Mors kokebokHovde 1937
← forrige445 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Seilaks

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 238 i originalboka · morskokebok.no

FiskPålegg
Seilaks, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 238. Klikk for å se den større.
Porsjoner
4
Tid
96 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner4

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.

  • 1 lvann (til laken)Boka skriver «Lake: 1 l vann».
  • ⅔–1 dl (2 ss)røykesyre (til laken)Boka skriver «2 ss k røykesyre». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for røykesyre. Spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl etter håndmålstabellen på side 5, to til tre moderne spiseskjeer, og måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml; to skjeer gir da ⅔–1 dl. Det enslige tegnet «k» foran varenavnet er usikkert.
  • 1–1½ tshummerfarge (til laken)Boka skriver «1-1½ ts hummerfarge». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det, og 1933-tabellen har ingen linje for hummerfarge.

Framgangsmåte

  1. Vask 1–2 seifileter og strø dem godt med salt.
  2. La den ligge i 3 døgn og snu dem av og til.
  3. Skyll dem godt og skjær filetene opp i skiver.
  4. Legges så i lake.
  5. La skivene ligge i lake 1 døgn.
  6. Ta dem opp og legg dem på glass og hell soyaolje over.
  7. Oppbevares kjølig.

Dette er en fiskeoppskrift midt i bakverkssidene. Ingredienslista er de tre linjene hun selv setter under «Lake:». Seifileter, salt og soyaolje står bare i framgangsmåten og er holdt utenfor lista; boka oppgir ingen mengde salt og ingen mengde soyaolje, og den sier ikke hvor store fiskeglass hun regner med. Røykesyra står i spiseskje. Spiseskjeen hennes rommer ⅓–½ dl etter håndmålstabellen på side 5, to til tre moderne spiseskjeer, og måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml, så 2 ss ligger et sted mellom ⅔ og 1 dl, og spennet er stort. Hummerfargen står i teskjeer. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det, og 1933-tabellen har ingen linje for den varen. Røykesyre og hummerfarge har vi ikke funnet i vanlig dagligvarehandel i dag. Jeg foreslår ingen erstatning: røykesyre er et konsentrat jeg ikke kjenner styrken på, og hummerfarge er et fargestoff vi ikke vet sammensetningen av. Funksjonen deres i retten lar seg ikke lese ut av oppskrifta, så her står det åpent. Det enslige tegnet «k» foran «røykesyre» kan være en ansats hun forlot; linja bør ses i den fysiske boka. Hun skriver «den» om filetene i én setning og «dem» i de andre, og det står som i boka. Anslaget på 4 porsjoner er mitt, regnet fra hennes 1–2 seifileter. Tida på 5760 minutter er hennes egne 3 døgn i salt og 1 døgn i lake; arbeidstida kommer i tillegg, og den sier boka ingenting om.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige445 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Seilaks

Oppskrifta gjør sei om til noe som skal likne laks. Store norske leksikon beskriver en eldre måte å legge ned sei på: rødsei, også kalt gammelsalta sei, konservert ved fermentering med lite salt, knyttet til kysten av Helgeland og Salten i Nordland med Helgeland som kjerneområde. Retten var en svært viktig del av kostholdet fram til 1900-tallet og lenger. Dagens rødsei er trolig ganske annerledes enn den opprinnelige: den saltes langt mer, og tarminnholdet blir ofte utelatt.1

Navnet «seilaks» står i trykt kokebok. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i «Seikokeboka» av Elisabeth Johansen, Lise Mangseth og Ingebjørg Moe (Orkana 2011) gir ti treff på ordet, åtte av dem på én og samme side.2

Den gamle kjøkkenvekten

Råvarene

Røykesyre er belagt i husstell-litteraturen. «Slaktestell», utgitt av Landslaget for husstell-lærere ved Anna Kirste (Cappelen 1970, første utgave 1951), har fem treff på ordet i Nasjonalbibliotekets innholdssøk, tre av dem på samme side og ett av dem med store bokstaver.3 Ordet står også i «Reseptekspedisjon» (Universitetsforlaget 1981), en lærebok i serien Apotektekniker, med to treff.4

Fargen sto også i husmorskolenes egne kokebøker. Innholdssøket gir tretten treff fordelt på sju sider i Andrea Engebrethsens «Kokebok til bruk ved Kristiansands kommunale husmorskole» (1947).5 Hovedregelen i Norge var tidligere at matfarger skulle ha naturlig opprinnelse, og kunstige, syntetiske fargestoffer har vært lite brukt her; de er nå vanlige, særlig i kakepynt og godteri, etter at Norge samkjørte regelverket med EU og EØS.6

Kjøkkenet

Et produkt som selges i dag har de samme leddene i samme rekkefølge. Arctic-Fritid fører Kryddos røyksyre og seilaksfarge og oppgir framgangsmåten: tørrsalt beinfri filet i minst to døgn, skyll og tørk, skjær skivene på skrå uten skinn, legg dem ti til elleve timer i en lake av 1 liter vann, 2 gram seilaksfarge og to til tre spiseskjeer røyksyre, og dekk produktet med nøytral olje, soya, på glasset. Forhandleren skriver at røyksyren gir kjøtt- og fiskeprodukt kunstig røyksmak og -farge ved varmebehandling, og at seilaksfargen ikke er den samme som den forbudte hummerfargen; fargen inneholder E110 og E124.7 Hun salter tre døgn og laker ett.

Fisken blir aldri varmebehandlet hos henne. Salt, lake og olje er hele behandlinga, og glasset skal stå kjølig.

Boka om seg selv

Dette er fisk midt i en rekke med søtt bakverk. Oppsettet skiller seg også fra sidene omkring: framgangsmåten løper i full bredde fra øverste linje, og lake-oppskrifta ligger inne i den som tre innrykkede linjer etter ordet «Lake:».

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.