Mors kokebokHovde 1937
← forrige377 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Tynne lefser

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 196 i originalboka · morskokebok.no

BakstBrød
Tynne lefser, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 196. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 6 neverrug siktBoka skriver «6 never rug sikt» i tre ord. «Never» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og boka oppgir ingen steder hva en nevefull rommer; vi regner ikke om, og vi anslår ikke. En brun flekk ligger over ordet mellom «never» og «sikt», og transkripsjonen fører «nug» som alternativ lesning av «rug» og «sikta» som alternativ til «sikt».
  • 1 — " —hvete melLinja står i boka som et ettall, en vannrett strek, gjentakelsestegnet, en vannrett strek til, og så «hvete mel». Gjentakelsestegnet viser tilbake til linja over, men boka sier ikke hva de to strekene står for, og dermed heller ikke hvilken enhet denne linja har. Vi skriver tegnene som de står og gjetter ikke. Hun skriver «hvete mel» i to ord.
  • 2 tshjortetakksaltBoka skriver «2 ts hjorte salt» i to ord. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen linje for hjortetakksalt, så her har jeg ingen gramtall å oppgi.

Framgangsmåte

  1. Nysilt melk til passe deig. Melka står bare i framgangsmåten og ikke i ingredienslista, og boka oppgir ingen mengde — målet er «til passe deig». Nysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua; det er ikke bare et spørsmål om innkjøp, men om næringsmiddelregelverk, og vi foreslår ingen erstatning. Transkripsjonen fører «nysilet» og «nysiltet» som alternative lesninger.
  2. Bakes ut med hvete mel. Dette er mel til utbaking, i tillegg til melet i lista, og boka oppgir ingen mengde.

Boka oppgir selv antallet: «Dette blir ca 12 st.». Det er hennes tall, ikke vårt anslag; tallet er trukket opp to ganger, og transkripsjonen fører «18» som alternativ lesning. Framgangsmåten sier at deigen bakes ut, og så stopper boka: ingenting om takke eller panne, varme, steketid eller om leivene skal snus. Oppsettet skiller seg fra de andre sidene i bolken — ingrediensene og framgangsmåten står om hverandre over hele bredden, ikke i to spalter. To av tre mål lar seg ikke regne om: «never» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og melmengda på andre linje er bygd av streker som boka ikke forklarer, så vi vet ikke hvilken enhet den har. Hjortetakksaltet står i teskjeer, og 1933-læreboka har ingen linje for det. Hjortetakksaltet nevnes heller aldri i framgangsmåten. Lefser telles i stykk, og hennes eget antall står i notatet, så porsjoner står til null; uten noe om bakinga har jeg ikke anslått tid.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige377 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Tynne lefser

Eva Narten Høberg ved NIBIO skriver i Store norske leksikon at lefse er et samlebegrep for flate, runde og som oftest myke bakverk, og at metoden følger prinsippet for flatbrødbaking: deigen deles i emner, flates ut til tynne, runde leiver og legges på takke med et spø.1

Hun knytter lefsetradisjonene i Norge til flatbrødet, som ble konservert for å holde seg i selvbergingshusholdet, og skriver at noen lefser lagres tørre og sprø, som flatbrød, og bløtes før bruk.1

Den gamle støpejernsgryta

Råvarene

«2 ts hjorte salt» er hjortetakksalt, en blanding av ammoniumforbindelser som under steking spaltes til karbondioksid, ammoniakk og vanndamp. Store norske leksikon skriver at det brukes særlig i tynne og tørre kaker og kjeks, dessuten i havremakroner og noen typer lefse, uten å si hvilke typer.2

Høberg skriver på sin side at enkelte lefser, for eksempel tjukklefse, inneholder hevemiddel — natron, hjortetakksalt eller bakepulver — mens gjær ikke er vanlig.1

Kjøkkenet

Takker var opprinnelig steinheller eller jernplater over åpen ild; i dag brukes elektriske takker.1 Siden sier ingenting om varme eller steketid. Det som står, er at deigen blandes med nysilt melk «til passe deig», bakes ut med hvetemel, og at det blir ca. 12 stykker.

Ordene

Melet måles i never: «6 never rug sikt», og på neste linje ett mål av det samme til hvetemel, skrevet som ettall, strek, gjentakelsestegn, strek. Boka gir ingen omregning fra neve til vekt eller volum.

«nysilt melk» står i framgangsmåten, og boka forklarer ikke ordet. Oppsettet skiller seg også fra resten av bolken: her løper varer og handlinger om hverandre over hele bredden, uten spalter.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.