punktum.Uforandret. Hva slags blod, sier boka ikke. - 7–8 ssgrynmel«Grynmel» er fint mel av bygg (ordbøkene). Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for grynmel — bare for hvetemel, 25 g per ss — så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 7–8 ss (175–200 g)hvetemelGjentakelsestegnet viser tilbake til «ss». Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g, som gir 175–200 g.
- 1–2 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
- 2–3 sssirupStår på samme linje som saltet. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for sirup, så målet står som hun skrev det.
- ½ tsnellikBoka skriver «nelik».
- ½ tsallehåndeStår på samme linje som nelliken.
- 3 sssmeltet fettHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fett, bare for smør, og der spriker den: 1 ss smør er 35–50 g, mens 1 dl smeltet smør er 100 g. Regner jeg med ss-linja, blir tre skjeer 105–150 g — men hun skriver fett, ikke smør, og jeg har derfor latt målet stå som hun skrev det.
- ikke oppgitthakket nyretalgStår på egen linje i ingredienslista uten mengde; «hakka» er understreket. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl hakket nyretalg til 50 g, men her er det ingen mengde å regne om.
- ikke oppgittfett til stekingSiste linje i ingredienslista er «Fet til steking», uten mengde.
Framgangsmåte
- Blodet vispes og melet has i.
- Står og sveller ½ time.
- Alt det andre blandes i og stekes i stekepanne.
- Kan strø litt hakket nyretalg oppå med det samme en «anten» den oppi panna. Ordet «anten» får jeg ikke til å gi mening; setninga ser ut til å bety at talgen strøs på med det samme røra er i panna.
Hvetemelet er det eneste som lar seg regne om mot håndmålstabellen på side 5 (1 ss hvetemel = 25 g, altså 175–200 g). Grynmelet og sirupen har ingen linje i tabellen, og teskjeene har ingen ts-linje, så de står som hun skrev dem. Fettet er det vanskeligste: tabellen har bare smør, og der spriker den mellom 35–50 g per spiseskje og 100 g per desiliter smeltet. Jeg har regnet ut hva ss-linja ville gi, men ikke satt tallet i mengdekolonnen, siden hun skriver fett og ikke smør. Ingen mengde er oppgitt for nyretalgen eller stekefettet. Den siste setninga i framgangsmåten får jeg ikke lest ferdig. Anslaget mitt bygger på én liter blod og rundt 400 g mel.
