Mors kokebokHovde 1937
← forrige391 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kaffekake

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 205 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Kaffekake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 205. Klikk for å se den større.
Porsjoner
10
Tid
1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner10

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 2eggBoka skriver «2 egg». Framgangsmåten sier at de piskes.
  • 100 gmargarinBoka skriver «100 gr margarin». Framgangsmåten kaller det smør.
  • 175 gsukkerBoka skriver «175 gr sukker». Femtallet står uten null etter seg, og transkripsjonen ber om kontroll i boka: 175 eller 176.
  • 100 gsirupBoka skriver «100 gr sirup».
  • 230 ghvetemelBoka skriver «230 gr hvetemel». Midtsifferet er lest som treer mot femtallet i 175 to linjer over; lesningen 250 er ført opp som alternativ. Framgangsmåten kaller varen mjøl to ganger. Det er samme vare, og omregninga blir den samme.
  • 1 dlsterk kaffeBoka skriver «1 dl sterk kaffe». Desiliteren hennes ligger nær dagens, så målet står. Hvor sterk kaffen skal være, står ikke.
  • 1 tskanelHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for støtt kanel: 1 ts = 2½ g.
  • 1 tsnelikk (el. allehånde)Hennes skrivemåte, med én l, og hennes egen valgmulighet i parentes. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Verken nellik eller allehånde er navngitt i 1933-tabellens krydderlinje, så vi oppgir ingen vekt.
  • 2 tsbakepulverHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for bakepulver: 1 ts = 5 g.
  • ½ tsmuskattHennes skrivemåte, med to t-er. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Muskat er ikke navngitt i 1933-tabellens krydderlinje, så vi oppgir ingen vekt.

Framgangsmåte

  1. Rør smør og sukker til det blir kvitt. Hun skriver kvitt med k; ingredienslista skriver margarin der framgangsmåten skriver smør.
  2. Bland mel, krydder og bakepulver, og sikt det.
  3. Pisk eggene.
  4. Ha mel, egg og væske vekselvis i smørkremen.
  5. Stek ved 180 °C i 45 minutter.

Framgangsmåten er kort og komplett: fem setninger med både temperatur og steketid, som er hennes. Ordet væske i fjerde setning er ikke forklart. Kaffen er den eneste væska i ingredienslista, så den er det nærliggende å lese det som; hun sier det ikke selv. Lesninga av ordet er dessuten usikker (væske eller veske) og står til kontroll i boka. Hun oppgir ingen form og ingen formstørrelse. Antall stykker er vårt anslag, regnet ut fra deigvekta på rundt 700 g og at kaka står 45 minutter på 180 grader. Anslaget på samla tid er også vårt; steketida i det er hennes. Lista veksler mellom hvetemel og mjøl og mellom margarin og smør; begge ordparene står i blekket og er ikke rettet. Transkripsjonen ber om kontroll av 175, 230 og 45, fordi femtallene står bare.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige391 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Kaffekake

«Kaffekake» er ikke oppslagsord i Bokmålsordboka.1 I kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) gir Nasjonalbibliotekets innholdssøk to treff på ordet, begge med stor forbokstav.2

Kaffen står i mengdelista som væske: 1 dl sterk kaffe.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Krydderlinja gir et valg: «1 ts. nelikk (el. allehånde)». Store norske leksikon skriver at allehånde er ett enkelt krydder som noen ganger feilaktig blir beskrevet som en krydderblanding, og at smaken minner om flere andre krydder, blant dem kryddernellik, pepper, kanel og muskat.3

Hevemiddelet er 2 ts. bakepulver. Leksikonet skriver at bakepulver er satt sammen av natron, en syrlig ingrediens og litt stivelse, og at syra ligger i pulveret fra produsenten, slik at deigen ikke trenger noe surt tilsatt.4

Kjøkkenet

Framgangsmåten ender i «Stekes i 180° C i 45 min.», med gradtegnet skrevet som en liten ring og C etter. Et slikt tall forutsetter en stekeovn som kan settes. Store norske leksikon skriver at de klassiske elektriske komfyrene hadde tre til fire jernplater og termostatstyrt stekeovn, og at elektriske komfyrer avløste vedkomfyrene mens strømmen nådde norske husholdninger fra tidlig på 1900-tallet og over omtrent et halvt hundreår.5

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.