Mors kokebokHovde 1937
← forrige244 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Okserull

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 124 i originalboka · morskokebok.no

KjøttPålegg
Okserull, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 124. Klikk for å se den større.
Tid
2 timer

Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

  • ikke oppgittslagsideFørste ingredienslinje er bare «slagside», uten mengde. Framgangsmåten sier at slagsiden deles opp i lag.
  • ikke oppgittkjøtt av bog, hals og skankAndre ingredienslinje, uten mengde.
  • ikke oppgittflesk eller spekkTredje ingredienslinje, uten mengde. Forholdet mellom flesk og kjøtt står i en egen liten notis mellom spaltene: ⅓ flesk og ⅔ kjøtt.
  • 4 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g. Dette saltet er til drysset mellom laga; laken nederst på sida har sitt eget salt.
  • 1½ tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på saltlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
  • 1 tsingefærSamme gjentakelsestegn for «ts».
  • ½ tssaltpeterSamme gjentakelsestegn for «ts». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, og 1933-læreboka har ingen linje for saltpeter, så målet står som hun skrev det.
  • 3 sssalt til lakenStår i den inntrukne notisen nederst på sida, ikke i ingredienslista. Hvor mye vann laken skal ha, står ingen steder: de to tegnene som tidligere ble lest «1 l» foran saltmengden, er nedlengder fra «legges» på linja over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
  • ikke oppgittsaltpeter til lakenSiste linje på sida er «ca saltpeter og gnies inn med». Ordet «ca» står der uten noe tall etter seg, og setninga bryter av ved bunnen av sida. Dette saltpeteret kommer i tillegg til den halve teskjeen i ingredienslista.
  • ikke oppgitthyssingFramgangsmåten sier at rullen skal bindes eller surres med hyssing; hyssinga står ikke i ingredienslista, og verbet er uleselig.

Framgangsmåte

  1. Slagsiden deles opp i lag.
  2. Kjøttet og flesket skjæres i strimler langs med trevlene.
  3. Legges i lag, og drysses med salt og krydder mellom hvert lag. Boka forkorter til «mel.», trolig for mellom; verbet «drys» er usikkert lest.
  4. Sys sammen til rullen, som [uleselig verb] med hyssing. Ordet får transkripsjonen ikke lest; «surres» er nevnt som en mulighet, men ingen lesning er sikker.
  5. Gnis inn med saltpeter og salt.
  6. Legges i lake 1–2 uker uten utvanning.
  7. Lake: 3 ss salt. Hvor mye vann laken skal ha, står ikke i boka.
  8. «ca saltpeter og gnies inn med» — her bryter setninga av nederst på sida.

Ingen av de tre kjøttvarene har mengde: slagside, kjøtt av bog, hals og skank, og flesk eller spekk står uten tall. Det eneste hun oppgir, er forholdet ⅓ flesk mot ⅔ kjøtt, som står som en egen notis mellom spaltene. Derfor er det ikke mulig å si hvor stor rullen blir, og porsjoner står til null — dette er dessuten pålegg som salter i ukevis, ikke en middagsrett. Ingenting lar seg regne om mot håndmålstabellen på side 5: de fire målene i ingredienslista er teskjemål, og tabellen har ingen ts-linje, mens de 3 spiseskjeene salt i laken heller ikke har noen linje i tabellen. Mengdene til laken, 1 l vann og 3 ss salt, står i de to inntrukne linjene nederst på sida og ikke i ingredienslista; jeg har ført dem opp med den opplysningen. Siste linje bryter av midt i setninga: «ca saltpeter og gnies inn med». Et «ca» uten tall etter seg står det også der. Laken er skrevet ut for seg øverst på side 125, under overskrifta Smør brød kjøtt lake, men den har andre mengder enn de to linjene her — 20 l vann og 4 kg grovt salt — og hvilken av dem som gjelder, sier boka ikke. Tidsanslaget mitt er bare skjæring, lagdeling og sying; 1–2 uker i lake kommer i tillegg.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige244 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Okserull

Det Norske Akademis ordbok forklarer rull som en spise av sammensydd, kokt og presset kjøtt av slagside eller sideflesk, og fører kalverull, okserull og skinkerull som varianter.1 Framgangsmåten her følger den beskrivelsen: lagdeling, sying, lake og til slutt press.

Bokmålsordboka forklarer slagside som tynt kjøtt under buken på et (slaktet) dyr, og gir som eksempel at slagsiden ofte blir brukt til rull.2 Slagsida er den første linja i ingredienslista hennes.

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

Rullen gnis inn med saltpeter og salt og legges i lake i én til to uker, uten utvanning. Store norske leksikon skriver at lakesalting vil si at varen legges i saltlake av passe styrke, og at tilsetning av salpeter, eller anvendelse av salt tilsatt natriumnitritt, brukes for å bevare eller fremme rødfargen til den saltede varen.3 Hva slags saltpeter hun brukte, sier boka ingenting om.

Boka om seg selv

Laken rullen skal ligge i, har fått egen overskrift øverst på side 125. Og «Okse rull» står på lista over hva som skal på bordet til selskapsfrokost på side 137, sammen med smørbrødpølser, karbonaderull og sylte.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.