Fiskestuing
Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 120 i originalboka · morskokebok.no

Blekk. Sidetallet 120 står skrevet øverst på sida. Tittelen er understreket med rett strek. Øverst i høyre hjørne, over framgangsmåten og ute i bladkanten, står overskrifta «Selskaps mnu» — sida er en selskapsmeny, og de tre rettene på sida hører sammen: fiskestuing, ryper og karamellpudding. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre, ut i ytterkanten. «eller kokt» på andre ingrediensline er understreket. Gjentakelsestegn to steder: for «g» på hvetemellinja og for «dcl» på kraftlinja. Foran «Kapers» står et lite kryss, som foran flere setninger ellers på sida.
Usikre lesninger
Fiskestuing.kan også leses «Fiskesduing.». Tittelen, forstørret ca 12x. Bokstaven etter «Fiskes» står som en høy løkke uten tydelig tverrstrek og kunne isolert sett leses som d. Samme ord står utskrevet i framgangsmåten, «Stuingen», der t-en har tydelig tverrstrek, så jeg leser t her også.Selskaps mnukan også leses «Selskaps menu», «Selskaps meny». Overskrifta øverst til høyre, forstørret ca 9x. Siste ord er kort — m, n og u — og går helt ut i bladkanten. Det er trolig hennes forkortelse for menu.Oversktakan også leses «Avverkta», «[uleselig ord]». «Overskta på marg tilslutt». Forstørret ca 8x med skarping. Ordet er tett skrevet og bokstavene løper i hverandre. Samme ord står i Kapersaus på side 115: «Overskta av smøret has i tilslutt» — samme sammenheng, smør eller margarin som røres i til slutt — og jeg leser det likt her.terteskjellkan også leses «tertenskjell», «turteskjell». «Stuingen haes i terteskjell». Forstørret ca 6x: t, e, r, en krysset t, en bue, og så s, k, j, e, l, l. Leddet foran «skjell» er ikke sikkert.fiske kraftkan også leses «foske kraft», «fiskekraft». «2 " fiske kraft». Forstørret ca 12x med skarping: f, en uprikket i-bue, s, k med sløyfe og knute, e. Skrevet i to ord. Gjentakelsestegnet foran viser tilbake til «dcl».70«70 g marg». Forstørret ca 11x. Sjutallet har tydelig tverrstrek på stammen, og nullen etter er smal, men lukket.50kan også leses «57». «50 " hvmel». Forstørret ca 11x. Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Sammenlikn med nullen i «70» på linja over, som er rund og lukket, og med «60 gr» på side 119. Les 50.nysiltmelkkan også leses «nysilt melk», «nysiltmilk». «3 dcl nysiltmelk». Forstørret ca 2x. Skrevet i ett, uten mellomrom jeg kan se.opskkan også leses «opsk.». «opsk fiskepudding». Forkortelse for opskåret, samme form som i Bettasuppe på side 119.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 9 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- ikke oppgittoppskåret fiskepudding, eller kokt fisk eller flyndreBoka skriver «opsk fiskepudding» og «eller kokt fisk eller flyndre» på de to første linjene, uten mengde. «eller kokt» er understreket. «opsk» er oppskåret (ordlista).
- 70 gmargarin«marg» er margarin (ordlista).
- 50 ghvetemelStår: «50»
Kan også leses: «57»
«50 " hvmel». Forstørret ca 11x. Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Sammenlikn med nullen i «70» på linja over, som er rund og lukket, og med «60 gr» på side 119. Les 50.Gjentakelsestegnet viser tilbake til «g» på marglinja. - 3 dlnysilt melk«dcl» er desiliter (ordlista). Ordlista fører nysilt melk som upasteurisert melk rett fra kua.
- 2 dlfiskekraftGjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl». Hun skriver «fiske kraft» i to ord.
- ikke oppgittsur fløteBoka skriver «litt sur fløte».
- ikke oppgittsaltStår i ingredienslista uten mengde.
- ca 2 sskapersHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for kapers, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To av hennes skjeer blir da om lag ⅔–1 dl. Samme mengde kapers står i Kapersaus på side 115.
- ikke oppgittterteskjellFramgangsmåten sier at stuinga has i terteskjell. Antallet står ikke, og leddet foran «skjell» er ikke sikkert lest.
Framgangsmåte
- Lages alminnelig saus. Hvordan, står ikke her.
- Overskuddet av margarinen til slutt. Hun skriver «Overskta», samme ord som i Kapersaus på side 115.
- Fisk eller pudding has i etter at sausen er kokt nok.
- Kapersen må ikke koke.
- Stuinga has i terteskjell og legges på runde fat (med serviett på).
- Serveres uten poteter.
Margarinen, melet, melka og krafta står i gram og desiliter fra før, så det eneste jeg har måttet ta stilling til, er de to spiseskjeene kapers: håndmålstabellen på side 5 har ingen kaperslinje, så målet står som hun skrev det, og jeg har bare sagt hvor stor skjeen hennes er. Hovedingrediensen har ingen mengde i det hele tatt — «opsk fiskepudding eller kokt fisk eller flyndre» står uten mål — så hvor mye fisk de fem desiliterne saus skal binde, sier boka ikke. Antall terteskjell står heller ikke. Framgangsmåten viser til «alm saus» som noe kjent og skriver den ikke ut. Denne oppskrifta er første rett i en selskapsmeny: øverst i høyre hjørne står overskrifta «Selskaps mnu», og de tre rettene på sida — fiskestuing, ryper og karamellpudding med små kaker — hører sammen. Anslagene mine bygger på de fem desiliterne væske i sausen.
