Mors kokebokHovde 1937
← forrige304 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Rabarbrokompott

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 156 i originalboka · morskokebok.no

DessertFrukt
Rabarbrokompott, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 156. Klikk for å se den større.
Porsjoner
6
Tid
40 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner6

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 1 kgrabarbraUforandret. Hun skriver «rabarber».
  • 3–4 dlvann«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
  • 300 g (knapt 4 dl)sukkerHåndmålstabellen på side 5 setter 1 dl sukker til 80 g, så 300 g er om lag 3¾ dl.
  • 10–15 gpotetmelUforandret. Håndmålstabellen på side 5 har ingen dl-linje for potetmel, bare en ss-linje på 40–50 g, så dette er under en halv av hennes spiseskjeer.
  • ikke oppgittkoldt vann til jevningaSiste ingredienslinje er «utrørt i koldt vann», uten mengde. Dette vannet kommer i tillegg til de 3–4 desiliterne over.
  • ikke oppgittvaniljesaus til serveringSiste linje i oppskrifta er «Vanilijesaus til.» Hun skriver ordet med tre vokaltegn mellom l og j. Hverken mengde eller oppskrift står her.

Framgangsmåte

  1. Rabarbraen skrelles og skjæres i 3–4 cm lange stykker.
  2. Kokes i sukkersaus til de er møre.
  3. Legges opp i glasskål. Skal da være hele.
  4. Lag en jevning og ha i sukkersausen, som er tjukk suppe, og slå det over rabarbraen.
  5. Vaniljesaus til.

Bare sukkeret er holdt opp mot håndmålstabellen på side 5: 1 dl sukker = 80 g gjør 300 g til om lag 3¾ dl. Resten står i kilo, desiliter og gram fra før. Det største hullet er sukkersausen: hun koker rabarbraen i den og jevner den til slutt, men skriver ingen steder hvordan den lages. Vannet og sukkeret på linje to og tre er trolig den, men hun sier det ikke. Mengden koldt vann til jevninga står ikke, og vaniljesausen står som ett ord på siste linje, uten mengde og uten oppskrift. Koketid er ikke oppgitt, bare «til de er møre». Anslagene mine bygger på kiloen rabarbra.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige304 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Rabarbrokompott

Det Norske Akademis ordbok forklarer kompott som bær eller frukt kokt med sukker og vann, brukt som dessert eller som tilbehør til forskjellige matretter.1 Hennes er én kilo rabarbra skrelt og skåret i tre til fire centimeter lange stykker, kokt i sukkersaus til de er møre og lagt opp i glasskål — «Skal da være hele».2 Rabarbra er forklart under Rabarbergrøt I på side 9.2

Bakerens arbeidsbord

Kjøkkenet

Sausen hun koker rabarbraen i, kaller hun sukkersaus, og hvordan den lages, skriver hun ikke. Ordet står ikke noe annet sted blant de transkriberte sidene.2 Til slutt lages en jevning av 10–15 gram potetmel utrørt i koldt vann, den has i sukkersausen, «som er tjukk suppe», og det slås over rabarbraen. Jevning er forklart under Bl. fruktgrøt på side 115.2

Ordene

Tre former av råvarenavnet står på denne sida: «Rabarbrokompot» i tittelen, «rabarber» på første mengdelinje og «rabarbraen» i framgangsmåten. Tittelen har o i sammensetningsfuga og bare én t til slutt.2

Boka om seg selv

Siste linja er «Vanilijesaus til.», uten mengde. Sausen er skrevet ut to steder i boka, som Vaniljesaus I på side 44 og som Vanilje saus på side 74.2

Kilder

  1. kompott – Det Norske Akademis ordbok
  2. Originalen: side 9, side 44, side 74, side 115 og side 156 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.